Spørsmål fra leserne

Blir Moses omtalt som ’Kristus’ i Hebreerne 11: 26, eller var han snarere et forbilde på Jesus Kristus?

I sin drøftelse av den tro Moses hadde, skrev apostelen Paulus at Moses «anså Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter; for han så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen». (Hebreerne 11: 26) Det ser ut til at Paulus på en måte anvender uttrykket ’Kristus’, eller den salvede, på Moses.

Moses var riktignok på forskjellige måter et forbilde på den Messias som skulle komme. Moses var selv profet, men han forutsa at det skulle komme en større profet som var ’som ham’. Mange jøder forstod at Jesus var «Profeten», noe også hans etterfølgere bekreftet. (5. Mosebok 18: 15—19; Johannes 1: 21; 5: 46; 6: 14; 7: 40; Apostlenes gjerninger 3: 22, 23; 7: 37) Moses var også mellommann for Lovpakten, men Jesus fikk «en mer fortreffelig offentlig tjeneste» som «mellommann for en tilsvarende bedre pakt», den herlige nye pakt. (Hebreerne 8: 6; 9: 15; 12: 24; Galaterne 3: 19; 1. Timoteus 2: 5) Det kan derfor sies at Moses i visse henseender er et forbilde på den Messias som skulle komme.

Det ser imidlertid ikke ut til at det er det som først og fremst er grunnbetydningen av Hebreerne 11: 26. Det er ingenting som tyder på at Moses kjente til detaljer vedrørende Messias, eller at han var klar over at det han selv gjennomgikk i Egypt, skulle tjene som et forbilde på det Messias senere skulle gjennomgå.

Noen har derfor antydet at Paulus’ ord i Hebreerne 11: 26 hadde en lignende betydning som hans uttalelse om at de kristne gjennomgikk ’lidelser for Kristus’. (2. Korinter 1: 5) Salvede kristne visste at Jesus Kristus hadde lidd, og at de, hvis de ’led sammen med ham, også skulle bli herliggjort sammen med ham’ i himmelen. Men Moses visste ikke noe om hvilke lidelser den kommende Messias skulle gjennomgå. Og Moses hadde heller ikke et himmelsk håp. — Romerne 8: 17; Kolosserne 1: 24.

Det finnes en enklere forståelse av i hvilken forstand Moses «anså Kristi vanære for en større rikdom».

Da Paulus skrev ordet «Kristi» i Hebreerne 11: 26, brukte han det greske ordet Khri·stouʹ, som tilsvarer det hebraiske ordet Ma·shiʹach, eller Messias. Både «Messias» og «Kristus» betyr «den salvede». Paulus skrev altså om at Moses ’anså den salvedes vanære som en større rikdom’. Kunne Moses selv bli kalt en «salvet»?

Ja, i bibelsk tid kunne en person bli innsatt i et spesielt embete ved at det ble helt olje på hodet hans. «Samuel tok en krukke med olje og helte oljen ut over [Sauls hode].» «Samuel [tok] oljehornet og salvet [David] der han stod blant brødrene sine. Fra den dagen kom [Jehovas] Ånd over David.» (1. Samuelsbok 10: 1; 16: 13; jevnfør 2. Mosebok 30: 25, 30; 3. Mosebok 8: 12; 2. Samuelsbok 22: 51; Salme 133: 2.) Ikke desto mindre blir noen omtalt som «salvet», selv om det ikke er noe som viser at det ble helt bokstavelig olje på dem. Dette gjelder for eksempel profeten Elisja og den syriske kongen Hasael. (1. Kongebok 19: 15, 16; Salme 105: 14, 15; Jesaja 45: 1) En person kunne følgelig være en «salvet», hvis han var blitt utvalgt eller hadde fått et spesielt oppdrag.

I den forstand var Moses selv Guds salvede, og noen bibeloversettelser gjengir til og med uttrykket i Hebreerne 11: 26 med «Guds salvede» eller «den salvede». Jehova hadde gitt Moses i oppdrag å være hans representant og den som skulle føre Israel ut av Egypt. (2. Mosebok 3: 2—12, 15—17) Selv om Moses hadde vokst opp midt i Egypts velstand og prakt, satte han det oppdrag han hadde fått, høyere. Han tok imot det og fullførte det. Derfor kunne Paulus skrive at Moses «anså Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter».