Utdanningen ved Gilead sprer velsignelse verden over
EN UTDANNELSE i denne gamle verden har bare begrenset verdi. En slik utdannelse er hovedsakelig bygd på menneskelige ideer istedenfor på Guds sannhet og kan derfor ikke overbringe den virkelige meningen med livet. Men Gilead-skolen er annerledes. Under avslutningshøytideligheten for den 93. Gilead-klassen framhevet Theodore Jaracz, et medlem av det styrende råd, i sine innledende bemerkninger at denne skolen gir en utdannelse med et sant innhold. Som Salme 119: 160 sier det: «Summen av [Guds] ord er sannhet.» De nesten 6000 tilhørerne lyttet derfor med stor begeistring til avslutningsprogrammet den 13. september 1992.
Den første talen på formiddagens program ble holdt av Lon Schilling i utvalget ved Watchtower Farms og hadde temaet «Fortsett å seire over verden og dens hersker». Bror Schilling fokuserte på Åpenbaringen 12: 11 og pekte på at dette verset viser tre måter vi kan seire på: (1) ved Lammets blod, (2) ved å forkynne og (3) ved å ha en selvoppofrende ånd. Han minnet elevene om at mange av Jehovas tjenere har lagt en slik ånd for dagen, og at de til og med har vært villig til å gå i døden for å bevare sin lojalitet og ulastelighet.
John E. Barr i det styrende råd talte over temaet «Vokt det gode som er dere betrodd». Med sitt karakteristiske, varme tonefall sammenlignet han den gjensidige tilliten mellom Jehova og hans tjenere med den tilliten som utvikles i et godt ekteskap. Han brukte punkter fra 2. Timoteus 1: 12, 13 og oppfordret elevene til å vokte det som er dem betrodd, ved å holde seg nær til «det mønster av sunne ord» som finnes i Bibelen. Han understreket betydningen av å gjøre personlig studium til en viktig del av den daglige timeplanen, og han formante elevene vennlig til aldri å la sine kommentarer på møtene bli mekaniske, men til alltid å gjøre dem meningsfylte.
William Van De Wall, et medlem av tjenesteavdelingens utvalg, holdt den neste talen, «Vis kjærlig omtanke for sauelignende mennesker». Han spurte elevene hvilke egenskaper de ville se etter hos en eventuell familielege, og oppfordret dem til å framelske den samme empati, medfølelse og barmhjertighet som de selv ville sette pris på.
Daniel Sydlik i det styrende råd talte begeistret over temaet «Alt er mulig for Gud». Han minnet elevene om at Abraham og Sara hadde ledd til noe som tilsynelatende var umulig, nemlig at de skulle få en sønn på sine gamle dager. Mange av Guds løfter virker fullstendig usannsynlige fra et menneskelig synspunkt; men som engelen sa til Abraham: «Er det noe som er umulig for [Jehova]»? (1. Mosebok 18: 14) Bror Sydlik formante elevene til å vise tro på Guds evne til å gjøre det umulige, og sa at de aldri må vakle eller bli svake i troen, uansett hvilke prøvelser de måtte møte.
Lærerne gir råd
Deretter talte de to lærerne ved Gilead-skolen. Først talte Jack D. Redford over temaet «Skap dere et godt navn hos Gud». Om et navn blir godt eller dårlig, er avhengig av den som bærer det, sa han. Han nevnte navn som Adam, Nimrod, Jesabel, Saul og Judas som en kontrast til navn som Noah, Abraham, Rut, Paulus og Timoteus. Hvert navn gir oss et vell av assosiasjoner på grunn av «eierens» livsførsel. Han spurte elevene hva slags navn de vil ha om 10, 100 eller kanskje 1000 år — et navn som forbindes med en som gir opp eller klager, eller et som forbindes med en trofast misjonær? Han rådet dem til å fokusere på løsninger og mål istedenfor på problemer.
«Hvor godt vokter du din tro?» var det tankevekkende emnet som ble behandlet av Ulysses V. Glass. Han sammenlignet en sterk tro med et godt kompass som alltid peker i riktig retning. I en bil kan et kompass bli påvirket av andre magnetfelt foruten jordens magnetfelt, og disse feltene må da nøytraliseres. På samme måte skaper denne gamle verden mange former for påvirkning som kan rokke eller svekke vår tro hvis vi tillater det. Bror Glass advarte elevene mot denne påvirkningen og roste dem samtidig for at de er svært våkne for andres tanker og følelser.
