Hvilken tilstand befinner de døde seg i?

HVIS frykten for de døde skulle være berettiget, måtte menneskene ha en sjel, eller ånd, som lever videre når de dør. Hvis Bibelen utvetydig lærer at dette er en uriktig oppfatning, vil spørsmålet om hvorvidt de døde kan skade deg, falle bort. Hva sier så Bibelen?

Guds Ord, Bibelen, sier om de dødes tilstand: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. Og til ubestemt tid har de ikke lenger noen del i noe som skal gjøres under solen.» — Forkynneren 9: 5, 6, vers 6b fra NW.

I betraktning av det kan vi spørre: Kan de døde hjelpe eller skade deg? Nei, sier Bibelen. De døde er uten bevissthet. De er ikke i stand til å kommunisere med de levende, gi uttrykk for følelser — verken kjærlighet eller hat — eller utføre noen handling. Du behøver ikke å frykte dem.

’Ja, det er nok riktig så lenge man snakker om det fysiske legemets død,’ sier kanskje noen. ’Men det at man dør fysisk, betyr ikke at det er slutt på livet; det betyr bare at ånden blir frigjort fra legemet. Denne ånden kan hjelpe eller skade de levende.’ Millioner av mennesker verden over mener at det forholder seg slik.

På Madagaskar mener man for eksempel at livet bare er en overgang, så der tillegges en begravelse og en ekshumasjon (oppgraving) større betydning enn et bryllup. Man tenker seg at en som blir født, kommer fra sine forfedre, og at han vender tilbake til dem når han dør. Derfor er de levendes hus bygd av tre og soltørket leirstein, materialer som går i oppløsning med tiden, mens gravstedene, de dødes «hjem», vanligvis er mer kunstferdig konstruert og er bygd av mer holdbare materialer. Avdødes slekt og venner føler at de vil bli velsignet når de arrangerer en ekshumasjon, og kvinnene tror at de vil bli fruktbare hvis de rører ved den avdøde slektningens knokler. Men igjen spør vi: Hva sier Guds Ord?

Ikke meningen at menneskene skulle dø

Det er interessant å merke seg at Jehova Gud skapte menneskene for at de skulle leve, og at han omtalte døden utelukkende som en følge av ulydighet. (1. Mosebok 2: 17) Dessverre syndet de første menneskene, og som følge av det ble synden spredt til hele menneskeheten som en dødbringende arv. (Romerne 5: 12) Vi kan derfor si at døden har vært en av livets realiteter helt siden det første menneskepar var ulydige, og den har vært en smertefull realitet. Vi er skapt til å leve, noe som delvis forklarer hvorfor det er så vanskelig for utallige millioner å innse at døden er slutten på det hele.

Ifølge den bibelske beretning prøvde Satan å bedra det første menneskepar ved å motsi Guds advarsel om at ulydighet ville bli straffet med døden. (1. Mosebok 3: 4) Med tiden ble det imidlertid tydelig at menneskene døde, slik Gud hadde sagt at de ville. I århundrenes løp svarte så Satan med enda en løgn — at en åndelig del av mennesket overlever når kroppen dør. Et slikt bedrag er typisk for Satan Djevelen, som Jesus omtalte som «løgnens far». (Johannes 8: 44) Gud derimot har gitt et oppmuntrende løfte om hvordan han vil løse dødens problem.

Hvilket løfte?

Hvilket løfte er det? Det er løftet om en oppstandelse for mange. Det greske ordet som oversettes med oppstandelse, er a·naʹsta·sis, som bokstavelig betyr «å stå opp igjen» og sikter til det å stå opp fra de døde. Ja, menneskene dør og legges i graven, men Gud kan reise dem opp igjen. Menneskene mister livet, men Gud kan gi dem livet tilbake. Guds Sønn, Jesus Kristus, sa at «den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut». (Johannes 5: 28, 29) Apostelen Paulus gav uttrykk for sitt «håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Job, en av Guds trofaste tjenere i førkristen tid, erklærte også at han hadde håp om en oppstandelse: «Kunne en som er død, få liv igjen, da ville jeg holde ut i striden helt til min avløsning kom. Da skulle du [Gud] rope og få svar.» — Job 14: 14, 15.

Viser ikke det klare løftet om en oppstandelse at den forestillingen at de døde lever som ånder, er falsk? Hvis de døde var i live og hadde en eksistens i himmelen eller en annen åndeverden, hva ville da være hensikten med oppstandelsen? Ville de ikke i så fall allerede ha fått sin lønn eller møtt sin skjebne? Et studium av Guds Ord viser at de døde virkelig er døde, uten bevissthet, at de sover inntil oppstandelsen i en ny verden — et paradis — som vår kjærlige Far, Jehova, har lovt. Men hvis døden ikke innebærer en atskillelse av kropp og ånd, og hvis ånden ikke lever videre, hvordan forholder det seg da med budskaper som ser ut til å komme fra åndeverdenen?

