Hvem har Guds gunst?

VI ØNSKER alle å være godt likt av dem vi omgås. For en kristen er ønsket om å oppnå Guds gunst langt sterkere. I Salme 84: 12 blir det sagt om Jehova Gud: «[Jehova] gir nåde og ære. Den som er redelig i sin ferd, nekter han ikke noe godt.» Da Jesus ble født, jublet englene i himmelen og lovte «fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag». — Lukas 2: 14, NO.

Men hvem har Guds velbehag, hvem viser han velvilje? Er Guds normer de samme som menneskers? Nei. På bakgrunn av det som ble drøftet i den foregående artikkelen, skjønner vi at de ikke er det. Ettersom de kristne blir formant til å ’bli etterlignere av Gud’, kan enhver av oss spørre: Er jeg velvillig stemt overfor dem som Gud er velvillig stemt overfor, eller er jeg tilbøyelig til å følge verdslige normer når jeg bedømmer folk? (Efeserne 5: 1) Hvis vi skal oppnå Jehovas gunst og godkjennelse, må vi passe nøye på at vi ser tingene fra hans synsvinkel.

Guds høyere normer

«Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk,» sa apostelen Peter, «men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» Apostelen Paulus viste dessuten at Gud «dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker». (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 17: 26) Det er derfor bare fornuftig å trekke den slutning at i Guds øyne er alle mennesker like, uansett hvilke fysiske trekk de har. Siden dette er tilfellet, vil det ikke være passende at en kristen favoriserer en eller annen bare fordi vedkommende kommer fra et bestemt område, har en bestemt hudfarge eller tilhører en bestemt rase. Han vil derimot gjøre vel i å følge sitt eksempel, Jesus Kristus, som ikke var partisk, noe til og med hans fiender innrømmet. — Matteus 22: 16.

Ordet «overfladisk» brukes av og til for å beskrive noe som er likegyldig eller uten betydning, noe som ikke stikker særlig dypt. Det er akkurat slik det er med hudfargen; den stikker ikke særlig dypt. En persons hudfarge gjenspeiler på ingen måte hans personlighet eller indre egenskaper. Når vi skal velge hvem vi vil omgås, spise sammen med eller håndhilse på, bør vi avgjort ikke først og fremst se på hudfargen. Husk at den piken som var inspirasjonskilden til noe av den vakreste og mest romantiske poesien som noen gang er skrevet, sa om seg selv: «Jeg er sort, men enda vakker, . . . jeg er så mørk, . . . solen har brent min hud.» (Høysangen 1: 5, 6) Verken rase eller hudfarge er passende kriterier for hvem som bør vises velvilje. Det er av mye større betydning hvorvidt en person frykter Gud og øver rettferdighet.

Hvordan ser Gud på det å eie materielle rikdommer? Av alle dem som Gud elsker og viser velvilje, er Jesus Kristus den fremste. Men da Jesus var på jorden, hadde han ’ikke noe sted hvor han kunne hvile sitt hode’. (Matteus 8: 20) Han eide verken hus, åkrer, frukttrær eller dyr. Likevel æret Jehova ham og opphøyde ham til en stilling over alle andre i universet med unntagelse av Gud selv. — Filipperne 2: 9.

Jesus Kristus oppnådde Guds gunst fordi han var rik, ikke på materielle eiendeler, men på gode gjerninger. (Jevnfør 1. Timoteus 6: 17, 18.) Han formante sine etterfølgere: «Slutt med å samle dere skatter på jorden, hvor møll og rust fortærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Samle dere i stedet skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust fortærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler.» (Matteus 6: 19, 20) Så i stedet for å ta spesielt hensyn bare til dem som er rike på denne verdens gods, vil de kristne unnlate å gjøre forskjell på folk på grunnlag av deres verdslige eiendeler. De vil søke omgang med dem som er rike overfor Gud, uansett om disse er rike eller fattige i materiell henseende. Glem aldri at «Gud [har] utvalgt dem som er fattige hva verden angår, til å være rike i tro og arvinger til riket». (Jakob 2: 5) Hvis du bevarer Guds syn på tingene, vil du aldri la deg påvirke av den utbredte tendensen til å favorisere eller prøve å tilfredsstille dem som er materielt rike.

Når det gjelder utdannelse, framgår det tydelig av Bibelen at Gud oppfordrer oss til å søke kunnskap og visdom, og at Jesus Kristus var den største lærer som noen gang har vandret på jorden. (Ordspråkene 4: 7; Matteus 7: 29; Johannes 7: 46) Men det er ikke ved hjelp av verdslig visdom eller utdannelse at en oppnår Guds gunst. Paulus forteller oss tvert imot at «ikke mange vise i kjødelig forstand ble kalt, . . . men Gud utvalgte de dåraktige ting i verden, for at han skulle gjøre de vise til skamme». — 1. Korinter 1: 26, 27.

Gud er velvillig stemt overfor dem som er godt opplært, ikke i verdslige fag som det undervises i på høyere læreanstalter, men i sannhetens ’rene språk’, som finnes i hans Ord, Bibelen. (Sefanja 3: 9, NW) Jehova gir faktisk selv sitt folk i dag opplæring ved hjelp av et undervisningsprogram som når ut til jordens fjerneste ender. Som profeten Jesaja forutsa, reagerer mennesker av alle folkeslag positivt og sier: «Kom, la oss dra opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» I stedet for å forherlige verdslig utdannelse vil de kristne derfor komme sammen med dem som i ord og gjerning viser at de virkelig er mennesker som er «opplært av [Jehova]». Fordi de gjør dette, vil de få nyte den ’store fred’ som Jehova gir. — Jesaja 2: 3; 54: 13.

Vi kan oppnå Guds gunst

Ja, Guds normer for å vise andre velvilje er annerledes enn menneskers. Ikke desto mindre må vi anstrenge oss for å la oss lede av ham hvis vi ønsker å oppnå hans gunst. Det betyr at vi må lære å betrakte andre fra Guds synsvinkel og ikke vurdere dem ut fra menneskelige normer, som kan være påvirket av selviskhet og fordommer. Hvordan kan vi gjøre dette?

Jehova Gud gransker en persons hjerte og er velvillig stemt overfor dem som legger for dagen slike egenskaper som kjærlighet, godhet, vennlighet og langmodighet. Det samme bør vi gjøre. (1. Samuelsbok 16: 7; Galaterne 5: 22, 23) Vi må se på det indre menneske, i den grad vi mennesker kan det, og ikke på hans hudfarge eller etniske bakgrunn. I stedet for å søke omgang med dem som er rike på materielle ting, gjør vi vel i å huske Guds syn på rikdom og å strebe etter «å være rike på gode gjerninger, å være gavmilde, rede til å dele med andre». (1. Timoteus 6: 18) For å oppnå Guds gunst må vi fortsette å søke nøyaktig kunnskap om Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, og vi må bli godt opplært i sannhetens rene språk. (Johannes 17: 3, 17) Når vi gjør dette, kommer også vi til å være blant dem som oppnår Guds gunst.