Gilead-elever finner «større lykke ved å gi»
SØNDAG den 6. mars kom Betel-familien ved Jehovas vitners internasjonale hovedsete og andre gjester sammen til en høytidelighet — avslutningen for den 96. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Programmets ordstyrer, Karl F. Klein, som har tjent i Jehovas vitners styrende råd i nesten 20 år, sa i sine innledende bemerkninger til de 46 elevene: «Jesus sa at det er større lykke ved å gi enn ved å få. Det kommer dere til å erfare som misjonærer — jo mer dere gir, jo lykkeligere blir dere.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.
Noen formaninger med på veien
Deretter ble det holdt en rekke taler til elevene. Leon Weaver, som er medlem av tjenesteavdelingens utvalg, redegjorde for emnet «Utholdenhet herliggjør Jehova». Vi møter trengsler alle sammen. (2. Korinter 6: 3—5) «Når vi er under press, er det så lett å stole på oss selv,» sa bror Weaver. Men han gav elevene denne påminnelsen: «Uansett hvilke trengsler dere måtte møte som er vanlige for mennesker, ser Jehova hva dere gjennomgår. Han vil aldri tillate at dere blir fristet ut over det dere kan tåle.» — 1. Korinter 10: 13.
«Sett alltid deres oppdrag høyt» var tittelen på den neste talen, som ble holdt av Lyman Swingle, et medlem av det styrende råd. Israelittene fikk ikke alltid velge hvor de skulle bo, og hva de skulle gjøre. Hver stamme ble tildelt en del av landet, og levittene fikk i oppdrag å utføre bestemte plikter. Mange som er opptatt i spesiell heltidstjeneste i dag — for eksempel misjonærene og medlemmene av Betel-familiene — bestemmer heller ikke selv hvor de skal bo, og hvilket arbeid de skal utføre. Hva om en blir usikker på sitt oppdrag? «Hvis dere ser ufravendt på vår tros Hovedformidler, Jesus, og nøye merker dere hans eksempel, vil dere klare det,» sa bror Swingle. — Hebreerne 12: 2, 3.
Leonard Pearson, som tilhører utvalget ved Watchtower Farms, talte så over temaet «Fortsett å fokusere på de rette ting». Han sa: «Du kan ha det beste kamera, det nydeligste motiv og en ideell bakgrunn og likevel få et dårlig bilde — hvis motivet er ute av fokus.» Vårt synsfelt må være som en vidvinkellinse; det må omfatte det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet som blir utført. Vi må aldri tape helhetsbildet av syne. «De som fokuserer på seg selv, kommer til å bli ulykkelige med sine oppgaver,» sa bror Pearson. «De som fokuserer på Jehova og det arbeidet han har gitt dem, kommer til å lykkes.»
«Så mye å være takknemlig for» var tittelen på den neste talen, som ble holdt av John E. Barr, et annet medlem av det styrende råd. «Dere må aldri miste den takknemlighetsfølelsen dere har overfor Jehova,» sa bror Barr til elevene. «Den er en av de største kilder til tilfredshet, uansett hvilken oppgave dere har.» En takknemlig holdning fikk David til å skrive: «Jeg fikk min del på fager grunn, ja, en herlig arv er blitt min.» (Salme 16: 6) «Det at dere føler dere nær Jehova i hverdagen, er noe svært dyrebart,» sa bror Barr. «Jehova kommer aldri til å frata dere dette forholdet så lenge dere fortsetter å se på det som noe verdifullt og er takknemlig for det.»
Den neste taleren var Jack Redford, en av lærerne på Gilead. Han talte over temaet «Hvordan vil dere bruke tungen?» Så stor skade tankeløs tale kan forårsake! (Ordspråkene 18: 21) Hvordan kan vi få kontroll over tungen? «Dere må først lære opp sinnet deres,» svarte bror Redford, «for tungen viser bare hva som bor i sinnet og hjertet.» (Matteus 12: 34—37) Jesus var et enestående eksempel; han brukte tungen til å opphøye Jehovas navn. «I dag er det stor hunger etter å høre Jehovas ord,» sa bror Redford til klassen. «Dere kjenner hans ord. Dere har ’en disippels tunge’. La derfor alltid deres tunge bli ledet av et sinn og hjerte som er fullstendig hengitt til Jehova.» — Jesaja 50: 4.
Betydningen av bønn ble framhevet i talen «Vandrer dere som for Jehovas åsyn?» Ulysses Glass, skolens sekretær, sa: «Hvis en far arbeidet hardt for å forsørge familien, men aldri snakket med de andre i familien og aldri gav uttrykk for at han var glad i dem, kunne det godt være at de kom til at han arbeidet hardt bare fordi han så på det som en ubehagelig plikt, ikke fordi han var glad i familien. Slik kan det være med oss. Det kan være at vi er travelt opptatt i tjenesten for Gud. Men hvis vi ikke ber, da er vi bare hengitt til et arbeid og ikke innviet til en kjærlig himmelsk Far.»
