Hvorfor den sanne tilbedelse blir velsignet av Gud
«Lovpris Jah! Frelsen og herligheten og makten tilhører vår Gud, for hans dommer er sanne og rettferdige.» — ÅPENBARINGEN 19: 1, 2.
1. Hvordan vil Babylon den store bli tilintetgjort?
«BABYLON DEN STORE» har falt, sett fra Guds synspunkt, og står nå overfor sin tilintetgjørelse. Bibelens profetier viser at dommen over denne verdensomfattende religiøse skjøgen snart vil bli fullbyrdet ved at hennes politiske elskere gjør ende på henne, og hennes ende vil komme plutselig og raskt. I Jesu åpenbaring til Johannes finner vi disse profetiske ordene: «En sterk engel løftet opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: ’Slik skal Babylon, den store by, med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet.’» — Åpenbaringen 18: 2, 21.
2. Hvordan vil Jehovas tjenere reagere på tilintetgjørelsen av Babylon?
2 Visse elementer i Satans verden vil sørge over tilintetgjørelsen av Babylon den store, men det vil så visst ikke Guds tjenere i himmelen eller på jorden. De vil rope av fryd til Gud: «Lovpris Jah! Frelsen og herligheten og makten tilhører vår Gud, for hans dommer er sanne og rettferdige. For han har fullbyrdet dommen over den store skjøge, som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet sine slavers blod og krevd det av hennes hånd.» — Åpenbaringen 18: 9, 10; 19: 1, 2.
Hvilke frukter må den sanne religion frambringe?
3. Hvilke spørsmål krever et svar?
3 Hva slags tilbedelse vil bli tilbake når jorden blir renset for falsk religion? Hvordan kan vi i dag avgjøre hvilken religiøs gruppe som vil overleve tilintetgjørelsen av Satans verdensrike av falsk religion? Hvilke rettferdige frukter må denne gruppen frambringe? Jehovas sanne tilbedelse har minst ti kjennetegn. — Malaki 3: 18; Matteus 13: 43.
4. Hva er det første kravet i forbindelse med den sanne tilbedelse, og hvordan tjente Jesus som vårt eksempel i denne henseende?
4 Først og fremst må de sanne kristne støtte det overherredømme som Jesus døde for — hans Fars overherredømme. Jesus gav ikke sitt liv for noen politisk, stammemessig, etnisk eller sosial sak. Han satte sin Fars rike foran alle jødiske politiske og revolusjonære bestrebelser. Da Satan tilbød ham verdslig makt, svarte han: «Gå bort, Satan! For det står skrevet: ’Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.’» Han visste ut fra De hebraiske skrifter at Jehova er den sanne Overherre over hele jorden. Hvilken religiøs gruppe er det som klart og tydelig støtter Jehovas herredømme framfor denne verdens politiske systemer? — Matteus 4: 10; Salme 83: 19.
5. a) Hvordan må de sanne tilbedere forholde seg til Guds navn? b) Hva er det som viser at Jehovas vitner ærer hans navn?
5 Et annet krav er at den sanne tilbedelse må opphøye og hellige Guds navn. Den allmektige åpenbarte sitt navn, Jehova (gjengitt med Jahve i noen bibeloversettelser), for sitt folk, Israel, og det blir brukt flere tusen ganger i De hebraiske skrifter. Allerede på et tidligere tidspunkt hadde Adam og Eva og andre kjennskap til navnet, selv om de ikke alltid respekterte det. (1. Mosebok 4: 1; 9: 26; 22: 14; 2. Mosebok 6: 2) Mens kristenhetens og jødedommens oversettere vanligvis har fjernet Guds navn fra sine bibler, har Jehovas vitner gitt dette navnet den plass og vist det den respekt det har krav på, i New World Translation of the Holy Scriptures. De ærer dette navnet, slik de første kristne gjorde. Jakob bekrefter dette: «Simeon har utførlig fortalt om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn. Og med dette stemmer Profetenes ord overens, . . . ’for at de som er igjen av menneskene, oppriktig kan søke Jehova sammen med folk av alle nasjonene, folk som er kalt med mitt navn, sier Jehova, som gjør disse ting’.» — Apostlenes gjerninger 15: 14—17; Amos 9: 11, 12.