Den siste talen på formiddagsprogrammet ble holdt av Albert D. Schroeder, som er medlem av det styrende råd. Han kom med følgende oppfordring til elevene: «Bevar misjonærånden.» Han roste dem for at de legger den samme misjonærånd for dagen som den første klassen gjorde i 1943, da han tjente som sekretær ved skolen. Han framhevet at de er forkynnere som av natur er interessert i mennesker, og som lar seg lede av Guds ånd. Han oppfordret dem til å fortsette å framelske en slik ånd ved å bruke New World Translation fullt ut i sitt personlige studium. Som et eksempel på dette avsluttet han med en vers-for-vers-drøftelse av Salme 24.
Så skulle Gilead-elevene bli nye Gilead-misjonærer. De fikk overrakt sine vitnemål etter hvert som det ble lest opp hvilket misjonærdistrikt de var blitt tildelt, til stor applaus fra forsamlingen.
Calvin Chyke, som er medlem av trykkeriutvalget, ledet Vakttårn-studiet om ettermiddagen. Så framførte elevene et flott program som viste noe av det de hadde opplevd på feltet under det fem måneder lange kurset, og det ble også vist lysbilder fra noen av de landene de skulle sendes til. Etter dette ble et eldre ektepar intervjuet, og de formidlet noe av den visdom og erfaring de hadde oppnådd gjennom mange år som misjonærer. Ettermiddagens program ble avsluttet med et aktuelt skuespill som het «Bli ikke villedet, og hold ikke Gud for narr».
Tilhørerne drog oppmuntret hjem, begeistret over å ha sett hva en utdannelse i Guds sannhet kan utrette, og glade for å vite at denne utdanningen vil fortsette å spre velsignelse verden over. Disse 48 misjonærene reiser nå til sine tildelte distrikter, og de blir fulgt av mange bønner som uttrykker inderlig håp om og tillit til at disse trofaste forkynnerne vil bli til velsignelse for Guds folk der hvor de kommer.
[Ramme på side 19]
Statistikk over klassen:
Antall land elevene kommer fra: 7
Antall land de ble sendt til: 18
Antall elever: 48
Antall ektepar: 24
Gjennomsnittsalder: 32,8
Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 15,3
Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 10,4
[Ramme på side 20]
UTEKSAMINERING VED EN AVDELING AV GILEAD-SKOLEN
Den 21. juni 1992 ble 24 misjonærer uteksaminert fra den fjerde klassen ved Gilead-skolens avdeling i Selters/Taunus i Tyskland. Klassen bestod av 11 ektepar og to enslige søstre. Elevene kom fra sju land, var gjennomsnittlig 32 år gamle, hadde vært døpt i 14 år og hadde 8,5 år bak seg som heltidsforkynnere. Det var over 2000 som overvar avslutningshøytideligheten.
Bror Jaracz åpnet programmet med en drøftelse av Ordspråkene 11: 24, som lyder: «Én strør ut og får likevel mer.» Han sa at elevene skulle bli ’strødd ut’, og at de helt sikkert ville ’få mer’ — de ville få erfare vekst.
Det ble holdt oppmuntrende bibelske taler av Richard Kelsey, som er koordinator for utvalget ved det tyske avdelingskontoret; Wolfgang Gruppe i tjenesteavdelingen; Werner Rudtke og Edmund Anstadt, som også er medlemmer av utvalget ved avdelingskontoret; de to lærerne, Dietrich Förster og Lothar Kämmer. Albert Schroeder i det styrende råd holdt det interessante hovedforedraget med temaet «Fortsett å lete etter åndelige perler». Programmets høydepunkt var utdelingen av elevenes misjonæroppdrag i 11 land i Afrika, Mellom-Amerika og Øst-Europa. Etterpå leste en av misjonærene opp et brev fra klassen til det styrende råd, hvor klassen gav uttrykk for dyp verdsettelse.
[Bilde på side 18]
Den 93. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead
På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.
(1) C. Hitesman; P. West; D. Evans; M. Hipps; N. Simonelli; S. Wood; M. Corkle; C. Flores; J. Thomas. (2) M. Jones; J. Nissinen; M. Sponenberg; K. Zachary; G. Ravn; M. Backman; A. Wettergren; D. Evans; R. Flores; G. Caporale. (3) N. Simonelli; M. Rechsteiner; M. Rechsteiner; L. Ruiz-Esparza; B. Gerbig; C. Simpson; C. Zanewich; B. Zachary; L. Ricketts. (4) J. Simpson; J. Backman; G. Corkle; M. Gerbig; B. Ricketts; L. Bagger-Hansen; A. Jones; K. Zanewich; J. Ravn; C. Hipps. (5) S. Sponenberg; A. Hitesman; L. Caporale; S. Ruiz-Esparza; R. Thomas; B. Bagger-Hansen; M. Wood; M. West; C. Wettergren; E. Nissinen.