Theodore Jaracz, som er medlem av det styrende råd, talte over temaet «Hvorfor store skarer kommer sammen med Guds folk». Hvert år strømmer det hundretusener til Jehovas organisasjon. (Sakarja 8: 23) Hva er det som viser at Jehovas vitner er Guds folk? For det første godtar de hele Bibelen som Guds Ord. (2. Timoteus 3: 16) For det andre er de politisk nøytrale. (Johannes 17: 16) For det tredje vitner de om Guds navn. (Johannes 17: 26) For det fjerde viser de selvoppofrende kjærlighet. (Johannes 13: 35; 15: 13) Vi kan derfor med frimodighet ’vidt og bredt forkynne hans dyder som kalte oss fra mørke til sitt underfulle lys’. — 1. Peter 2: 9.
Etter disse ansporende talene fikk alle de 46 elevene sine avgangsvitnesbyrd. Elevene skulle sendes til 16 land.
Et variert ettermiddagsprogram
Det forkortede Vakttårn-studiet om ettermiddagen ble ledet av Donald Krebs fra Betel-utvalget. Deretter framførte elevene et program som het «Visdommen fortsetter å rope høyt på gaten». (Ordspråkene 1: 20) I noen små sketsjer viste de noen av de fine opplevelsene de hadde hatt både i gatearbeid og ved forkynnelse i forretningsstrøk. Jehova velsigner virkelig dem som tar mot til seg og forkynner uformelt. «Jeg liker å tenke på oss som sigder i hendene på engler som høster inn,» sa en av elevene. «Jo skarpere og dyktigere vi er, jo mer arbeid kan disse englene bruke oss til.» (Jevnfør Åpenbaringen 14: 6.) Elevenes program innbefattet også lysbilder, som tok forsamlingen med på en lærerik tur til Bolivia, Malta og Taiwan — tre av de stedene som nye misjonærer fra denne klassen er blitt sendt til.
Deretter ble Wallace og Jane Liverance — som har vært misjonærer i 17 år — intervjuet. I oktober 1993 ble de innbudt til Watchtower Farms, hvor bror Liverance nå tjener som en av lærerne på Gilead.
Deretter fulgte en presentasjon som var delt i fire scener, og som het «La oss hedre de eldre som er verdige til det». Etter hvert som en kommer opp i årene, kan frykten for å bli unyttig og for å bli overlatt til seg selv plage ens selvfølelse. (Salme 71: 9) Denne rørende presentasjonen viste hvordan alle i menigheten kan støtte de trofaste eldre.
Etter den avsluttende sangen og bønnen følte alle de 6220 som hadde hørt programmet, seg oppmuntret og forfrisket. Programmet ble holdt i stevnehallen i Jersey City og ble også overført til noen andre saler. Vi ber for våre nye misjonærer i deres forskjellige distrikter. Måtte de fortsette å erfare den større lykke det er ved å gi.
[Ramme på side 26]
Statistikk over klassen
Antall land elevene kom fra: 9
Antall land de ble sendt til: 16
Antall elever: 46
Gjennomsnittsalder: 33,9
Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 16,6
Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 12,2
[Ramme på side 27]
Med søkelyset på Malta
KRISTENHETEN har i mange år lagt hindringer i veien for utbredelsen av Bibelens sannhet på Malta. De siste Gilead-misjonærene som ble sendt dit, Frederick Smedley og Peter Bridle, gjennomgikk Gileads åttende klasse i 1947. Men de ble arrestert og utvist fra Malta kort tid etter at de hadde kommet dit. Jehovas vitners årbok for 1948 forteller: «Disse to misjonærene har brukt like mye tid i retten og sammen med landets tjenestemenn som de har brukt på sine forpliktelser i forbindelse med forkynnelsen, bare på grunn av motstanden fra det romersk-katolske hierarki. Prestene sier at Malta tilhører katolikkene, og at alle andre må ut.» Nå, over 45 år senere, er fire misjonærer fra Gileads 96. klasse blitt sendt til Malta.
[Bilde på side 26]
Den 96. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead
På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.
(1) P. Ehlers; M. Giese; S. Sellman; J. Zusperregui; S. Rowe; K. Jackson; T. Scott. (2) T. Liehr; I. Garcia; J. Garcia; A. Fernández; L. Davidson; P. Liidemann; L. Gibson; C. Juárez. (3) C. Fouts; G. Pastrana; D. Claeson; L. Fernández; M. Walls; M. Dressen; F. Pastrana; J. Burks. (4) D. Burks; S. Scott; M. Jackson; H. Mauray; L. Juárez; A. Zusperregui; C. Brorsson; C. Rowe. (5) K. Sellman; P. Liidemann; C. Davidson; S. Mauray; D. Walls; D. Dressen; G. Schaafsma; S. Liehr. (6) T. Claeson; T. Gibson; C. Giese; D. Ehlers; R. Fouts; S. Schaafsma; L. Brorsson.