En kristen familie hjelper de eldre

«Støt meg ikke bort i min alderdom, forlat meg ikke når kraften svinner!» — SALME 71: 9.

1. Hvordan blir de eldre behandlet i mange kulturer?

«UNDERSØKELSER som er foretatt, viser at nesten seks av sju (86 prosent) av de eldre som har vært utsatt for overgrep, er blitt mishandlet av sin egen familie,» heter det i den amerikanske avisen The Wall Street Journal. Et amerikansk blad opplyser: «Mishandling av eldre er den foreløpig siste form for mishandling innen familien som mediene har kastet lys over.» (Modern Maturity) Ja, i mange kulturer er de eldre blitt offer for grov mishandling og forsømmelse. Vår tid er virkelig preget av at mange er «egenkjærlige, . . . utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet». — 2. Timoteus 3: 1—3.

2. Hvordan ser Jehova på de eldre ifølge de hebraiske skrifter?

² Det var ikke slik de eldre skulle bli behandlet i det gamle Israel. I Loven het det: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er [Jehova].» I boken med inspirerte visdomsord får vi følgende påbud: «Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!» «Hør på din far, som gav deg livet, og ringeakt ikke din gamle mor!» Moseloven lærte folk å ha respekt og aktelse for gamle av begge kjønn. Det er tydelig at Jehova ønsker at de eldre skal vises ære. — 3. Mosebok 19: 32; Ordspråkene 1: 8; 23: 22.

Omsorg for de eldre i bibelsk tid

3. Hvordan viste Josef medfølelse med sin gamle far?

³ Det var ikke nok å vise respekt i ord. Det måtte også skje i form av hensynsfulle handlinger. Josef viste stor medfølelse med sin gamle far. Han ville at Jakob skulle reise fra Kanaan til Egypt, en strekning på over 300 kilometer. Så Josef sendte Jakob «ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper med korn og brød og mat for faren på reisen». Da Jakob kom til Gosen, ble han møtt av Josef, som «kastet . . . seg om halsen på ham. Han gråt lenge, med armene om farens hals». Josef viste en overveldende hengivenhet for sin far. For et inspirerende eksempel til etterfølgelse når det gjelder det å vise omsorg for de eldre! — 1. Mosebok 45: 23; 46: 5, 29.

4. Hvorfor er Rut et fint eksempel til etterfølgelse?

⁴ Et annet vakkert eksempel til etterfølgelse når det gjelder å vise godhet mot eldre, har vi i Rut. Selv om hun kom fra et hedensk folkeslag, holdt hun seg trofast til sin jødiske svigermor, enken Noʹomi. Hun forlot sitt eget folk og aksepterte at hun kanskje ikke ville finne seg noen ny ektemann. Da Noʹomi bad henne inntrengende om å vende tilbake til sitt eget folk, svarte Rut med noen av de vakreste ordene i Bibelen: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte [Jehova] la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!» (Rut 1: 16, 17) Rut la også gode egenskaper for dagen da hun viste at hun var villig til å gifte seg med den eldre Boas i samsvar med loven om svogerekteskap. — Rut, kapitlene 2 til 4.

5. Hvilke egenskaper viste Jesus i sin måte å behandle folk på?

⁵ Jesus foregikk med et lignende eksempel ved den måten han behandlet folk på. Han var tålmodig, medfølende, vennlig og stimulerende. Han viste personlig interesse for en fattig mann som hadde vært ufør i 38 år og ikke kunne gå, og helbredet ham. Han viste omtanke for enker. (Lukas 7: 11—15; Johannes 5: 1—9) Til og med da han hang på torturpælen og led en smertefull død, tenkte han på sin mor, som kanskje var i 50-årsalderen, og sørget for at hun ville bli tatt hånd om. Jesus var stimulerende selskap for alle, bortsett fra sine hyklerske fiender. Han kunne derfor si: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» — Matteus 9: 36; 11: 28, 29; Johannes 19: 25—27.

Hvem fortjener omtanke?

6. a) Hvem fortjener vår spesielle omsorg? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?

