Steder i det lovte land

Spis et måltid — spis brød

EN GANG da Jesus og disiplene var i et hus, ’kunne de ikke engang få spist et måltid’ på grunn av folkemengden. (Markus 3: 20) Ved en annen anledning gikk Jesus inn i huset til en fariseer «for å spise et måltid». (Lukas 14: 1) Hva slags måltid tenker du på?

Fortidens israelitter ville sannsynligvis ha tenkt på brød, for det hebraiske og det greske uttrykket for «spise et måltid» betydde bokstavelig «spise brød». Dette er forståelig, ettersom brød som var laget av hvete eller bygg, var en viktig del av kostholdet.

Det er mange i dag som tenker på de hebraiske patriarkene som gjetere og på Jesu disipler som fiskere. Noen av dem hadde jo også dette som levevei, men slett ikke alle. For mange var hvete helt sentralt. Slik var det åpenbart med Isak og Jakob i perioder, noe vi forstår av 1. Mosebok 26: 12; 27: 37 og 37: 7. Siden jordbruk var en hovednæring i Galilea på Jesu tid, kan da noen av dem som ble apostler, ha vært hvetebønder?

Muligheten er til stede, for hveteavl var utbredt i det lovte land og blir ofte omtalt i Bibelen. (5. Mosebok 8: 7—9; 1. Samuelsbok 6: 13) Hvordan foregikk dette?

Etter at det tidlige regnet i oktober og november hadde bløtt opp jorden, kunne hvetebonden pløye og så. Regnet som kom senere, fikk avlingen til å vokse, og i april og mai — før sommervarmen kom — ble kornet modent og gyllenbrunt. Hvetehøsten var så godt kjent at den ble brukt for å angi årstiden. (1. Mosebok 30: 14; Dommerne 15: 1) Kan du finne ut hvilken tid på året bildet til venstre er tatt?a Og på hvilken årstid var det at Jesu disipler plukket rå kjerner? — Matteus 12: 1.

Hvetehøsten betydde mye arbeid for bøndene. Høstfolkene skar stråene med sigd og bandt nek, slik du ser nedenfor. Noen strå kunne nok bli oversett eller falle på bakken — derfor kunne Rut sanke aks. (Rut 2: 2, 7, 23; Markus 4: 28, 29) Nekene ble så fraktet til en treskeplass, lik den Aravna eide. Hva ble gjort der? Bibelen nevner «treskesledene og åket på oksene». (2. Samuelsbok 24: 18—22; 1. Krønikebok 21: 23) Nekene ble spredt utover et flatt område med steingrunn eller hard jord. En okse eller et annet dyr gikk rundt og rundt og tråkket på hveten. Dyret trakk kanskje en slede av tre som hjalp til med å skille kornet fra halmen. — Jesaja 41: 15.

Så var kornet klart til rensking, og det gjorde man ved å kaste det opp i luften med en skovl eller et greip, slik vi ser ovenfor. (Matteus 3: 12) Bonden kastet kanskje korn om kvelden, når vinden tok agnene (skallet på kjernene) og blåste stråene til siden. Så snart kornet var samlet og siktet for å få bort eventuelle småsteiner, var det klart til lagring, eller man kunne lage den maten som betydde så mye — brød. — Matteus 6: 11.

Hvis du var en husmor som hadde denne oppgaven, ville du hver dag bruke morter og støter for å male kornet til mel, kanskje en type grovt hvetemel. Du kunne også male «fint mel», slik som det Sara brukte for å bake «runde kaker» til de materialiserte englene, eller som det israelittene brukte i grødeofrene til Jehova. (1. Mosebok 18: 6, NW; 2. Mosebok 29: 2, NW; 3. Mosebok 2: 1—5, NW; 4. Mosebok 28: 12, NW) Sara blandet hvetemelet med vann og laget en deig av det.

Nedenfor ser du noen deigleiver og et flatt, tynt brød som skal til å bli stekt. Disse store, runde kakene kunne bli bakt på baksteheller av stein eller jern, slik denne kvinnen gjør. Hjelper dette deg til å se for deg hva Sara deretter gjorde for englene som var på besøk, og hva Lots familie gjorde en tid senere? Vi leser: «[Englene] tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et måltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.» — 1. Mosebok 19: 3.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 24]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 24]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 25]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 25]

Garo Nalbandian