Sjalusi holdt på å ødelegge livet mitt

DET var etter at jeg hadde giftet meg for andre gang, med Madsa, at jeg begynte å merke at jeg virkelig hadde problemer med min sjalusi. Vi hadde flere stebarn å ta oss av og våre tidligere ektefeller å forholde oss til. Noen ganger var situasjonen helt uutholdelig. Jeg syntes aldri at Mads støttet meg når det oppstod en konfrontasjon i familien. Jeg fikk det for meg at han fremdeles var glad i sin forrige kone. I stedet for å holde sjalusien under kontroll lot jeg den få kontroll over meg. Jeg følte meg truet så snart Mads’ forrige kone var i nærheten.

Jeg holdt øye med Mads hele tiden og prøvde til og med å merke meg hva han så på. Jeg la ting i ansiktsuttrykket hans som det overhodet ikke var grunnlag for. Av og til anklaget jeg ham direkte for å være glad i sin forrige kone fremdeles. En gang ble han så lei av å høre om dette at han reiste seg og gikk fra et kristent stevne. Jeg følte meg skyldbetynget overfor Jehova. Jeg gjorde familiens liv miserabelt, for denne situasjonen gikk naturligvis også ut over barna. Jeg hatet meg selv for det jeg gjorde, men uansett hvor hardt jeg prøvde, klarte jeg ikke å få sjalusien under kontroll.

I stedet for å prøve å hjelpe meg begynte Mads å ta igjen. Når jeg kom med en anklage mot ham, ropte han til meg: «Sjalu — det er det du er — sjalu!» Det virket til og med som om han bevisst gikk inn for å gjøre meg sjalu. Han mente kanskje at det ville kurere meg, men det gjorde bare situasjonen verre. Han begynte å se på andre kvinner og bemerke hvor pene de var. Det fikk meg til å føle meg enda mer underlegen og uønsket. Til slutt kom jeg dit hen at jeg begynte å føle hat. På det tidspunkt hadde jeg så mange rare følelser og tanker at det eneste jeg ønsket, var at han og familien hans skulle forsvinne ut av livet mitt.

Bibelen sier at «misunnelse er råttenhet i benene», og det er nøyaktig slik sjalusi virker også. (Ordspråkene 14: 30, NW) Det begynte å gå ut over helsen. Jeg fikk magesår som brukte lang tid på å gro. Jeg fortsatte å gjøre livet mitt miserabelt ved å se noe mistenkelig i alt det Mads foretok seg. Jeg undersøkte lommene hans, og når jeg fant et telefonnummer, ringte jeg det for å høre hvem som svarte. Innerst inne skammet jeg meg, og jeg gråt av skam når jeg bad til Jehova. Men jeg klarte ikke å slutte. Jeg var min egen verste fiende.

Min åndelighet ble skadelidende, og til slutt klarte jeg ikke å be lenger. Jeg elsket Jehova og ville virkelig gjøre det som var rett. Jeg kunne alle de skriftstedene som handlet om ektemenn og hustruer, men jeg klarte ikke å anvende dem. For første gang i mitt liv ønsket jeg ikke å leve lenger, til tross for at jeg hadde kjekke og snille barn.

De eldste i den kristne menighet var til stor oppmuntring og gjorde sitt beste for å hjelpe meg. Men når de kom inn på sjalusien min, nektet jeg for at jeg var sjalu. Jeg syntes det var pinlig, og ville ikke innrømme at jeg hadde et slikt problem.

Til slutt var jeg blitt så syk at jeg måtte innlegges på sykehus for å gjennomgå en operasjon. Mens jeg lå på sykehuset, innså jeg at livet ikke kunne fortsette på denne måten. Mads og jeg bestemte oss for å bo hver for oss i tre måneder for å finne ut av situasjonen uten å bli så følelsesmessig engasjert. I denne perioden hendte det noe fantastisk. Det kom en artikkel i Våkn opp! som het «Alkoholikeres voksne barn kan trenge hjelp».b

Min mor var nemlig alkoholiker. Jeg ble aldri mishandlet fysisk sett, men foreldrene mine kjærtegnet aldri hverandre eller meg. Jeg kan ikke huske at mor noen gang holdt meg inntil seg eller sa at hun var glad i meg. Så jeg vokste opp uten egentlig å vite hvordan en skal vise kjærlighet, og, noe som er like viktig, hvordan en blir vist kjærlighet.

Mor fortalte meg ofte om fars kvinnehistorier og sa at hun ikke kunne stole på ham. Så jeg vokste antagelig opp med en generell mistillit til menn. På grunn av min oppvekst følte jeg meg alltid underlegen, særlig overfor andre kvinner. Det at jeg leste denne artikkelen i Våkn opp!, hjalp meg til å forstå betydningen av det som hadde hendt. For første gang forstod jeg de grunnleggende årsakene til mitt problem med sjalusi.

Jeg viste artikkelen til Mads, og den hjalp også ham til å forstå meg bedre. Det gikk ikke lang tid før han og jeg kunne følge Bibelens veiledning til ektepar som overveier å skille lag. Vi forlikte oss med hverandre. (1. Korinter 7: 10, 11) Nå er ekteskapet vårt bedre enn det noen gang har vært. Vi gjør de fleste ting sammen, særlig de som har med den kristne virksomhet å gjøre. Mads er blitt flinkere til å vise empati. Han sier nesten hver eneste dag at han er glad i meg, og nå tror jeg ham.

Hver gang jeg vet at vi kommer til å treffe Mads’ forrige kone, ber jeg til Jehova om styrke og hjelp til å oppføre meg som en moden kristen. Og det hjelper. De fiendtlige følelsene jeg hadde for henne, er i ferd med å forsvinne. Jeg dveler ikke lenger ved negative tanker og lar ikke fantasien løpe av med meg.

Det hender fremdeles at jeg blir sjalu. Jeg blir antagelig ikke helt kvitt sjalusien før jeg har oppnådd fullkommenhet i Guds nye verden. I mellomtiden har jeg lært meg å holde den under kontroll i stedet for å la den få kontroll over meg. Ja, sjalusien holdt på å ødelegge livet mitt, men takket være Jehova og hans organisasjon er jeg nå mye lykkeligere, og jeg er også blitt frisk igjen. Jeg kan igjen glede meg over å stå i et godt forhold til min Gud, Jehova. — Innsendt.

[Fotnoter]