Hvor pålitelige er Bibelens forutsigelser?
DET finnes et vell av historiebøker i dag. Disse beretningene om det som skjedde i fortiden, er ofte svært spennende. Mens vi leser dem, forestiller vi oss kanskje at vi selv var til stede på den tiden da begivenhetene fant sted. Når bøkenes tause sider gir fantasien næring, kan mennesker, steder og begivenheter virke svært livaktige.
Bibelen er en slik bok — en bok full av spennende historiske beretninger. Når vi leser i den, kan vi bli kjent med slike menn og kvinner som Abraham, hans hustru Sara, kong David, dronning Ester og den store Lærer, Jesus Kristus. Vi kan på en måte vandre sammen med dem, høre det de sa, og se det de så. Mange betrakter imidlertid Bibelen som noe langt mer enn en historiebok. De tror at den inneholder det som er blitt kalt historie skrevet på forhånd. Hvorfor? Fordi Bibelen er full av forutsigelser, eller profetier.
Men hvor pålitelige er Bibelens forutsigelser? Hvis Bibelens profetier om tidligere begivenheter er gått i oppfyllelse, bør vi ikke da vente at dens forutsigelser om framtidige begivenheter vil bli oppfylt? La oss nå undersøke noen eksempler for å se om Bibelens forutsigelser er pålitelige.
Israel og Assyria på verdens skueplass
Guds profet Jesaja, som begynte å profetere omkring år 778 f.v.t., forutsa: «Under fot skal den tråkkes, den stolte krans om Efraims [Israels] drukne menn. Med de visnende blomster, Efraims herlige pryd, på høyden over den fruktbare dalen, skal det gå som med en sommerfiken som er moden før høsten: Når noen ser den, sluker han den så snart han har den i hånden.» (Jesaja 28: 3, 4) Slik det var forutsagt, var Israels hovedstad, Samaria, i midten av det åttende århundre før vår tidsregning blitt som en moden fiken som var klar til å bli plukket og slukt av Assyrias militære styrker. Det var akkurat det som skjedde da Samaria ble inntatt av assyrerne i 740 f.v.t. — 2. Kongebok 17: 6, 13, 18.
Med tiden ble det Assyrias tur til å gjøre seg bemerket i verdenshistorien. Hovedstaden, Ninive, var så beryktet for sin grusomme behandling av fanger at den ble kalt «den blodige byen». (Nahum 3: 1) Jehova Gud hadde selv kunngjort Ninives ødeleggelse. Gud sa for eksempel gjennom profeten Nahum: «Se, jeg skal komme over deg . . . Jeg . . . vanærer deg og stiller deg til skue. Alle som ser deg, skal rømme fra deg og si: ’Ninive er herjet.’» (Nahum 3: 5—7) Sefanja forutsa også at Assyria skulle bli ødelagt, og at Ninive skulle bli til ødemark. (Sefanja 2: 13—15) Disse profetiene ble oppfylt i 632 f.v.t., da babylonerkongen Nabopolassars og mederkongen Kyaxares’ samlede styrker overraskende plyndret og utslettet Ninive — så grundig at selv byens beliggenhet forble ukjent i over 2000 år. Deretter var det det babylonske verdensrike som trådte fram på verdens skueplass.
Babylons ødeleggelse forutsagt
Bibelen forutsa at det babylonske verdensrike skulle bli omstyrtet, og forutsa hvordan dets hovedstad, Babylon, skulle falle. Nesten 200 år i forveien advarte profeten Jesaja om at elven Eufrat skulle tørke ut. Den løp gjennom Babylon, og portene langs elven var en viktig del av byens forsvar. Ifølge profetien skulle seierherrens navn være Kyros, og Babylons porter skulle ikke være stengt for angriperne. (Jesaja 44: 27 til 45: 7) I henhold til dette sørget Gud for at Babylons porter langs Eufrat stod åpne under en fest den natten da Kyros den stores styrker gikk til angrep. Gjennom elveleiet kom de seg således uten vanskeligheter inn i Babylon og inntok byen.
Historieskriveren Herodot skrev: «Kyros . . . oppstilte sin hær, dels der hvor elven [Eufrat] flyter inn i byen [Babylon] og dels der hvor den flyter ut igjen, og befalte sine folk at når de så at vannet i elveleiet ble lavt nok, da skulle de rykke inn i byen denne vei. . . . Han førte elven ved en kanal inn i sumpsjøen og gjorde på den måten det gamle elveleie grunt, da jo elven fikk en annen retning. Da som en følge av dette vannet var sunket såpass at det bare rakk en mann opp på låret, trengte perserne som jo var oppstilt med dette for øye, inn i Babylon gjennom elveleiet. . . . da de ytre deler av byen ble erobret, merket ikke engang de som bor midt i byen at det var ute med dem; men da de nettopp feiret en fest, drev de på med å danse og hygge seg — helt til de på brutaleste måte ble gjort klar over situasjonen.» — Herodots historie, oversatt til norsk av Henning Mørland.
