Stadig flere dårlige nyheter

HAR du lagt merke til at en overskrift med dårlige nyheter ofte vekker større interesse hos leserne enn overskrifter med gode nyheter? Enten det er en avisoverskrift om en naturkatastrofe eller kjendissladder på forsiden av et ukeblad, så virker det som om dårlige nyheter selger bedre enn gode nyheter.

I dag er det ikke mangel på dårlige nyheter. Men av og til lurer man på om reportere og journalister er opplært til å lete etter og snuse opp dårlige nyheter — mens de ikke bryr seg om de gode nyhetene.

Historien har vært full av dårlige nyheter

Det har virkelig vært rikelig med dårlige nyheter opp gjennom århundrene, og de har gitt langt større gjenlyd enn forskjellige gode nyheter. I historiens løp har det vært svært mye menneskelig lidelse, skuffelse og fortvilelse.

La oss se på noen eksempler. Boken Chronicle of the World, som er utarbeidet av Jacques Legrand, inneholder en rekke beretninger som er skrevet med utgangspunkt i den dagen de forskjellige begivenhetene hendte, men presentert på den måten en journalist ville ha gjort det i dag. De godt underbygde rapportene gir oss et overblikk over noen av de mange dårlige nyhetene som menneskeheten har fått høre i løpet av sin problemfylte levetid her på jorden.

Tenk først over denne tidlige meldingen fra Hellas i år 429 f.v.t. Den handler om krigen mellom Aten og Sparta: «Bystaten Potidaia er blitt tvunget til å overgi seg til de atenske beleirerne etter at hungersnøden inne i byen ble så ille at innbyggerne spiste sine døde.» Det var virkelig dårlige nyheter.

Når vi kommer til det første århundre før vår tidsregning, finner vi en malende beskrivelse av Julius Cæsars død i Roma den 15. mars i år 44. «Julius Cæsar er blitt myrdet. Han ble stukket i hjel av en gruppe konspiratører, hvorav noen av dem var hans nærmeste venner, idet han tok sete i senatet i dag, Idus Martii.»

I løpet av århundrene som fulgte, var det nok av dårlige nyheter. Et sjokkerende eksempel er dette fra Mexico i 1487: «I den mest storslagne ofringsseremoni som noen gang har funnet sted i aztekernes hovedstad, Tenochtitlan, har 20 000 mennesker mistet sitt hjerte til Huitzilopochtli, krigsguden.»

Det er ikke bare menneskenes grusomhet som har skapt dårlige nyheter, men deres uforsiktighet har også bidratt til den lange rekken av ulykkesmeldinger. Den store bybrannen i London ser ut til å ha vært en slik ulykke. Meldingen fra London er datert 5. september 1666 og lyder: «Etter fire døgn er bybrannen i London endelig blitt stanset av hertugen av York, som innkalte sprengningseksperter fra marinen for å sprenge de bygningene som lå i flammenes vei. Omkring 1600 mål er herjet av flammene, og 87 kirker og mer enn 13 000 hus er blitt ødelagt. Mirakuløst nok var det bare ni personer som mistet livet.»

I tillegg til disse eksemplene på dårlige nyheter har vi alle de epidemiene som har herjet mange kontinenter — for eksempel koleraepidemien i begynnelsen av 1830-årene. Overskriften som melder om den, sier: «Koleraens spøkelse hjemsøker Europa.» Den realistiske rapporten som følger, beskriver nyheter som ikke kan bli stort verre: «Kolera, som var en ukjent sykdom i Europa fram til 1817, sprer seg vestover fra Asia. Russiske byer som Moskva og St. Petersburg har allerede mistet mange innbyggere — og det går verst utover den fattige bybefolkningen.»

Det er blitt verre de senere årene

Selv om dårlige nyheter har vært en realitet opp gjennom hele den kjente historie, viser de senere tiårene i vårt århundre at det blir stadig flere dårlige nyheter. Ja, det blir hurtig verre.

Det verste vårt århundre har opplevd, er uten tvil de store krigene. De to største krigene i historien — treffende nok kalt den første verdenskrig og den annen verdenskrig — var så visst kilde til mange sjokkerende dårlige nyheter. Men de har likevel bare utgjort en mindre del av alt det vonde dette ulykkelige århundret har opplevd.

Tenk bare over noen tilfeldig valgte overskrifter:

Den 1. september 1923: Jordskjelv raserer Tokyo — 300 000 døde; 20. september 1931: Krise — Storbritannia devaluerer pundet; 25. juni 1950: Nord-Korea marsjerer inn i Sør-Korea; 26. oktober 1956: Ungarerne reiser seg mot det sovjetstøttede regimet; 22. november 1963: John F. Kennedy blir skutt ned og drept i Dallas; 21. august 1968: Russiske tanks ruller inn i Praha for å knuse oppstanden der; 12. september 1970: Kaprede fly sprengt i luften i ørkenen; 25. desember 1974: Syklonen Tracy legger Darwin i ruiner — 66 døde; 17. april 1975: Kambodsja faller for kommunistiske styrker; 18. november 1978: Masseselvmord i Guyana; 31 oktober 1984: Indira Gandhi skutt ned og drept; 28. januar 1986: Romferge eksploderer under oppskytingen; 26. april 1986: Sovjetisk reaktor står i brann; 19. oktober 1987: Rekordfall på aksjemarkedet; 25. mars 1989: Alaska rammet av oljesøl; 4. juni 1989: Soldater massakrerer demonstranter på Den himmelske freds plass.

Ja, historien viser at det alltid har vært nok av dårlige nyheter, mens det har vært forholdsvis langt mellom de gode nyhetene. Det er blitt stadig flere dårlige nyheter de senere tiårene, og de gode nyhetene er blitt færre og færre for hvert år som går.

Hvorfor er det slik? Vil det alltid være slik?

Den neste artikkelen vil ta for seg disse to spørsmålene.

[Bilderettigheter på side 3]

WHO/League of Red Cross