Ble Jesus født om vinteren?

«KRAFTIG snøfall lammer Jerusalem» og «Nord-Israel overrasket av langvarig snøfall». Slike overskrifter som disse, som er sakset fra avisen The Jerusalem Post, ble hverdagskost for israelske avislesere vinteren 1992, som viste seg å bli en av de hardeste vintrene i Israel i vårt århundre.

I januar var toppen av Hermon-fjellet dekket av et mellom sju og tolv meter tykt lag med snø, og vinteren var alt annet enn forbi. Fra Golanhøydene og det nordlige Galilea og sørover forbi Jerusalem og nabobyen Betlehem (forsidebildet), ja, helt sør i Negev ble israelernes daglige gjøremål og rutiner gjentatte ganger forstyrret av en vakker og tander, men likevel innflytelsesrik gjest. I én artikkel i The Jerusalem Post stod det: «Gårsdagens kraftige snøfall greide det som et regn av Katyusha-raketter ikke greide forrige uke, nemlig å stenge nybyggerområder og holde folk forskanset i hjemmene sine.»

Det var ikke bare i byene den harde vinteren skapte problemer. Det kom inn meldinger om hundrevis av kuer og kalver og tusener av høns som var frosset i hjel fordi det hadde vært kuldegrader om natten. Og som om ikke snøværet var nok, krevde også det iskalde regnværet sine ofre. En dag ble to unge gjetergutter som øyensynlig hadde gjort et desperat forsøk på å redde noen sauer som var blitt tatt av en flom, selv revet med av flomvannet. De druknet.

Dette er riktignok ikke typisk vintervær i Midt-Østen. Likevel er det interessant å merke seg følgende melding i det israelske bladet Eretz: «Meteorologiske opptegnelser i Israel fra de siste 130 årene viser at det snør oftere i Jerusalem enn man kanskje skulle tro . . . Mellom 1949 og 1980 var det 24 vintrer da det var snø i Jerusalem.» Men er disse opplysningene bare av meteorologisk eller allmenn verdi, eller har de spesiell betydning for dem som studerer Bibelen?

Hvilken betydning har det for dem som studerer Bibelen?

Når det er snakk om Jesu fødsel, ser mange for seg den såkalte julekrybben, som settes opp mange steder ved juletider. Der ligger Jesusbarnet godt innpakket i varmt tøy, og hans mor sitter hos ham; snøen ligger som et mykt teppe over landskapet omkring. Stemmer dette overens med Bibelens beskrivelse av denne historiske begivenheten?

Bibelskribenten Lukas gir en nøyaktig beskrivelse av Jesu fødsel. Han sier: «I det samme området var det også noen hyrder som holdt til utendørs og holdt nattevakter over hjordene sine. Og plutselig stod Jehovas engel hos dem, og Jehovas herlighet strålte omkring dem, og de ble svært redde. Men engelen sa til dem: ’Frykt ikke, for se, jeg forkynner et godt budskap for dere om en stor glede som skal bli hele folket til del, for i dag er det født dere en Frelser, som er Kristus, Herren, i Davids by [Betlehem]. Og dette er et tegn for dere: Dere skal finne et spedbarn som er svøpt i tøybånd og ligger i en krybbe.’ Og plutselig var det sammen med engelen en mengde fra den himmelske hær som lovpriste Gud og sa: ’Ære til Gud i høydene der oppe, og på jorden fred blant velviljens mennesker.’» — Lukas 2: 8—14.

Hvis du leste dette for en israeler i dag og spurte når på året det kunne ha skjedd, ville han sannsynligvis svare: «En eller annen gang mellom april og oktober.» Hvorfor? Svaret er enkelt. Fra november til mars er det den kalde regntiden i Israel, og den 25. desember er jo midt på vinteren. Da holdt ikke hyrdene til utendørs om natten for å holde vakt over hjordene. Når du tenker over de meldingene som er gjengitt i begynnelsen av artikkelen, forstår du sikkert grunnen til det. Betlehem, hvor Jesus ble født, ligger forholdsvis høyt over havet og bare noen få kilometer fra Jerusalem. Selv om det ikke alltid er snø der om vinteren, er det nokså kaldt om natten. — Mika 5: 2; Lukas 2: 15.

