Spørsmål fra leserne

Efeserne 3: 14, 15 sier at «enhver familie i himmel og på jord skylder [Gud] sitt navn». Er det familier i himmelen, og får hver familie på jorden sitt navn av Jehova på noen måte?

Det er selvfølgelig ikke slike familier i himmelen som det er på jorden, med far, mor og barn som alle er i slekt med hverandre i kjødelig forstand. (Lukas 24: 39; 1. Korinter 15: 50) Jesus sa rett ut at engler ikke gifter seg, og det er ingenting som tyder på at de på noen måte frambringer avkom. — Matteus 22: 30.

Men i Bibelen blir Jehova Gud omtalt som sin himmelske organisasjons symbolske ektemann; han er gift i åndelig forstand. (Jesaja 54: 5) Denne himmelske organisasjonen frambringer avkom, for eksempel er englene frambrakt av den. (Job 1: 6; 2: 1; 38: 4—7) I denne forstand finnes det en enestående, åndelig familie i himmelen.

Dessuten er en ny symbolsk familie i ferd med å bli dannet i himmelen. Den skal bestå av Jesus Kristus og hans brud, hans menighet, de 144 000. (2. Korinter 11: 2) De fleste av disse har allerede dødd, med utsikt til himmelsk liv. Noen lever fremdeles på jorden. Alle ser spent fram til «Lammets bryllup» i himmelen. Bibelen knytter tidspunktet for dette bryllupet til den store trengsel — tilintetgjørelsen av Babylon den store og deretter av resten av Satans ordning. — Åpenbaringen 18: 2—5; 19: 2, 7, 11—21; Matteus 24: 21.

Når det gjelder jordiske familier, mener ikke Paulus med det han sier i Efeserne 3: 15, at enhver liten familieenhet får sitt navn direkte av Jehova. Han snakker om familie i videre betydning, om en slekt som fører et navn videre. Vi finner et eksempel på det i Josva 7: 16—19 (NW), hvor det blir fortalt om da Jehova avslørte Akans synd. Først ble Juda stamme skilt ut som skyldig. Så ble skylden innskrenket til serahittenes familie. Til slutt ble Akans husstand avslørt. Akan, hans kone og hans barn ble betraktet, eller omtalt, som en del av Akans bestefar Sabdis husstand (familie), som var den storfamilien som førte deres forfader Serahs slekt videre.

For hebreerne var slektslinjene av stor betydning. Mange av dem er oppført i Bibelen, og Gud sørget for at slektslinjene ble bevart, ved å treffe tiltak for at arvinger kunne føre familienavnet videre ved svogerekteskap, når det var nødvendig. — 1. Mosebok 38: 8, 9; 5. Mosebok 25: 5, 6.

Et annet eksempel på slike større familiegrupper, eller storfamilier, har vi i det at Jesus omtales som Davids sønn. Han var selvsagt ikke Davids sønn i første ledd, for han ble først født flere hundre år etter at David var død. Men et av de trekkene som skulle identifisere Messias, var at han skulle tilhøre Davids slekt, noe som var allment kjent blant jødene. (Matteus 22: 42) Jesus ble født i Davids slektslinje gjennom både sin mor og sin adoptivfar. — Matteus 1: 1; Lukas 2: 4.

I hvilken forstand får slike familier sitt navn av Jehova? I noen få tilfelle — som i Abrahams og Isaks tilfelle — har Jehova i bokstavelig forstand gitt et familieoverhode navn. (1. Mosebok 17: 5, 19) Men det hører til unntakene. I de aller fleste tilfellene er det ikke Jehova som har gitt den enkelte familie det navnet den fører videre.

Det var imidlertid Jehova som innstiftet familieordningen da han befalte Adam og Eva å ’være fruktbare og bli mange og fylle jorden’. (1. Mosebok 1: 28) Og selv da de var blitt ufullkomne, tillot han at de fikk barn, noe som utgjorde selve grunnlaget for at alle familier på jorden kunne bli til. (1. Mosebok 5: 3) Gud kan altså i mer enn én forstand omtales som den som alle familier skylder sitt navn.

I mange kulturer i vår tid føler man ikke lenger behov for å føre familiens navn videre gjennom mange generasjoner. Men kristne i alle land takker Jehova for familieordningen og ærer ham ved å arbeide hardt for at det skal gå deres egen familie godt.