Spørsmål fra leserne

Hvilket ansvar har de kristne for å prøve å begrense forurensningen av miljøet — jordsmonnet, havet og luften?

Som Jehovas vitner er vi svært opptatt av de mange økologiske problemene som nå rammer vårt hjem, jorden. Vi forstår bedre enn de fleste at jorden ble skapt for at den skulle være et rent og sunt hjem for en fullkommen menneskelig familie. (1. Mosebok 1: 31; 2: 15—17; Jesaja 45: 18, EN) Vi har også Guds forsikring om at han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Det er derfor riktig å gjøre seg likevektige, rimelige anstrengelser for å unngå å bidra unødig til den ødeleggelsen menneskene nå utsetter jorden for. Men legg merke til ordet ’rimelig’. Det er også bibelsk belegg for å vokte seg for å la miljøspørsmål og miljøvern bli det vi vier størst oppmerksomhet.

Det er helt normalt at menneskene produserer avfallsstoffer. Det blir for eksempel vanligvis avfall av at man dyrker, foredler og spiser matvarer, selv om mye av det nok er biologisk nedbrytbart. (Salme 1: 4; Lukas 3: 17) Da Jesus stekte fisk som han serverte disiplene, ble det sannsynligvis noe røyk og aske av det, og også noe avfall i form av fiskeben. (Johannes 21: 9—13) Men kretsløpene i naturen er bygd opp slik at de tar seg av dette.

Guds folk bør ikke glemme spørsmål som har med miljøvern å gjøre. Jehova krevde at hans folk i fortiden skulle ta skritt for å kvitte seg med avføringen, noe som hadde betydning både for miljøet og for hygienen. (5. Mosebok 23: 9—14) Og ettersom vi vet hvordan han betrakter dem som ødelegger jorden, bør vi så visst ikke overse noe vi kan gjøre for å holde miljøet rent. Vi kan for eksempel kvitte oss med avfall, og spesielt med giftige stoffer, på en behørig måte. Vi støtter samvittighetsfullt opp om resirkuleringstiltak, særlig når de er iverksatt av myndighetene. (Romerne 13: 1, 5) Og noen finner tilfredshet i å ta ytterligere skritt ved for eksempel å velge biologisk nedbrytbare produkter i stedet for slike produkter som vil bidra til at avfallshaugene på land og på havbunnen vokser.

Hvor langt en kristen vil gå når det gjelder dette, er imidlertid opp til ham selv, med mindre loven inneholder bestemte krav. Det går klart fram av nyhetene at ufullkomne mennesker lett går i den snaren å gå til ytterligheter. Jesu råd er virkelig aktuelt: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt . . . Hvorfor ser du da på strået i din brors øye, men tenker ikke på bjelken i ditt eget øye?» (Matteus 7: 1, 3) Hvis vi husker dette, vil det hjelpe oss til ikke å overse andre viktige faktorer.

Profeten Jeremia skrev: «[Jehova], jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Fordi dette prinsippet er blitt ignorert, står menneskene nå overfor ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre,’ slik 2. Timoteus 3: 1—5 sier. Og det som Gud har latt nedskrive i Åpenbaringen 11: 18, viser at menneskelige anstrengelser for å befri jorden for de største miljøproblemene, deriblant forurensningen, ikke vil føre fram. Menneskene oppnår kanskje en viss framgang på enkelte områder, men problemene kan ikke bli løst for godt uten at Gud griper inn.

Derfor konsentrerer vi våre anstrengelser og ressurser om Guds løsning i stedet for å forsøke å bøte på overfladiske symptomer. På den måten følger vi Jesu eksempel, for han brukte størstedelen av den tiden han tjente på jorden, til å «vitne om sannheten». (Johannes 18: 37) I stedet for å gi verden mat eller bøte på omfattende samfunnsmessige onder — som i dag omfatter forurensningen — pekte Jesus på den fullstendige løsningen på de problemene som hjemsøker menneskeheten. — Johannes 6: 10—15; 18: 36.

Vår kjærlighet til andre får oss til å unngå å forurense jordsmonnet, atmosfæren og drikkevannet unødig, men samtidig fortsetter vi å vitne om sannheten. Dette innebærer at vi lærer mennesker å anvende Bibelens sannhet, slik at de unngår å ødelegge kroppen sin med tobakk, for mye alkohol eller skadelige narkotiske stoffer. Millioner av mennesker er blitt nye disipler og har lært å være renslige og å ta hensyn til andre. Forkynnelsesarbeidet har således hatt en andel i å begrense problemet med forurensning i vår tid. Noe som imidlertid er av større betydning, er at de kristne anstrenger seg for å forandre sin personlighet og sine vaner nå, slik at de vil passe til å bo på den rene, paradisiske jord, som Gud snart kommer til å skape for sine sanne tilbedere.