⁶ Siden Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, er så gode eksempler med hensyn til å vise omsorg, er det bare rimelig at innviede kristne etterligner dem. Blant oss har vi eldre brødre og søstre som har slitt og båret tunge byrder i mange år, og som nå har kommet inn i livets høst. Noen av dem er kanskje våre foreldre eller besteforeldre. Tar vi dem som en selvfølge? Er vi nedlatende overfor dem? Eller setter vi oppriktig pris på deres omfattende erfaring og visdom? Det kan nok være at noen av dem kan sette vår tålmodighet på prøve med de særheter og svakheter som ofte følger med alderen. Men spør deg selv: ’Ville jeg ha vært annerledes under lignende forhold?’

7. Hva viser at det er nødvendig å ha empati med eldre mennesker?

⁷ Fra Midtøsten har vi en rørende historie om en liten pikes medfølelse med de eldre. En bestemor hjalp til på kjøkkenet og kom til å slippe taket i en porselenstallerken, slik at den falt ned og ble knust. Hun var fortvilt over at hun var så klønete, og datteren hennes var enda mer irritert. Datteren ropte på sin egen lille datter og sendte henne til butikken for å kjøpe en uknuselig tretallerken til bestemoren. Piken kom tilbake med to tretallerkener. Moren spurte: «Hvorfor kjøpte du to tallerkener?» Barnebarnet svarte forsiktig: «Den ene er til bestemor, og den andre er til deg når du blir gammel.» Ja, i denne verden må vi alle regne med at vi eldes. Ville vi ikke sette pris på å bli behandlet med tålmodighet og vennlighet? — Salme 71: 9.

8, 9. a) Hvordan bør vi behandle de eldre blant oss? b) Hva er det viktig å huske for noen av dem som nylig er blitt kristne?

⁸ Glem aldri at mange av våre eldre brødre og søstre har en langvarig og trofast kristen virksomhet bak seg. De fortjener avgjort at vi hedrer dem og viser dem omtanke, at vi hjelper dem på en vennlig måte og oppmuntrer dem. Vismannen sa som sant er: «Grå hår er en fager krone når de finnes på rettferdighetens vei.» Og de som bærer slike grå hår, bør respekteres enten de er menn eller kvinner. Noen av disse eldre menn og kvinner tjener fremdeles som trofaste pionerer, og mange menn fortsetter å tjene trofast som eldste i menighetene. Noen utfører også en eksemplarisk gjerning som reisende tilsynsmenn. — Ordspråkene 16: 31, NW.

⁹ Paulus gav Timoteus følgende veiledning: «Rett ikke skarp kritikk mot en eldre mann. Tvert imot, appellér til ham som til en far, til yngre menn som til brødre, til eldre kvinner som til mødre, til yngre kvinner som til søstre, i all renhet.» (1. Timoteus 5: 1, 2) De som nylig er kommet inn i den kristne menighet fra en respektløs verden, bør spesielt legge seg Paulus’ ord på hjertet. Disse ordene er basert på kjærlighet. Dere yngre bør ikke ta etter de dårlige holdningene dere kanskje har sett på skolen. Avvis ikke vennlige råd fra eldre Jehovas vitner. (1. Korinter 13: 4—8; Hebreerne 12: 5, 6, 11) Men hvem er det som først og fremst er forpliktet til å hjelpe de eldre som trenger støtte på grunn av sviktende helse eller økonomiske problemer?

Familiens rolle i omsorgen for de eldre

10, 11. a) Hvem bør først og fremst ta seg av de eldre ifølge Bibelen? b) Hvorfor er det ikke alltid lett å ta seg av de eldre?

¹⁰ I den første kristne menighet oppstod det problemer i forbindelse med omsorgen for enker. Hvilke anvisninger gav apostelen Paulus om hvordan deres behov skulle bli dekket? «Ær enker som virkelig er enker. Men hvis en enke har barn eller barnebarn, så la disse først lære å praktisere gudhengivenhet i sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne. Men hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» — 1. Timoteus 5: 3, 4, 8.

¹¹ Når behovene melder seg, bør de som tilhører den nærmeste familie, være de første til å hjelpe de eldre.a På denne måten kan voksne barn vise sin takknemlighet for de årene da deres foreldre strevde for dem og viste dem kjærlighet og omsorg. Dette er kanskje ikke lett. Etter hvert som folk blir eldre, er det naturlig at de setter ned tempoet, og noen mister arbeidsevnen fullstendig. Andre kan bli selvopptatte og krevende, kanskje uten at de selv er klar over det. Men var ikke vi også selvopptatte og krevende i vår spede barndom? Og kom ikke våre foreldre ilende til for å hjelpe oss den gangen? Nå i deres alderdom er det blitt annerledes. Hva er det som da må til? Medfølelse og tålmodighet. — Jevnfør 1. Tessaloniker 2: 7, 8.