Budskaper fra åndeverdenen

Det er meldt om utallige tilfelle av at noen skal ha mottatt budskaper fra åndeverdenen. Hvor kommer slike budskaper egentlig fra? Bibelen advarer om at «Satan selv skaper seg stadig om til en lysets engel. Det er derfor ikke noe stort om også hans tjenere stadig skaper seg om til rettferdighets tjenere». (2. Korinter 11: 14, 15) Ja, for lettere å kunne bedra og villede folk har demonene (engler som har gjort opprør) kommunisert med de levende og noen ganger gitt inntrykk av å være til hjelp.

Apostelen Paulus kommer med flere advarsler om dette bedraget. Han sier: «Noen [skal] falle fra troen, idet de retter sin oppmerksomhet mot villedende inspirerte uttalelser og demoners lærdommer.» (1. Timoteus 4: 1) Så alle budskaper som tilskrives døde personer, kan godt komme fra demonene, som jo skaper seg om til «rettferdighets tjenere» og prøver å få folk til å tro på en religiøs løgn og få dem til å slave under overtroiske forestillinger som leder dem bort fra sannheten i Guds Ord.

Salme 146: 3, 4 bekrefter at de døde verken kan si noe, gjøre noe eller føle noe: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe. Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer [tanker, NW].» Hva vil det si at man «utånder»? Det vil si at livskraften, som opprettholdes ved at man puster, forsvinner. En som slutter å puste, vil dø, og sansene slutter å fungere. Vedkommende er fullstendig uten bevissthet og kan følgelig ikke ha noe herredømme over de levende.

Det er derfor Bibelen sammenligner det at et menneske dør, med det at et dyr dør, og sier at de er uten bevissthet når de er døde, og at de vender tilbake til støvet, som de er laget av. Forkynneren 3: 19, 20 sier: «Den samme lagnad venter både mennesker og dyr. Den ene skal dø som den andre, samme livsånde har de alle. Mennesker har ingen fortrinn framfor dyr. For alt er tomhet. Alle går til det samme sted. Alle er kommet av jord og skal bli til jord igjen.»

Jehova Gud, som er klar over at demonene prøver å bedra mennesker for å få dem til å tro at de kan kommunisere med de døde, advarte sitt folk, fortidens israelitter. Han sa: «Hos deg må det ikke finnes noen som . . . tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. For alle som gjør slikt, har [Jehova] avsky for.» — 5. Mosebok 18: 10—12.

Det er tydelig at den forestillingen at de døde kan skade oss, ikke skriver seg fra Gud. Han er sannhetens Gud. (Salme 31: 6, NW; Johannes 17: 17) Og han har en fantastisk framtid i beredskap for alle som elsker sannheten, og som tilber ham «med ånd og sannhet». — Johannes 4: 23, 24.

Jehova, sannhetens og kjærlighetens Gud

Vår kjærlige, himmelske Far, «som ikke kan lyve», har gitt sitt ord: Millioner på millioner av mennesker som er døde og begravet, vil bli oppreist med utsikt til evig liv i en ny, rettferdig verden! (Titus 1: 1, 2; Johannes 5: 28) Dette kjærlige løftet om en oppstandelse viser at Jehova er svært interessert i at de menneskene han har skapt, skal ha det godt, og at han har et sterkt ønske om å gjøre slutt på død, sorg og smerte. Det er derfor ingen grunn til å frykte de døde eller til å være altfor opptatt av dem og deres framtid. (Jesaja 25: 8, 9; Åpenbaringen 21: 3, 4) Vår kjærlige, rettferdige Gud, Jehova, kan og vil reise dem opp og derved oppheve dødsdommen.

Guds Ord, Bibelen, inneholder en mengde beskrivelser av hvordan forholdene vil være på jorden i den lovte, rettferdige, nye verden. (Salme 37: 29; 2. Peter 3: 13) Det vil bli en tid preget av fred og lykke og kjærlighet mellom menneskene. (Salme 72: 7; Jesaja 9: 7; 11: 6—9; Mika 4: 3, 4) Alle vil ha et trygt, pent sted å bo og et gledebringende arbeid. (Jesaja 65: 21—23) Det vil være rikelig med god mat til alle. (Salme 67: 7; 72: 16) Alle vil kunne glede seg over å ha god helse. (Jesaja 33: 24; 35: 5, 6) Apostlene og et begrenset antall andre skal herske sammen med Jesus i himmelen, men det står ingenting i Bibelen om at noen andres sjeler vil bli velsignet med liv i himmelen etter døden. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 20: 6) Dette ville være merkelig hvis de milliarder av mennesker som har dødd, levde videre etter døden.

Men det er ikke merkelig når vi kjenner til Bibelens klare lære, nemlig at de døde har opphørt å eksistere som levende sjeler. De kan ikke skade deg. De som er i minnegravene, hviler ganske enkelt, de er uten bevissthet, helt til Guds tid er inne til å gi dem en oppstandelse. (Forkynneren 9: 10; Johannes 11: 11—14, 38—44) Vi er altså avhengige av Gud. Han kan oppfylle vårt håp og innfri våre forventninger. «La oss juble og glede oss over hans frelse!» — Jesaja 25: 9.

[Bilde på side 7]

Som Guds Ord tydelig viser, er de døde fullstendig uvirksomme helt til de får en oppstandelse