Å gi gaver — er det noe som forventes?

SOM du sikkert vet, er det å gi gaver ofte bestemt av hva som er skikk og bruk. I de fleste kulturer forventes det at det blir gitt gaver ved enkelte anledninger. Slike gaver kan være ment som et uttrykk for respekt eller for kjærlighet. Mange gaver blir aldri brukt av mottageren; andre er med på å dekke et virkelig behov og er høyt verdsatt.

I Danmark kommer venner og slektninger på besøk når et barn blir født, og har med seg gaver til barnet som de håper det har bruk for. I andre land holder kanskje venner et selskap før fødselen og har med seg gaver.

Ved årlige begivenheter forventes det ofte at det blir gitt gaver. Selv om slike feiringer ikke ble praktisert av de første kristne, er de nå blitt svært populære blant både dem som bekjenner seg til kristendommen, og dem som ikke gjør det. I andre kulturer blir det kanskje ikke lagt så stor vekt på å gi fødselsdagsgaver når barna blir eldre, men slik er det ikke blant grekerne. I Hellas blir det lagt stor vekt på fødselsdager. De gir også gaver på navnedagen. Hva er det? Jo, en religiøs skikk knytter forskjellige helgener til hver dag i året, og mange mennesker er oppkalt etter helgener. Så når det er en bestemt helgens dag, får de som bærer denne helgenens navn, gaver.

I tillegg til fødselsdagsfeiringer for barna har koreanerne en nasjonal fridag som de kaller Barnas dag. Da er det tid for familieutflukter, og barna får gaver uansett når de er født. Koreanerne har også en Foreldrenes dag, da barna gir gaver til foreldrene, og en Lærernes dag, da elever ærer sine lærere og gir dem gaver. Og i samsvar med koreansk skikk blir det arrangert et stort selskap når man fyller 60 år. Familie og venner ønsker den som har oppnådd en slik alder, et langt og lykkelig liv, og vedkommende blir overrakt gaver.

Et bryllup er en annen anledning der populære skikker krever at det blir gitt gaver. Når et par i Kenya gifter seg, forventes det at brudgommens familie gir en gave til brudens familie. Gjestene har også med seg gaver. Hvis bruden og brudgommen følger det som skikken tilsier, sitter de på en plattform, mens gjestene kommer fram med sine gaver. Hver enkelt blir presentert, og det blir gitt en opplysning om at «den og den har gitt en gave til brudeparet». Mange av giverne blir dypt såret hvis de ikke får en slik anerkjennelse.

Blant libaneserne kommer venner og naboer, og til og med folk som ikke kjenner brudeparet særlig godt, med gaver til paret i flere dager etter bryllupet. Fra barna er små, lærer de at det å gi gaver er en forpliktelse i likhet med det å betale gjeld. «Hvis du ikke gjør det, vil du ikke føle deg vel,» sa en libaneser. «Det er en tradisjon.»

I mange land er nok julen den begivenheten som stiller de største forventningene til at man gir gaver. Er det ikke slik der hvor du bor? Så sent som i 1990 regnet man med at amerikanerne bruker anslagsvis 40 milliarder dollar (over 250 milliarder kroner) hvert år til julegaver. Julen blir feiret med stor begeistring av både shintoister og buddhister i Japan, og feiringen blir markert på forskjellige måter i Europa, Sør-Amerika og deler av Afrika.

Julen er en tid da folk forventer å være lykkelige, men mange er det ikke. Og en god del synes at kjøpehysteriet og bekymringen over de utgiftene man pådrar seg, overskygger det som måtte være av hyggelige stunder.

Men Bibelen sier at man kan oppnå stor lykke ved å gi. Og det kan man, men det er avhengig av i hvilken ånd man gir. — Apostlenes gjerninger 20: 35.