12. Hvilke egenskaper trenger de som tar seg av eldre, å legge for dagen overfor dem og alle andre i den kristne menighet?

¹² Apostelen Paulus kom med følgende praktiske råd: «Som Guds utvalgte, hellige og elskede skal dere derfor ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre. Men foruten alt dette skal dere ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» Når vi bør vise en slik medfølelse og kjærlighet i menigheten, hvor mye mer bør vi ikke da gjøre det i familien! — Kolosserne 3: 12—14.

13. Hvem foruten gamle foreldre eller besteforeldre kan trenge hjelp?

¹³ Noen ganger er det kanskje ikke bare ens foreldre eller besteforeldre som trenger slik hjelp, men også andre eldre slektninger. Noen eldre som ikke har barn, har tjent trofast i mange år i misjonærtjenesten, i område- og kretstjenesten og andre former for heltidstjeneste. De har virkelig satt Riket på førsteplassen livet igjennom. (Matteus 6: 33) Ville det ikke da være på sin plass å gi uttrykk for en kjærlig ånd overfor dem? Selskapet Vakttårnet tar seg av de eldre medlemmene av Betel-familien på en måte som er et godt eksempel for oss. Ved hovedkontoret i Brooklyn og en rekke av Selskapets avdelingskontorer er det flere eldre brødre og søstre som får daglig pleie av kvalifiserte medlemmer av familien som er satt til denne oppgaven. De tar seg av disse eldre med glede, som om det skulle vært deres egne foreldre eller besteforeldre. Samtidig lærer de også mye av de eldres erfaring. — Ordspråkene 22: 17.

Menighetens rolle i omsorgsarbeidet

14. Hvilke tiltak ble truffet for de eldre i den første kristne menighet?

¹⁴ Mange land har i vår tid pensjonsordninger og offentlige helsetjenester for eldre. De kristne kan ta imot de ytelsene de har rett til. Men i det første århundre fantes det ikke slike tjenester. Derfor traff den kristne menighet bestemte tiltak for å hjelpe nødstilte enker. Paulus sa: «La en enke bli satt på listen [over dem som får hjelp av menigheten] hvis hun er blitt minst seksti år gammel, har vært én manns hustru og blir gitt vitnesbyrd for gode gjerninger, hvis hun har oppdratt barn, hvis hun har vist gjestfrihet mot fremmede, hvis hun har vasket helliges føtter, hvis hun har hjulpet dem som var i trengsel, hvis hun flittig har utført all god gjerning.» Paulus viste altså at også menigheten spiller en rolle i forbindelse med å hjelpe de eldre. Åndeligsinnete kvinner som ikke hadde troende barn, oppfylte vilkårene for å få slik hjelp. — 1. Timoteus 5: 9, 10.

15. Hva slags hjelp kan noen trenge for å få det de har rett til fra det offentlige?

¹⁵ Der hvor det finnes offentlige hjelpeordninger for de eldre, er det vanligvis også så mange skjemaer å fylle ut og holde styr på at det kan ta motet fra mange. I så fall vil det være rimelig om tilsynsmennene i menigheten ordner med at de eldre får hjelp til å skrive søknader, hente penger eller hjelpemidler og eventuelt få justert opp slik hjelp. Noen ganger kan endrede forhold føre til høyere pensjon. Men det er også mange andre praktiske ting tilsynsmennene kan organisere for at det kan bli tatt hånd om de eldre. For eksempel hva?

16, 17. På hvilke forskjellige måter kan vi vise gjestfrihet overfor de eldre i menigheten?

¹⁶ Det å vise gjestfrihet er en skikk som går tilbake til bibelsk tid. I mange land i Midtøsten er det fremdeles vanlig å vise gjestfrihet mot fremmede, iallfall i den grad at det blir servert en kopp te eller kaffe. Det er derfor ikke overraskende at Paulus skrev: «Del med de hellige i samsvar med deres behov. Følg gjestfrihetens vei.» (Romerne 12: 13) Det greske ordet for gjestfrihet, phi·lo·kse·niʹa, betyr bokstavelig «kjærlighet til (eller det å være glad i eller vennlig mot) fremmede». Hvis de kristne skulle være gjestfrie mot fremmede, burde de ikke da i enda høyere grad være det mot dem som er beslektet med dem i troen? En innbydelse til et måltid utgjør ofte et velkomment avbrekk i de eldres vaner. Hvis du vil at visdommens og erfaringens røst skal høres i dine selskaper, bør du også la de eldre være med. — Jevnfør Lukas 14: 12—14.

