Femti år med mislykkede bestrebelser
«VI DE FORENTE NASJONERS FOLK SOM ER BESTEMT PÅ å redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten, og atter å bekrefte vår tro på grunnleggende menneskerettigheter, på det enkelte menneskes verdighet og verdi, på menns og kvinners og på små og store nasjoners like rett . . .» — Innledningen til FN-pakten.
DEN 24. oktober 1995 er det 50 år siden De forente nasjoner ble opprettet. Alle de 185 nåværende medlemslandene har forpliktet seg til å handle i samsvar med FNs opprinnelige prinsipper og mål slik de blir uttrykt i organisasjonens pakt: å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet; å undertrykke angrepshandlinger som truer verdensfreden; å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner; å beskytte grunnleggende friheter for alle uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion; å få i stand mellomfolkelig samarbeid for å løse økonomiske, sosiale og kulturelle problemer.
I 50 år har FN gjort en betydelig innsats for å skape fred og sikkerhet i verden. Det kan være at det er dette som har hindret en tredje verdenskrig og en ny masseutslettelse av menneskeliv ved hjelp av atombomber. FN har sørget for at millioner av barn har fått mat og medisiner. FN har også bidratt til å bedre helsetilstanden i mange land ved blant annet å sørge for renere drikkevann og vaksinasjoner mot farlige sykdommer. Millioner av flyktninger har mottatt humanitær hjelp.
Som en anerkjennelse av denne innsatsen har FN fått Nobels fredspris fem ganger. Likevel er det en sørgelig kjensgjerning at vi fremdeles ikke lever i en verden uten krig.
Fred og sikkerhet — et mål som ikke er nådd
Etter 50 års bestrebelser er fred og sikkerhet fremdeles et mål som ikke er nådd. For ikke så lenge siden holdt den amerikanske presidenten en tale til FNs generalforsamling hvor han gav uttrykk for sin frustrasjon ved å si at «vårt århundre, som har vært så fullt av håp og muligheter og prestasjoner, også har vært en tid med store ødeleggelser og dyp fortvilelse».
Ved utgangen av 1994 skrev avisen The New York Times: «Det pågår for tiden nesten 150 kriger eller trefninger hvor tusenvis av mennesker dør — flere blant sivilbefolkningen enn blant soldatene ifølge de fleste beregninger — og hundretusener blir flyktninger.» FNs informasjonstjeneste meldte at siden 1945 har mer enn 20 millioner mennesker mistet livet som følge av væpnede konflikter. USAs FN-ambassadør, Madeleine Albright, bemerket at «regionale konflikter nå på mange måter er mer brutale». Krenkelser av menneskerettighetene og forskjellige former for diskriminering er daglig framme i nyhetsbildet. Mange nasjoner ser mer ut til å tolerere hverandre enn til å ha et vennskapelig forhold til hverandre.
Sir David Hannay, Storbritannias FN-ambassadør, innrømmet at «FN fram til 1980-årene ikke var langt fra å være en velment fiasko». FNs generalsekretær, Boutros Boutros-Ghali, klaget over at det er en økende likegyldighet og oppgitthet blant medlemslandene når det gjelder fredsbevarende operasjoner. Han trakk den slutning at for mange av medlemmene «har FN ikke førsteprioritet».
Massemedienes innflytelse
Selv om FN nok kan gi inntrykk av å ha stor makt, blir organisasjonens bestrebelser ofte forpurret av politikk og av massemediene. FN har ikke noe å stille opp med hvis medlemmene ikke gir sin støtte. Men uten offentlighetens godkjennelse vil mange medlemsland ikke gi sin støtte til FN. Ifølge avisen The Wall Street Journal har for eksempel «åpenbare fiaskoer i Somalia og Bosnia overbevist mange amerikanere om at organisasjonen ikke bare sløser med pengene, men at den faktisk opptrer uforsvarlig». Denne holdningen blant offentligheten har i sin tur fått enkelte amerikanske politikere til å foreslå at USA reduserer sin økonomiske støtte til FN.
Nyhetsmediene har ikke vært tilbakeholdne når det gjelder å komme med kraftig kritikk mot FN. Slike ord og uttrykk som «totalt udugelig», «besværlig», «ineffektiv» og «handlingslammet» er uten omsvøp blitt brukt for å beskrive forkjellige trekk ved FNs aksjoner. Avisen The Washington Post National Weekly Edition skrev for noen måneder siden at FN fortsetter å være «et tregt byråkrati som kjemper for å tilpasse seg virkelighetens verden».
En annen avis gjengav det generalsekretær Boutros Boutros-Ghali sa da han uttrykte sin frustrasjon over massakrene i Rwanda. Han uttalte: «Dette er ikke bare et nederlag for FN, det er et nederlag for det internasjonale samfunn. Og vi er alle sammen ansvarlige for dette nederlaget.» I en godt likt nyhetsreportasje på fjernsynet i 1993 ble det sagt at FN «ikke har greid å stoppe den største trusselen mot freden — spredningen av kjernevåpen». TV-programmet snakket om et FN som «i flere tiår stort sett bare har fart med tomt snakk».
Denne vidt utbredte skuffelsen hviler tungt på tjenestemennene i FN og bidrar til å øke deres frustrasjon. Men trass i frustrasjonene ser det ut til at mange nå ved FNs 50-årsjubileum på nytt er optimistiske og håper på en ny start. Selv om ambassadør Albright erkjente at FN på mange måter har kommet til kort, gav hun uttrykk for det mange føler, da hun sa: «Vi må slutte å snakke om hvor vi har vært, og i stedet snakke om hvor vi skal gå fra nå av.»
Ja, hvor går menneskene? Vil det noen gang komme en verden uten krig? Hvilken rolle vil i så fall FN spille i den forbindelse? Og hvis du tror på Gud, bør du spørre: «Hvilken rolle vil Gud spille?»
[Ramme på side 4]
MISLYKKEDE BESTREBELSER
Det kan ikke bli fred og sikkerhet så lenge det finnes krig, fattigdom, kriminalitet og korrupsjon. FN offentliggjorde nylig følgende statistikk:
Kriger: «Av de 82 væpnede konfliktene som pågikk mellom 1989 og 1992, var 79 borgerkriger, som i mange tilfeller ble utkjempet mellom ulike etniske grupper; 90 prosent av de drepte tilhørte sivilbefolkningen.» — FNs informasjonstjeneste (UNDPI)
Våpen: «IRKK [Den Internasjonale Røde Kors Komité] anslår at mer enn 95 bedrifter i 48 land produserer mellom fem og ti millioner personellminer hvert år.» — FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
«I Afrika er det lagt ut omkring 30 millioner miner i 18 land.» — UNHCR
Fattigdom: «Verden over lever én av fem — i alt over én milliard mennesker — under fattigdomsgrensen, og hvert år dør anslagsvis mellom 13 og 18 millioner mennesker av årsaker som har sammenheng med fattigdom.» — UNDPI
Kriminalitet: «Den rapporterte kriminaliteten har i verdensmålestokk økt med gjennomsnittlig fem prosent hvert år siden 1980-årene; bare i USA blir det årlig begått 35 millioner forbrytelser.» — UNDPI
Korrupsjon: «Korrupsjon i det offentlige er i ferd med å bli en vanlig foreteelse. I noen land anslås det at økonomisk svindel koster et beløp som tilsvarer ti prosent av landets årlige bruttonasjonalprodukt.» — UNDPI