6. a) Hva er et tredje krav i forbindelse med den sanne tilbedelse? b) Hvordan framhevet Jesus og Daniel Rikets herredømme? (Lukas 17: 20, 21)
6 Et tredje krav i forbindelse med den sanne tilbedelse er at den må opphøye Guds rike som den eneste rettmessige og holdbare løsning på menneskenes problemer med hensyn til å styre. Jesus lærte uttrykkelig sine etterfølgere å be om at dette riket måtte komme, og at Guds styre måtte ta herredømmet over jorden. Daniel kom under inspirasjon med følgende profeti om de siste dager: «Himmelens Gud [skal] opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre [de verdslige, politiske] rikene, men selv skal det bestå i evighet.» Hvem har vist ved sin handlemåte nå i det 20. århundre at de gir dette riket sin udelte støtte? Er det religionssamfunnene i Babylon den store eller Jehovas vitner? — Daniel 2: 44; Matteus 6: 10; 24: 14.
7. Hvordan ser de sanne tilbedere på Bibelen?
7 Et fjerde krav som Guds sanne tjenere må oppfylle for å få Guds godkjennelse, er at de må forsvare Bibelen som Guds inspirerte Ord. De vil derfor ikke la seg besnære av det historisk-kritiske bibelsyn som søker å redusere Bibelen til bare et menneskelig litterært verk med alle de svakheter det ville innebære. Jehovas vitner tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord, slik Paulus skrev til Timoteus: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.»a Jehovas vitner benytter derfor Bibelen som sin veileder, sin håndbok til hjelp i det daglige liv og sin kilde til håp for framtiden. — 2. Timoteus 3: 16, 17.
Den religion som kjennetegnes av kjærlighet, ikke av hat
8. Hva er et femte krav i forbindelse med den sanne tilbedelse?
8 Hvordan beskrev Jesus sine sanne etterfølgere? Hans beskrivelse fører oss til et femte kjennetegn på den sanne tilbedelse. Jesus sa: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre; at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 34, 35) Hvordan viste Jesus sin kjærlighet? Han gjorde det ved å gi sitt liv som en løsepenge. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Hvorfor er sann kjærlighet en vesentlig egenskap hos de sanne kristne? Johannes forklarte: «Dere elskede, la oss fortsette å elske hverandre, for kjærligheten er fra Gud . . . Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.» — 1. Johannes 4: 7, 8.
9. Hvem har vist sann kjærlighet, og hvordan?
9 Hvem i vår tid har vist en slik kjærlighet, også når de har stått overfor rasehat eller hat som utspringer fra nasjonal eller etnisk tilhørighet? Hvem har bestått den største prøve og til og med gått i døden for at deres kjærlighet skulle seire? Kan vi si dette om de katolske prester og nonner som unektelig var medansvarlige i det folkemord som fant sted i Rwanda i 1994? Kan vi si det om de ortodokse i Serbia eller katolikkene i Kroatia som har holdt på med «etnisk utrenskning» og andre ukristne handlinger under borgerkrigen på Balkan? Eller kan vi si det om det katolske eller det protestantiske presteskap som har pustet til fordommenes og hatets ild i Nord-Irland gjennom de siste tiårene? Jehovas vitner kan avgjort ikke bli beskyldt for å ha deltatt i noen slike konflikter. De har lidd i fengsler og konsentrasjonsleirer, og noen har til og med måttet dø fordi de ikke ville svikte sin kristne kjærlighet. — Johannes 15: 17.
10. Hvorfor er de sanne kristne konsekvent nøytrale?
10 Et sjette krav i forbindelse med en tilbedelse som er antagelig for Gud, gjelder nøytralitet i forholdet til denne verdens politiske anliggender. Hvorfor skal de kristne holde seg nøytrale i politiske spørsmål? Paulus, Jakob og Johannes gir oss avgjørende grunner for å innta en slik holdning. Apostelen Paulus skrev at Satan er «denne tingenes ordnings gud», som blinder de ikke-troendes sinn ved hjelp av alle mulige midler, deriblant splittende politikk. Disippelen Jakob skrev at «vennskapet med verden er fiendskap mot Gud», og apostelen Johannes sa at «hele verden ligger i den ondes makt». De sanne kristne kan derfor ikke gå på akkord med sin hengivenhet for Gud ved å involvere seg i Satans korrupte verden og dens politikk og maktspill. — 2. Korinter 4: 4; Jakob 4: 4; 1. Johannes 5: 19.
