Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w93 1.9. s. 8–9
  • Gilead — et landområde for modige mennesker

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Gilead — et landområde for modige mennesker
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1993
  • Lignende stoff
  • Gilead
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • Jefta holder sitt løfte til Jehova
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2007
  • Jefta
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • Ammonittene — et folk som gjengjeldte godhet med fiendtlighet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1995
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1993
w93 1.9. s. 8–9

Steder i det lovte land

Gilead — et landområde for modige mennesker

KORT tid før israelittene krysset Jordan-elven og gikk inn i det lovte land, formante Moses dem: «Vær modige og sterke! . . . [Jehova] din Gud går med deg.» — 5. Mosebok 31: 6.

Rubens stamme, Gads stamme og halvparten av Manasse stamme var blant dem som Moses formante. De hadde sett at «Gilead-landet var vel skikket for fedrift», så de hadde spurt om å få bo der. — 4. Mosebok 32: 1—40.

Gilead lå på den andre siden av Jordan, på østsiden. Området omfattet så godt som hele østsiden, fra nordenden av Dødehavet og opp til Galilea-sjøen. Fra Jordan-dalen hevet landet seg til høysletter og åser som var rike på vann. Gilead egnet seg derfor godt til korndyrking og fedrift. Bildet ovenfor gir deg en idé om hvordan litt av Gilead så ut. Men hvorfor snakker vi om det å være modig i forbindelse med et så forholdsvis behagelig sted?

De stammene som valgte å bo i Gilead, gjorde tydeligvis ikke det på grunn av frykt. De gikk jo med på å krysse Jordan for å kjempe mot fiendene i det lovte land. Og da de kom tilbake til Gilead, trengte de også å være modige. Hvorfor? Jo, de befant seg ved grensen, hvor de var utsatt for angrep fra ammonittene i sørøst og fra syrerne i nord. Og angrepet ble de. — Josva 22: 9; Dommerne 10: 7, 8; 1. Samuelsbok 11: 1; 2. Kongebok 8: 28; 9: 14; 10: 32, 33.

Disse angrepene var spesielle anledninger da det var nødvendig å være modig. Etter at Jehova hadde latt ammonittene undertrykke Gilead, angret hans folk og valgte seg «en djerv kriger» til leder hvis far også het Gilead. Denne djerve, eller modige, mannen var Jefta. Han er kjent for et løfte som viste at selv om han var modig, søkte han Guds ledelse og støtte. Jefta lovte at hvis Gud gav ham seier over de undertrykkende ammonittene, skulle den første som kom ut av huset hans for å møte ham, bli ’båret fram som brennoffer’ til Gud.a Den som kom ham i møte, viste seg å være hans eneste barn, hans datter, som senere tjente ved Guds helligdom. Ja, Jefta viste mot, og det gjorde også hans datter, om enn på en annen måte. — Dommerne 11: 1, 4—40.

En kanskje mindre kjent situasjon som krevde mot, oppstod på Sauls tid. Bakgrunnen for det hele var at da Saul ble konge, truet ammonittene med at de skulle stikke ut det høyre øyet på mennene i Jabesj i Gilead. Denne byen kan ha ligget på et tørt elveleie som løp gjennom åsene og ned til Jordan. Saul mønstret raskt en hær for å styrke Jabesj. (1. Samuelsbok 11: 1—11) Med dette i tankene skal vi nå gå helt fram til slutten av Sauls styre og se hvordan noen la mot for dagen.

Du husker kanskje at Saul og tre av sønnene hans døde i en krig med filisterne. Disse fiendene hogg hodet av Saul og hengte triumferende kroppene til Saul og sønnene hans opp på muren i Bet-Sjean. (1. Samuelsbok 31: 1—10; til høyre ser du en ruinhaug i Bet-Sjean.) Dette fikk man høre om i Jabesj, oppi åsene i Gilead på den andre siden av Jordan. Hva kunne folk i Gilead gjøre, stilt overfor en fiende som var så mektig at den kunne beseire Israels konge?

Følg med på kartet når du nå leser om hva som skjedde: «Da . . . drog alle våpenføre menn [alle de tapre mennene, NW] av sted og gikk hele natten. De tok kroppene til Saul og sønnene hans ned fra muren i Bet-Sjean; da de kom til Jabesj, brente de dem der.» (1. Samuelsbok 31: 11, 12) Ja, de foretok et nattlig raid på fiendens befestede sted. Vi kan forstå hvorfor Bibelen sier at de var tapre, eller modige.

Med tiden rev ti av stammene seg løs og dannet det nordlige riket, Israel, og disse stammene innbefattet Gilead. Nasjoner omkring, først syrerne og deretter assyrerne, begynte å overta deler av dette området på østsiden av Jordan. Så til tross for det mot som var blitt lagt for dagen ved tidligere anledninger, måtte befolkningen i Gilead betale en pris for at den befant seg i et grenseland. — 1. Kongebok 22: 1—3; 2. Kongebok 15: 29.

[Fotnote]

a En grundig undersøkelse av beretningen motbeviser påstanden om at Jefta ofret sin datter som menneskeoffer. Se Insight on the Scriptures, bind 2, sidene 27 og 28, eller Hjælp til forståelse af Bibelen, side 564, utgitt av Selskapet Vakttårnet.

[Kart på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

GALILEA-SJØEN

DØDEHAVET

Jordan-elven

Bet-Sjean

Ramot i Gilead

Jabesj

GILEAD

[Rettigheter]

Basert på et kart som Pictorial Archive (Near Eastern History) Est. og Survey of Israel har opphavsretten til

[Bilderettigheter på side 8]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 9]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del