Rapport fra Rikets forkynnere

Nigerianske skoleungdommer blir velsignet for sin trofasthet

APOSTELEN Paulus skrev: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» (Romerne 12: 18) Skoleungdommer i Nigeria som har foreldre som er Jehovas vitner, følger dette rådet selv når de blir forfulgt. Som følge av dette velsigner Jehova dem.

◻ En lærer likte Jehovas vitner svært dårlig. En dag da elevene var samlet til morgensang, kalte han alle dem som var Jehovas vitner, fram og gav dem ordre om å synge nasjonalsangen. De nektet og forklarte at de ønsket å vise Gud udelt hengivenhet. Så tok læreren dem alle sammen med utenfor og gav dem beskjed om å klippe gress. I mellomtiden gikk de andre elevene til klasserommene sine.

Et voksent Jehovas vitne tok med seg et eksemplar av brosjyren Skolen og Jehovas vitner, som han gav læreren. Samtidig redegjorde han for vitnenes nøytrale standpunkt. Men læreren nektet å drøfte saken eller ta imot brosjyren. I stedet sørget han omgående for at avstraffelsen av barna ble skjerpet.

De unge vitnene fortsatte å utholde straffen og klipte gress selv når læreren ikke var til stede. En dag gjemte læreren seg og iakttok dem uten at de visste om det, mens de fortsatte å arbeide og synge Rikets sanger. Det gjorde så dypt inntrykk på ham at han sendte dem tilbake til sine respektive klasser og uttrykte forbløffelse over den holdningen de la for dagen. Hva resulterte dette i? Læreren har nå et bibelstudium med Jehovas vitner.

Disse skoleungdommene ble virkelig velsignet for sin trofasthet mot Jehova og hans prinsipper. — Ordspråkene 10: 22.

◻ Ruth og hennes venner ble også velsignet for sin trofasthet mot Jehovas bud om ikke å være «en del av verden». (Johannes 17: 16) Ruth, som er 18 år, begynte som pioner da hun var 12. Hun og andre vitner møtte motstand fra skolens lærere fordi de nektet å synge nasjonalsangen. En av lærerne bad om å få snakke med hennes foreldre. Da de hadde gitt ham en forklaring ved hjelp av skolebrosjyren, var han fornøyd og gjorde det ikke lenger vanskelig for elevene.

En dag var det imidlertid en lærer fra India som hånte og straffet en av jentene foran hele klassen da hun ikke sang med på nasjonalsangen. Hun forsvarte modig sin tro, og læreren tok henne med til skolens rektor. Da de kom dit, oppdaget det unge vitnet at undervisningsinspektøren også var der. Til hennes store overraskelse begynte rektoren og undervisningsinspektøren å le. Rektoren snudde seg mot læreren og sa: «Ikke bekymre deg om disse jentene. Om du så dreper dem, vil de heller dø enn å synge nasjonalsangen. Har du ikke hørt om dem?» Rektoren og undervisningsinspektøren snakket så om Jehovas vitners tro og mot. Rektoren sa til jenta at hun var lei for det pinlige opptrinnet. Så tilføyde hun: «Fortsett med dine trosgjerninger. Jeg beundrer din religion og ditt modige standpunkt både her på skolen og utenfor.» Senere bad den læreren som var blitt motsagt, vitnet om unnskyldning og sa at hun nå forstod det nøytrale standpunktet Jehovas vitner inntar.

Disse barna fulgte eksemplet til de tre hebreerne, som ikke ville bryte sin ulastelighet overfor Gud ved å bøye seg for en billedstøtte, og også eksemplet til Daniel, som nektet å slutte med å be til Jehova. Disse mennene ble velsignet av Jehova fordi de var trofaste mot Guds rettferdige lover. — Daniel, kapitlene 3 og 6.