Rapport fra Rikets forkynnere

Bibelens sannhet forener en familie

I MANGE deler av verden i vår tid er enhet innen familien nesten noe som hører fortiden til. Bibelen viser imidlertid hva som er hemmeligheten ved en forent familie. Tenk over følgende ord av Jesus: «Enhver som hører disse mine ord og gjør etter dem, kan sammenlignes med en klok mann, som bygde huset sitt på klippen.» (Matteus 7: 24) Tusener av familier blant Jehovas vitner har oppnådd enhet ved å anvende disse ordene og ved å bruke Bibelen som grunnlag for å bygge opp en sammensveist familie. Men det er flere som oppnår en slik enhet, noe følgende opplevelse viser.

Mens Daniel tjente i den franske hæren, rådet en feltprest ham til å skaffe seg en bibel. Det gjorde han, og han begynte å lese i den regelmessig. Med tiden ble han overført til Tahiti. Noen av Daniels soldatkamerater var adventister, og noen var mormoner. De kom ofte inn på religion når de snakket sammen. En dag presenterte en sersjant Daniel for sin kone, som var et av Jehovas vitner. Hun brukte en hel ettermiddag på å besvare de mange spørsmålene Daniel stilte, og hun satte ham i forbindelse med en av Jehovas vitners menigheter på Tahiti. Snart begynte han å studere Bibelen regelmessig sammen med Jehovas vitner.

Daniels foreldre i Frankrike var oppriktige katolikker. Faren var rådgiver på en skole, og han hadde ansvaret for religionsundervisningen på en katolsk privatskole. Daniel ønsket å gjøre foreldrene sine kjent med noen av de åndelige skattene han hadde fått del i, så han begynte å flette inn noen bibelske tanker i de brevene han skrev til dem.

Til å begynne med ble Daniels mor glad for dette. Men da hun fant navnet Jehova i et av brevene, ble hun sjokkert. Et par dager senere hørte hun et radioprogram som framstilte Jehovas vitner som en «farlig sekt». Hun skrev til Daniel og bad ham om å bryte enhver kontakt med vitnene med én gang. Daniel fortsatte imidlertid å gjøre framskritt i sitt studium av Bibelen, og han ordnet det slik at han kunne forlate hæren og vende tilbake til Frankrike.

Vel hjemme igjen hadde han bibelske drøftelser med moren sin hver kveld, ofte til langt på natt. Til slutt gikk hun med på å bli med Daniel til en Rikets sal. Det første møtet hun overvar, gjorde så dypt inntrykk på henne at hun selv begynte å studere Bibelen. Hun gjorde raskt framskritt og ble døpt etter kort tid.

Daniels far var en tolerant mann, men han var veldig opptatt av sitt arbeid og sin religiøse virksomhet. En gang kjørte han imidlertid sin kone og Daniel til et områdestevne. Det var den 14. juli, årsdagen for stormingen av Bastillen, og han hadde tenkt å se på paraden i byen. Men av ren nysgjerrighet bestemte han seg for å ta en kikk inn i stevnehallen mens han ventet. Han ble imponert over den orden og fred som rådde blant Jehovas folk, og mens han så seg om i de forskjellige avdelingene på stevnet, kalte alle ham «bror» hele tiden. Han glemte helt paraden og ble værende helt til stevnet var over. Han bad om å få et bibelstudium, og han gjorde raske framskritt når det gjaldt å tilegne seg kunnskap om sannheten. Men jo mer han lærte, desto mer ille til mote følte han seg i jobben. Så han sa opp i en alder av 58 år. Nå er alle tre i familien innviet og døpt og tjener Jehova sammen i enhet.

Det var Bibelens sannhet som forente Daniels familie. Den kan også forene andre familier, hvis de tilegner seg denne sannhet og anvender den helhjertet.