Spørsmål fra leserne

Er det at Bibelen ofte bruker uttrykket «den farløse gutten», ensbetydende med at den legger mindre vekt på omsorg for jenter?

Så avgjort ikke.

New World Translation of the Holy Scriptures bruker uttrykket «den farløse gutten» i mange vers hvor Guds omtanke for farløse barn kommer til uttrykk. I de lovene Gud gav Israel, viste han tydelig at han hadde en slik omtanke.

Han sa for eksempel: «Dere skal ikke plage enker og farløse [noen enke eller farløs gutt, NW]. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop. Da skal min vrede flamme opp, og jeg skal slå dere i hjel med sverd, så konene deres blir enker og barna blir farløse [sønnene deres blir farløse gutter, NW].» (2. Mosebok 22: 22—24) «[Jehova] deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser. Han hjelper farløse [den farløse gutten, NW] og enker til deres rett.» — 5. Mosebok 10: 17, 18; 14: 29; 24: 17; 27: 19.

Mange bibeloversettelser bruker slike uttrykk som «farløse», «farløse barn» eller «foreldreløse» i disse versene, uttrykk som omfatter både gutter og jenter. Disse gjengivelsene utelater imidlertid en nyanse i det hebraiske ordet (ya·thohmʹ), som står i hankjønn. New World Translation bruker i stedet det nøyaktige uttrykket «farløs(e) gutt(er)», for eksempel i Salme 68: 6 (NW), hvor det står: «En far for farløse gutter og en dommer for enker er Gud i sin hellige bolig.» Et annet eksempel er Salme 68: 12: «Stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbud.»a I dette verset er det tatt hensyn til at et verb i den hebraiske grunnteksten står i hunkjønn.

Selv om ya·thohmʹ hovedsakelig gjengis med «farløs gutt», skal ikke dette forstås slik at en skal unnlate å vise omtanke for farløse jenter. Skriftstedene ovenfor og andre skriftsteder viser at Guds folk ble oppfordret til å dra omsorg for kvinner, for enker. (Salme 146: 9; Jesaja 1: 17; Jeremia 22: 3; Sakarja 7: 9, 10; Malaki 3: 5) I Loven tok Gud også med en beretning om en juridisk bestemmelse som garanterte en arv til Selofhads døtre, som var farløse. Denne bestemmelsen ble gjort til en lov som skulle gjelde i lignende situasjoner, for at farløse jenters rettigheter skulle bli ivaretatt. — 4. Mosebok 27: 1—8.

Jesus gjorde seg ikke skyldig i noen kjønnsdiskriminering da han viste godhet mot barn. Vi leser tvert imot: «Nå begynte folk å komme med små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene refset dem. Da Jesus så dette, ble han harm og sa til dem: ’La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem, for Guds rike hører slike til. Jeg sier dere i sannhet: Enhver som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.’ Og han tok barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem.» — Markus 10: 13—16.

Det greske ordet som her er gjengitt med «små barn», står i intetkjønn. En anerkjent gresk-engelsk ordbok sier at dette ordet «brukes om gutter og jenter». Og Jesus gjenspeilte Jehovas interesse for alle barn, både gutter og jenter. (Hebreerne 1: 3; jevnfør 5. Mosebok 16: 14; Markus 5: 35, 38—42.) Vi bør derfor være klar over at veiledningen i de hebraiske skrifter om å dra omsorg for «farløse gutter» gjelder den omsorg vi bør ha for alle barn som har mistet en av eller begge foreldrene.

[Fotnote]