Spørsmål fra leserne

Betyr Matteus 28: 17 at noen apostler fortsatte å tvile lenge etter at den oppstandne Jesus hadde vist seg for dem?

Nei, vi trenger ikke å trekke en slik konklusjon på bakgrunn av det som sies i Matteus 28: 16, 17: «De elleve disiplene drog til Galilea, til det fjellet som Jesus hadde truffet avtale med dem om, og da de så ham, bøyde de seg ærbødig, men noen tvilte.»

God tid i forveien forsøkte Jesus å hjelpe disiplene til å forstå «at han måtte dra til Jerusalem og bli utsatt for mange lidelser av de eldste og overprestene og de skriftlærde og bli drept og bli oppreist på den tredje dag». (Matteus 16: 21) Ikke desto mindre ble disiplene skuffet og forvirret da han ble arrestert og henrettet. Det ser ut til at hans oppstandelse må ha kommet som en overraskelse. Og da han viste seg for dem i et menneskelig legeme, var det til å begynne med noen som «fortsatt ikke trodde for bare glede». (Lukas 24: 36—41) De anledningene da Jesus viste seg etter sin oppstandelse, hjalp likevel hans nærmeste etterfølgere til å godta den kjensgjerning at han hadde oppstått; selv apostelen Tomas ble overbevist om at Jesus var blitt oppreist. — Johannes 20: 24—29.

Etter dette drog de 11 trofaste apostlene «til Galilea». (Matteus 28: 16; Johannes 21: 1) Mens de var der, viste Jesus seg «for mer enn fem hundre brødre på én gang». (1. Korinter 15: 6) Det er i denne sammenheng at Matteus 28: 17 nevner at «noen tvilte». De som fremdeles tvilte, kan derfor godt ha vært noen av disse 500 etterfølgerne.

Legg merke til den interessante kommentaren som C. T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president, kom med i denne forbindelse:

«Vi kan ikke med rimelighet gå ut fra at de som tvilte, var noen av de elleve apostlene, for de var fullstendig tilfreds og grundig overbevist og hadde tidligere gitt uttrykk for dette. Vi tror at de som tvilte, må ha vært noen av de ’fem hundre brødre’ som var til stede ved dette på forhånd avtalte møtet, og som ikke tidligere hadde vært sammen med ham etter hans oppstandelse. Det vil være rimelig å gå ut fra at noen av disse var mye svakere i troen enn apostlene og de spesielle vennene som han allerede hadde samtalt med. Uttalelsen ’noen tvilte’ er et vitnesbyrd om den likeframme måten som evangelieberetningen er skrevet på. Den viser også at Herrens etterfølgere ikke var lettroende, men snarere tilbøyelige til å vurdere det foreliggende bevismaterialet. Og den nidkjærhet, energi og selvoppofrende ånd som de som trodde, senere la for dagen, utgjør et overveldende vitnesbyrd om hvor oppriktige de var i sin overbevisning med hensyn til vår Herres oppstandelse, som både de og vi anser for å være selve hjørnesteinen i vår tro på ham. Hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er vår tro unyttig, og vi er fortsatt i våre synder. — 1. Kor. 15: 17.» — Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence, 1. mai 1901, side 152.

Vi kan for øvrig legge merke til at den måten Matteus omtaler dette på, utgjør et vitnesbyrd om Bibelens pålitelighet og ærlighet. Hvis en person diktet opp en fortelling, ville han ha en tendens til å komme med detaljer som skulle gjøre den historien han hadde funnet på, troverdig; antagelig ville han synes at detaljer som var utelatt, eller tilsynelatende hull i beretningen ville bidra til å skape tvil om dens sannferdighet. Hvordan forholdt det seg med Matteus?

Han følte seg ikke forpliktet til å gi en detaljert begrunnelse for sin kommentar om at «noen tvilte». Markus, Lukas og Johannes nevner ikke noe om dette i sine beretninger, så isolert sett kan det virke som om Matteus’ kommentar gjelder de 11 apostlene, som han var en av. Matteus kom imidlertid med denne korte kommentaren uten å gi noen nærmere forklaring. Cirka 14 år senere skrev apostelen Paulus det første brevet til korinterne. På bakgrunn av den opplysningen han kom med i 1. Korinter 15: 6, er det nærliggende å trekke den slutning at de som tvilte, ikke var apostler, men disipler i Galilea som Jesus ennå ikke hadde vist seg for. Matteus’ kommentar om at «noen tvilte», lyder således troverdig; den harmonerer med inntrykket av en ærlig skribent som presenterer en sannferdig beretning uten å forsøke å forklare alt i minste detalj.