Historiske kjensgjerninger viser også at Jesus ikke kan ha blitt født i desember, midt på vinteren. Selv om Jesu mor, Maria, var høygravid, måtte hun reise fra sitt hjem i Nasaret og til Betlehem. Hun og Josef gjorde det for å etterkomme en forordning som den romerske keiser Augustus hadde kommet med om at det skulle holdes manntall. (Lukas 2: 1—7) Jødene, som ergret seg over romernes herredømme og de høye skattene, var allerede på randen av opprør. Hvorfor skulle romerne irritere dem unødig ved å kreve at mange skulle reise på en årstid da været kunne være både hardt og uberegnelig, for å bli registrert? Er det ikke mye mer sannsynlig at romerne iverksatte denne forordningen på en årstid som passer bedre til reising, for eksempel våren eller høsten?

Bibelske beregninger

Det historiske og fysiske bevismaterialet utelukker at det som fortelles om Jesu fødsel, kunne ha skjedd i desember eller i noen annen vintermåned. Bibelen inneholder dessuten profetier som viser når på året Jesus ble født. Hvor i Bibelen finner vi disse profetiene?

I Daniels bok, kapittel 9, finner vi en av Bibelens mest interessante profetier om Messias. Den omtaler både hans komme og det at han skulle bli ryddet av veien, eller drept, og derved tilveiebringe et gjenløsningsoffer til soning for synder og gjøre det mulig for den lydige menneskehet å oppnå «en evig rettferd». (Daniel 9: 24—27; jevnfør Matteus 20: 28.) Ifølge profetien ville alt dette skje før det var gått 70 årsuker, regnet fra år 455 f.v.t., da det ble gitt befaling om å gjenoppbygge Jerusalem.a (Nehemja 2: 1—11) Tidsinndelingen i profetien (se EN) viser at Messias skulle framstå ved begynnelsen av den 70. årsuken. Dette ble oppfylt i år 29 e.v.t., da Jesus kom for å bli døpt og offisielt begynte sin gjerning som Messias. «Midt i uken», eller etter tre og et halvt år, ville Messias bli ryddet av veien — drept — og på den måten gjøre ende på verdien av alle ofre under den mosaiske lovpakt. — Hebreerne 9: 11—15; 10: 1—10.

Denne profetien viser at Jesus utførte sin tjeneste i tre og et halvt år. Han døde under påskefeiringen, den 14. nisan (ifølge den jødiske kalender) våren år 33. Den 14. nisan det året tilsvarer den 1. april. (Matteus 26: 2) For å finne ut når Jesus ble døpt, må vi regne tre og et halvt år bakover i tiden, og da kommer vi til begynnelsen av oktober i år 29. Lukas forteller at Jesus var omkring 30 år gammel da han ble døpt. (Lukas 3: 21—23) Det vil si at Jesu fødsel også fant sted omkring begynnelsen av oktober, noe som harmonerer med at hyrdene fremdeles «holdt til utendørs og holdt nattevakter over hjordene sine,» som Lukas sier. — Lukas 2: 8.

Hvor skriver feiringen seg fra?

Men hvorfor blir Jesu fødsel feiret den 25. desember, når kjensgjerningene viser at han ble født i begynnelsen av oktober? Oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica opplyser at denne feiringen først vant innpass flere hundre år etter Jesu fødsel: «I løpet av det fjerde århundre innførte de fleste østlige kirker gradvis feiringen av Kristi fødsel den 25. desember. I Jerusalem holdt motstanden mot julefeiringen seg lenger, men etter hvert ble den godtatt.»