11. a) Hvordan ser de kristne på krig? b) Hvilket bibelsk grunnlag har de for å innta et slikt standpunkt? (2. Korinter 10: 3—5)
11 På bakgrunn av de to sistnevnte kravene er det sjuende kravet ganske innlysende: De sanne kristne tilbedere må ikke delta i kriger. Ettersom den sanne religion er knyttet til et verdensomfattende brorskap basert på kjærlighet, kan ikke noe splitte eller bryte ned dette «samfunnet av . . . brødre i verden». Jesus lærte menneskene kjærlighet, ikke hat; han lærte dem fred, ikke krig. (1. Peter 5: 9; Matteus 26: 51, 52) Den samme onde makt som påvirket Kain til å drepe Abel, fortsetter å så hat blant menneskene og hisse til konflikter og blodsutgytelser på grunnlag av politiske, religiøse og etniske forskjeller. De sanne kristne ’lærer ikke lenger å føre krig’, uansett hvilken pris de må betale for dette. De har billedlig talt allerede ’smidd sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver’. De frambringer Guds ånds frukt, som fører til fred. — 1. Johannes 3: 10—12; Jesaja 2: 2—4; Galaterne 5: 22, 23.
Gud velsigner renhet i oppførsel og lære
12. a) Hva er det åttende kravet, men hvilke religiøse splittelser kan du henvise til? b) Hvordan belyste Paulus dette åttende kravet?
12 Kristen enhet er det åttende kravet i forbindelse med den sanne tilbedelse. Men kristenhetens splittende religionssamfunn har ikke bidratt til dette. Mange av de dominerende trossamfunnene er blitt splittet opp i en rekke sekter, noe som har ført til forvirring. Tenk for eksempel på baptistsamfunnet i USA, som er delt i en nordlig og en sørlig gren (American Baptist Churches in the U.S.A. og Southern Baptist Convention) og dessuten i en rekke andre baptistiske grupper som har oppstått som en følge av andre splittelser. (World Christian Encyclopedia, side 714) Mange splittelser har oppstått som en følge av ulike oppfatninger når det gjaldt lære eller kirkeledelse (for eksempel de som førte til dannelsen av den presbyterianske, den episkopale og den kongregasjonalistiske kirke). Splittelsene innenfor kristenheten finner sitt motstykke i religionene utenfor kristenheten — både i buddhismen, islam og hinduismen. Hvilket råd gav apostelen Paulus de første kristne? «Nå formaner jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må vise enighet i tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang.» — 1. Korinter 1: 10; 2. Korinter 13: 11.
13, 14. a) Hva vil det si å ’være hellig’? b) Hvordan blir den sanne tilbedelse holdt hellig?
13 Hva er så det niende kravet et religionssamfunn må oppfylle for å bli godkjent av Gud? I 3. Mosebok 11: 45 blir det framsatt et bibelsk prinsipp: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» Apostelen Peter gjentok dette kravet da han skrev: «I samsvar med Den hellige som kalte dere, skal også dere selv bli hellige i all deres ferd.» — 1. Peter 1: 15.
14 Hva innebærer dette kravet om hellighet? Det innebærer at Jehovas tilbedere må være åndelig og moralsk rene. (2. Peter 3: 14) Det er ikke rom for slike som synder med overlegg uten å angre, og som ved sin oppførsel viser ringeakt for Kristi gjenløsningsoffer. (Hebreerne 6: 4—6) Jehova krever at den kristne menighet skal holdes ren og hellig. Hvordan skjer dette? Delvis ved at de som ellers ville føre skam over menigheten, blir utstøtt. — 1. Korinter 5: 9—13.
15, 16. Hvilke forandringer har mange kristne gjort i sitt liv?
15 Mange har vært nytelsessyke og selvopptatte og levd et utsvevende liv før de ble kjent med den kristne sannhet. Men ordet om Kristus har forandret dem, og de har fått tilgivelse for sine synder. Paulus slo dette ettertrykkelig fast da han skrev: «Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike. Og likevel er det dette noen av dere har vært. Men dere er blitt vasket rene.» — 1. Korinter 6: 9—11.