Den samme natten advarte Guds profet Daniel Babylons hersker om den forestående katastrofen. (Daniel, kapittel 5) Et svekket Babylon eksisterte i noen hundre år etterpå. Det var for eksempel der apostelen Peter skrev sitt første inspirerte brev i det første århundre. (1. Peter 5: 13) Men Jesajas profeti hadde sagt: «Med Babel . . . skal det gå som den gang Gud gjorde ende på Sodoma og Gomorra. Aldri skal byen bygges mer.» Gud hadde også sagt: «Jeg vil utslette Babels ettermæle og alt som er igjen i byen, både barn og etterkommere.» (Jesaja 13: 19—22; 14: 22) Som forutsagt ble Babylon etter hvert en ruinhaug. En mulig gjenoppbygging av den gamle byen kan kanskje tiltrekke turister, men den kommer fremdeles til å være uten «barn og etterkommere».
Daniel — Jehovas profet som befant seg i Babylon da byen falt — hadde et syn av de seirende mederne og perserne. Han så en tohornet vær og en geitebukk som hadde et stort horn i skallen. Geitebukken angrep væren, kastet den til jorden og brakk begge hornene på den. Deretter ble geitebukkens store horn brukket av, og det vokste opp fire andre horn i stedet. (Daniel 8: 1—8) Som Bibelen forutsa, og som historien har bekreftet, stod den tohornete væren for Medo-Persia. Geitebukken representerte Hellas. Og hva med dens ’store horn’? Dette viste seg å representere Aleksander den store. Da det symbolske store horn ble brukket av, ble det erstattet av fire symbolske horn (eller kongeriker). Som profetien hadde sagt, gikk det slik at etter Aleksanders død tok fire av hans generaler makten — Ptolemaios Lagos i Egypt og Palestina; Selevkos Nikator i Mesopotamia og Syria; Kassander i Makedonia og Hellas; og Lysimachos i Trakia og Lilleasia. — Daniel 8: 20—22.
Forutsigelser om en lys framtid
Bibelens forutsigelser om slike begivenheter som Babylons ødeleggelse og Medo-Persias fall er bare noen få eksempler på de mange bibelske profetiene som er gått i oppfyllelse i tidens løp. Bibelen inneholder også forutsigelser om en lys framtid som skulle få sin oppfyllelse gjennom Messias, Guds Salvede.
Noen forutsigelser om Messias i de hebraiske skrifter ble anvendt på Jesus Kristus av dem som skrev de kristne greske skrifter. Evangelieskribentene pekte for eksempel på at Jesus ble født i Betlehem, slik profeten Mika hadde forutsagt. (Mika 5: 1; Lukas 2: 4—11; Johannes 7: 42) Som en oppfyllelse av Jeremias profeti ble spedbarn drept etter Jesu fødsel. (Jeremia 31: 15; Matteus 2: 16—18) Ordene i Sakarja (9: 9) gikk i oppfyllelse da Kristus kom ridende inn i Jerusalem på et ungt esel. (Johannes 12: 12—15) Og da soldater delte Jesu klær etter hans pælfesting, var dette en oppfyllelse av salmistens ord: «De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» — Salme 22: 19.
Andre forutsigelser om Messias peker fram til en lykkelig tid for menneskeslekten. I et syn fikk Daniel se «en som var lik en menneskesønn», som fikk «herredømme, ære og rike» av Jehova, «den gamle av dager». (Daniel 7: 13, 14) Jesaja sa om det messianske styret til denne himmelske konge, Jesus Kristus: «Hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. [Jehova], Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver.» — Jesaja 9: 6, 7.
Før Messias’ rettferdige styre får fullstendig herredømme, må det inntreffe noe av stor betydning. Også dette ble forutsagt i Bibelen. Salmisten sang om den messianske konge: «Spenn sverdet om livet, du veldige helt . . . Ha lykken med deg! Dra ut til strid for sannhet, mildhet og rett!» (Salme 45: 4, 5) Da denne profetien ble nedskrevet, pekte Bibelen også fram til vår tid: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» — Daniel 2: 44.
Salme 72 gir et forhåndsglimt av forholdene under Messias’ styre. Denne salmen sier for eksempel at «i hans dager skal rettferd gro, og lykke og fred skal råde så lenge månen er til». (Vers 7) Da vil det ikke eksistere noen form for undertrykkelse eller vold. (Vers 14) Ingen skal sulte, for «det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp». (Vers 16, EN) Tenk på det! Du kan glede deg over disse og andre velsignelser i et jordisk paradis når den nåværende tingenes ordning er blitt erstattet av Guds lovte, nye verden. — Lukas 23: 43; 2. Peter 3: 11—13; Åpenbaringen 21: 1—5.
Bibelens forutsigelser fortjener absolutt å bli undersøkt. Så hvorfor ikke be Jehovas vitner om flere opplysninger? En undersøkelse av Bibelens profetier kan hjelpe deg til å se hvor på tidens strøm vi befinner oss. Den kan også fylle ditt hjerte med dyp verdsettelse av Jehova Gud og hans enestående foranstaltninger, som vil være til evig velsignelse for alle som elsker og adlyder ham.
[Bilde på side 5]
Forstår du betydningen av Daniels syn av en geitebukk og en vær?
[Bilde på side 7]
Kommer du til å få oppleve oppfyllelsen av Bibelens forutsigelser om et lykkelig liv på en paradisisk jord?