De gjorde Jehovas vilje
De gav akt på Jesu avskjedsord
OM KVELDEN den 14. nisan i år 33 lå Jesus Kristus og de elleve trofaste apostlene til bords i et hus i Jerusalem, i et rom ovenpå. Jesus var klar over at han snart skulle dø, og sa til apostlene: «Jeg er hos dere ennå en liten stund.» (Johannes 13: 33) Judas Iskariot hadde allerede gått for å danne en sammensvergelse med noen onde menn for å få Jesus drept.
Ingen av dem som var til stede, følte alvoret i situasjonen sterkere enn Jesus. Han visste godt at han snart skulle gjennomgå fryktelige lidelser. Han visste også at apostlene ville komme til å late ham i stikken den kvelden. (Matteus 26: 31; Sakarja 13: 7) I og med at dette var den siste muligheten Jesus hadde til å snakke med apostlene sine før han døde, kan vi være sikker på at han tok opp noe som var av største betydning.
«Fortsett å gjøre dette til minne om meg»
Med sine trofaste apostler til stede innstiftet Jesus en ny høytid, som skulle erstatte jødenes påske. Apostelen Paulus kalte den «Herrens aftensmåltid». (1. Korinter 11: 20) Jesus tok et stykke usyret brød og bad en bønn. Så brøt han brødet og gav det til apostlene. «Ta, spis. Dette betyr mitt legeme,» sa han. Så tok han et beger med vin, bad en takkebønn, gav det til apostlene og sa: «Drikk alle av det; for dette betyr mitt blod, ’paktens blod’, som skal utøses til gagn for mange til tilgivelse for synder.» — Matteus 26: 26—28.
Hva betydde alt dette? Som Jesus sa, var brødet et symbol på hans syndfrie legeme. (Hebreerne 7: 26; 1. Peter 2: 22, 24) Vinen var et symbol på Jesu utgytte blod, som skulle gjøre det mulig å få tilgivelse for synder. Hans offerblod skulle også gjøre gyldig den nye pakt mellom Jehova Gud og 144 000 mennesker som med tiden skulle herske sammen med Jesus i himmelen. (Hebreerne 9: 14; 12: 22—24; Åpenbaringen 14: 1) Ved å la apostlene delta i dette måltidet viste Jesus at de skulle ha del med ham i det himmelske riket.
Jesus kom med følgende påbud angående dette minnemåltidet: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) Ja, Herrens aftensmåltid skulle feires årlig, slik man hadde feiret påsken. Påsken var blitt feiret til minne om israelittenes utfrielse av slaveriet i Egypt. Herrens aftensmåltid skulle dreie seg om en mye større utfrielse — utfrielsen av slaveriet under synd og død for alle mennesker som kan gjenløses. (1. Korinter 5: 7; Efeserne 1: 7) De som forsynte seg av symbolene — brødet og vinen — ville dessuten bli minnet om de privilegier de skulle få del i som konger og prester i Guds himmelske rike. — Åpenbaringen 20: 6.
Jesu Kristi død er den viktigste begivenheten i menneskehetens historie. De som verdsetter det Jesus gjorde, adlyder hans befaling angående Herrens aftensmåltid: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» Jehovas vitner minnes Jesu død hvert år på den datoen som svarer til den 14. nisan. I 1996 faller den 14. nisan på den 2. april, etter solnedgang. Du er hjertelig velkommen til å overvære feiringen i en Rikets sal der du bor.
«Jeg gir dere et nytt bud»
I tillegg til at Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid, hadde han noen formanende avskjedsord til apostlene. Selv om de hadde fått god opplæring, hadde de fremdeles mye å lære. De forstod ennå ikke fullt ut hva Guds hensikt gikk ut på angående Jesus, dem selv og framtiden. Men Jesus prøvde ikke å bringe klarhet i alt dette der og da. (Johannes 14: 26; 16: 12, 13) Han snakket om noe annet, noe som var av største betydning. «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre; at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre,» sa han. Han tilføyde: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 34, 35.
På hvilken måte var dette «et nytt bud»? Moseloven inneholdt budet «du skal elske din neste som deg selv». (3. Mosebok 19: 18) Jesus oppfordret imidlertid sine etterfølgere til å vise en selvoppofrende kjærlighet som skulle innebære at de til og med var rede til å gi sitt liv for sine trosfeller. Denne «kjærlighetens lov» skulle selvsagt også gjelde under mindre dramatiske omstendigheter. I alle situasjoner skulle en etterfølger av Jesus Kristus ta initiativet til å legge kjærlighet for dagen ved å hjelpe andre, både åndelig sett og på andre måter. — Galaterne 6: 10.
Nå på den siste kvelden Jesus levde på jorden, ble han tilskyndt av kjærlighet til å be til Jehova Gud for sine disipler. Blant annet bad han: «De er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far, våk over dem for ditt eget navns skyld, det som du har gitt meg, for at de må være ett liksom vi.» (Johannes 17: 11) Det er verdt å merke seg at Jesus i denne inntrengende bønnen til sin Far bad om at hans etterfølgere måtte være forent i kjærlighet. (Johannes 17: 20—23) De skulle ’elske hverandre slik som Jesus elsket dem’. — Johannes 15: 12.
De trofaste apostlene gav akt på Jesu avskjedsord. Også vi må holde hans bud. Nå i denne kritiske tiden, «de siste dager», er det viktigere enn noen gang at det er kjærlighet og enhet blant de sanne tilbedere. (2. Timoteus 3: 1) Ja, sanne kristne holder Jesu bud. De viser broderkjærlighet, og de holder også budet om å feire Herrens aftensmåltid.