16 Det er tydelig at Jehova godkjenner dem som angrer sin ubibelske oppførsel, vender om og blir sanne etterfølgere av Kristus og hans lære. De elsker virkelig sin neste som seg selv og viser det på mange måter, for eksempel ved å være utholdende i den tjenesten som går ut på å bringe livets budskap til alle som vil høre det. — 2. Timoteus 4: 5.
«Sannheten skal frigjøre dere»
17. Hva er et tiende krav i forbindelse med den sanne tilbedelse? Nevn eksempler.
17 Det er også et tiende krav Jehova stiller til dem som tilber ham i ånd og i sannhet — de må ha en ren lære. (Johannes 4: 23, 24) Jesus sa til sine etterfølgere: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8: 32) Bibelens sannhet frigjør oss fra lærdommer som vanærer Gud, for eksempel læren om sjelens udødelighet, om et brennende helvete og om skjærsilden. (Forkynneren 9: 5, 6, 10; Esekiel 18: 4, 20, gammel norsk oversettelse, av 1904) Den frigjør oss fra det babylonske mysterium som kristenhetens «hellige treenighet» utgjør. (5. Mosebok 4: 35; 6: 4; 1. Korinter 15: 27, 28) Lydighet mot Bibelens sannhet hjelper folk til å bli kjærlige og omsorgsfulle, vennlige og barmhjertige. Den sanne kristendom har aldri frambrakt hevngjerrige, intolerante inkvisitorer i likhet med Tomás de Torquemada eller hatske krigshissere i likhet med de pavelige representantene som stod bak korstogene. Men Babylon den store har frambrakt slike frukter opp gjennom historien, iallfall fra Nimrods tid og fram til nå. — 1. Mosebok 10: 8, 9, NW.
Et særegent navn
18. a) Hvem oppfyller disse ti kravene i forbindelse med den sanne tilbedelse, og hvordan? b) Hva må vi hver især gjøre for å få arve den velsignelse som ligger foran oss?
18 Hvem er det som nå i vår tid virkelig oppfyller disse ti kravene i forbindelse med den sanne tilbedelse? Hvem er kjent blant folk for sin hederlighet og fredsommelighet? Overalt på jorden er Jehovas vitner kjent for at de ikke er «en del av verden». (Johannes 15: 19; 17: 14, 16; 18: 36) Jehovas folk betrakter det som en ære å bære hans navn og være hans vitner, i likhet med Jesus Kristus, som var et trofast vitne for sin Far. Når vi bærer dette hellige navnet, er vi oss bevisst at vi er forpliktet til å leve i samsvar med hva det innebærer. Tenk på de strålende framtidsutsiktene vi har som hans vitner! Vi kan se fram til å bli en del av en lydig og forent menneskelig familie som tilber universets Overherre i et gjenopprettet paradis her på jorden. La oss arbeide for å oppnå denne velsignelsen ved at vi fortsetter å vie vårt liv til den sanne tilbedelse og bære navnet Jehovas vitner med stolthet, «for hans dommer er sanne og rettferdige». — Åpenbaringen 19: 2; Jesaja 43: 10—12; Esekiel 3: 11.
[Fotnote]
a Bibeloversettelsene er i seg selv ikke inspirert av Gud. Det ligger i sakens natur at oversettelser kan gjenspeile forskjellige variasjoner i forståelsen av de språkene Bibelen opprinnelig ble skrevet på.
Hva svarer du?
◻ Hvordan ser Jehovas tjenere på tilintetgjørelsen av Babylon den store?
◻ Hva er de viktigste kravene i forbindelse med den sanne tilbedelse?
◻ Hvordan blir vi frigjort av sannheten?
◻ Hvilken spesiell ære har vi som Jehovas vitner?
[Bilder på side 17]
Jehovas vitner forkynner det gode budskap om Guds rike
[Bilde på side 18]
De sanne kristne har alltid forholdt seg nøytrale til verdslig politikk og verdslige kriger
[Rettigheter]
Fly: Med tillatelse av Ministry of Defense, London