¹⁷ De eldre kan oppmuntres på mange måter. Hvis vi utgjør en gruppe som kjører i samme bil til Rikets sal eller til et stevne, er det da noen eldre som ville være glad for å få sitte på? Vent ikke på at de skal spørre. Tilby dem skyss. Man kan også yte praktisk hjelp ved å handle for dem. Eller hvis de er i form til det, kan vi kanskje ta dem med oss når vi selv skal gjøre innkjøp. Men vi må passe på at det finnes steder hvor de kan hvile seg og samle krefter hvis det skulle bli nødvendig. Det vil utvilsomt være nødvendig å vise tålmodighet og vennlighet, men den oppriktige takknemlighet de eldre viser, er vel verd anstrengelsene. — 2. Korinter 1: 11.

En pryd og et aktivum for menigheten

18. Hvorfor er de eldre en velsignelse for menigheten?

¹⁸ Det er en velsignelse å se noen som er gråhåret og hvithåret (og noen som har mistet håret med alderen), i en menighet. Det betyr at vi i tillegg til de yngres vitalitet og kraft har innslag av visdom og erfaring — noe som er et virkelig aktivum for en menighet. Deres kunnskap er som forfriskende vann som må trekkes opp av en brønn. Som det står i Ordspråkene 18: 4: «En manns ord er som dypt vann, og visdommens kilde er lik en bekk som veller fram.» Det er til stor oppmuntring for de eldre å føle seg ønsket og verdsatt. — Jevnfør Salme 92: 15.

19. Hvordan har noen ofret seg for sine gamle foreldre?

¹⁹ Noen som har vært i heltidstjenesten, har følt at det har vært nødvendig å si fra seg sine tjenesteprivilegier for å reise hjem og ta seg av eldre, syke foreldre. De har ofret seg for foreldre som tidligere ofret seg for dem. Et ektepar som tidligere var misjonærer og fremdeles er i heltidstjenesten, reiste hjem for å ta seg av sine gamle foreldre. Dette har de gjort i over 20 år. For fire år siden måtte mannens mor på pleiehjem. Denne mannen, som nå er i 60-årene, besøker sin 93 år gamle mor hver dag. Han sier: «Hvordan kunne jeg vel svikte henne? Hun er min mor.» I andre tilfelle har menigheter og enkeltpersoner trådt til og tilbudt seg å ta hånd om eldre, så deres barn kunne bli der de var satt til å tjene. En slik uselvisk kjærlighet er også rosverdig. Hver situasjon må behandles samvittighetsfullt, for de eldre må ikke forsømmes. Vis at du elsker dine gamle foreldre. — 2. Mosebok 20: 12; Efeserne 6: 2, 3.

20. Hva kan vi lære av Jehovas eksempel med hensyn til hvordan vi bør ta oss av de eldre?

²⁰ Våre eldre brødre og søstre er virkelig en fager krans for en familie eller en menighet. Jehova sier: «Til dere blir gamle, er jeg den samme, til håret gråner, vil jeg bære dere. Det har jeg gjort, og det skal jeg gjøre, ja, jeg skal bære og berge dere.» Måtte vi vise den samme tålmodighet og omsorg overfor våre eldre brødre og søstre i den kristne familie. — Jesaja 46: 4; Ordspråkene 16: 31, NW.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvilke bibelske eksempler har vi når det gjelder omsorg for de eldre?

◻ Hvordan bør vi behandle de eldre?

◻ Hvordan kan familiens medlemmer ta seg av sine nærmeste når disse blir eldre?

◻ Hva kan menigheten gjøre for å hjelpe de eldre?

◻ Hvorfor er de eldre en velsignelse for oss alle?

[Bilde på side 23]

Rut viste den eldre kvinnen No’omi godhet og respekt

[Bilde på side 24]

De eldre er høyt verdsatte medlemmer av menigheten