Hvorfor ble denne skikken så lett godtatt av dem som kalte seg kristne, flere hundre år etter Kristus? The New Encyclopædia Britannica kaster ytterligere lys over det: «De tradisjonelle skikker i forbindelse med julen har utviklet seg fra en rekke forskjellige kilder som følge av at feiringen av Kristi fødsel falt sammen med de hedenske jordbruks- og solfestene, som ble holdt midtvinters. I Romerriket var saturnalia (17. desember) en anledning da man deltok i festligheter og utvekslet gaver. Den 25. desember ble også betraktet som fødselsdagen til den iranske mysterieguden Mitra, rettferdighetens sol.»

Var det en tilfeldighet at feiringen av Kristi fødsel «falt sammen med» de hedenske festene? Nei, på ingen måte. Det er et historisk faktum at Romerriket i det fjerde århundre under keiser Konstantin gjorde helomvending fra å forfølge kristendommen til å godta «kristendommen» som en anerkjent religion. Etter hvert som folk i sin alminnelighet, som ikke hadde noen forutsetning for å forstå betydningen av sann kristendom, antok den nye troen, begynte de å feire sine hedenske fester med nye, «kristne» navn. Hvilken dato kunne vel passe bedre til feiringen av Kristi fødsel enn 25. desember, som de allerede betraktet som fødselsdagen til «rettferdighetens sol»?

Spiller det noen rolle?

Det er ingen tvil om at Jesu første etterfølgere, som hadde jødisk bakgrunn, ikke feiret hans fødselsdag. Ifølge oppslagsverket Encyclopaedia Judaica «er fødselsdagsfeiring ukjent i det tradisjonelle jødiske rituale». De første kristne ville så visst ikke ta opp en slik feiring. I stedet for å feire Jesu fødselsdag ville de respektere hans befaling om å minnes hans død, som de jo med sikkerhet kjente datoen for, nemlig den 14. nisan. — Lukas 22: 7, 15, 19, 20; 1. Korinter 11: 23—26.

Flere hundre år før Kristus fikk det jødiske folk, som da var Guds utvalgte nasjon, en profetisk formaning med tanke på den tiden da deres kommende fangenskap i Babylon skulle opphøre: «Bryt opp, dra bort fra Babylon! Rør ikke ved noe urent! Gå ut av byen, gjør dere rene, dere som bærer [Jehovas] kar!» (Jesaja 52: 11) De skulle vende tilbake til sitt hjemland for å gjenopprette den rene tilbedelse av Jehova. Det ville være utenkelig for dem å anta de urene, hedenske skikkene og formene for tilbedelse som de hadde sett i Babylon.

Det er ikke overraskende at dette påbudet blir gjentatt for de kristne i 2. Korinter 6: 14—18. I stedet for den jødiske nasjon, som forkastet Kristus, ble Kristi etterfølgere den sanne tilbedelses representanter. De fikk ansvaret for å hjelpe andre ut av det åndelige mørke og inn i sannhetens lys. (1. Peter 2: 9, 10) Hvordan skulle de kunne gjøre det hvis de blandet Kristi lære med skikker og høytidsdager som var av hedensk opprinnelse?

Selv om det er populært i dag å feire en «hvit jul», er det ensbetydende med å «røre det urene». (2. Korinter 6: 17) De som virkelig elsker Gud og Kristus, må holde seg borte fra det.

I tillegg til at julefeiringen har sin opprinnelse i hedenske fester, har vi sett at den ikke er i samsvar med sannheten, siden Jesus ble født i oktober. Så uansett hvordan noen forestiller seg Jesu fødsel, er det et faktum at han ikke ble født om vinteren.

[Fotnote]

[Bilde på sidene 4 og 5]

Jerusalem dekket av snø, sett fra øst

[Rettigheter]

Garo Nalbandian

[Bilde på side 6]

Snø langs Jerusalems murer

[Bilde på side 7]

Det er bare på den varme årstiden at gjetere kan oppholde seg utendørs sammen med sauene sine om natten i fjellskråningene, slik vi ser nedenfor

[Rettigheter]

Garo Nalbandian