Når øst og vest møtes
«ØST er øst, og vest er vest, og de to vil aldri møtes.» Disse ordene av den britiske forfatteren Rudyard Kipling minner oss om de store kulturelle ulikhetene som skiller menneskene, og som bidrar til det hat som gjør seg gjeldende overalt i dag mellom mennesker av forskjellige nasjonaliteter, raser og stammer. Mange spør: Kan ikke Gud gjøre noe med denne situasjonen? Jo, det kan han, og han gjør faktisk noe nå! Den neste verselinjen i Kiplings dikt hentyder til dette. Hvor lenge ville øst og vest være atskilt? Kipling sa: «Før himmel og jord snart står for Guds høye dommersete.»
Gud har gitt sin Sønn, Jesus Kristus, fullmakt til å avsi dommen. (Johannes 5: 22—24, 30) Men når begynner denne domsperioden? Hvem blir dømt, og hva blir utfallet? Det var Jesus som profetisk beskrev de verdenskrigene og de andre vanskelighetene som begynte å hjemsøke menneskeheten i 1914. Han sa at dette skulle utgjøre «tegnet» på hans usynlige «nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 3—8.
Som et klimaks på denne store profetien identifiserer Jesus vår tid som en dommens tid, idet han sier om seg selv: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. Og han skal stille sauene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.» Alle jordens folk samles nå i billedlig forstand framfor Dommeren og stilles til ansvar for hvordan de reagerer på hans frelsesbudskap. Når dommen om kort tid fullbyrdes i den store trengsel, kommer de ulydige til å «gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige [lydige, sauelignende mennesker] til evig liv». — Matteus 25: 31—33, 46; Åpenbaringen 16: 14—16.
’Fra øst og fra vest’
Dommen over denne verden begynte i virkeligheten mens den første verdenskrig herjet. Kristenhetens presteskap gav da de krigførende parter sin helhjertete støtte. De viste dermed at de er en del av en fordervet verden som fortjener å bli rammet av «Guds vrede». (Johannes 3: 36) Men hva med fredselskende kristne som viste tro på Gud? Fra 1919 av begynte de å stille seg på Kongens, Jesu Kristi, side i striden.
Fra alle deler av jorden er de kommet. Først resten av de 144 000 salvede, de som er valgt ut i løpet av de århundrene som er gått av den kristne tidsalder, og som skal være «Kristi medarvinger» i hans himmelske rike. (Romerne 8: 17) Guds profet sier til dem: «Vær ikke redd, for jeg er med deg! Jeg vil hente din ætt fra øst og samle dere fra vest. Til land i nord vil jeg si: ’Gi dem fra deg!’ og til land i sør: ’Hold dem ikke tilbake!’ Hent mine sønner langt bortefra, mine døtre fra jordens ende, alle som er kalt med mitt navn, alle dem jeg har skapt, ja, dannet og formet til min ære.» — Jesaja 43: 5—7.
Men det er ikke alt! Særlig siden 1930-årene er det blitt samlet inn en stor skare, som nå teller flere millioner. Dette er de «sauene» Jesus omtalte i Matteus 25: 31—46. I likhet med den salvede rest som ble samlet inn før dem, har også de «tro på» Ham som sier: ’Dere er mine vitner, og jeg er Gud.’ (Jesaja 43: 10—12) Den store skare blir også samlet inn ’fra øst og vest, fra nord og sør og fra jordens ende’.
Disse fredselskende sauene blir sveist sammen i et internasjonalt brorskap. De snakker de mange forskjellige språkene som tales i de 231 landene de bor i, men de er forent i åndelig henseende fordi de alle lærer det ’rene språk’, Bibelens budskap om Riket, «for at de alle skal påkalle Jehovas navn, slik at de kan tjene ham skulder ved skulder». (Sefanja 3: 9, NW) Den enhet de erfarer med hensyn til tro, hensikt og gjerning, utgjør et forbløffende vitnesbyrd om at folk fra øst og vest, ja, fra alle verdenshjørner, har møttes for å tjene og lovprise den suverene Herre, Jehova.
I noen land har innsamlingen pågått under bemerkelsesverdige forhold, slik det framgår av de rapportene som nå følger.