Spørsmål fra leserne

Kan vi si at de av Guds tjenere i vår tid som har et jordisk håp, har like mye av Guds ånd som åndssalvede kristne har?

Dette er ikke noe nytt spørsmål. Det samme ble tatt opp i «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 1. november 1952. Det er mange som er blitt Jehovas vitner siden da, så vi skal nå drøfte spørsmålet igjen og samtidig repetere det som ble sagt den gangen.

I bunn og grunn er svaret ja — trofaste brødre og søstre som tilhører de andre sauer, får like mye av Guds hellige ånd som de salvede får. — Johannes 10: 16.

Det betyr naturligvis ikke at ånden virker på samme måte på alle. Tenk bare på Guds trofaste tjenere i førkristen tid, som jo fikk Guds ånd. Ved åndens kraft var det noen som drepte blodtørstige villdyr, helbredet syke eller til og med oppreiste døde. Og de trengte ånden for å kunne skrive Bibelens inspirerte bøker. (Dommerne 13: 24, 25; 14: 5, 6; 1. Kongebok 17: 17—24; 2. Kongebok 4: 17—37; 5: 1—14) Vakttårnet sa: «Selv om de ikke var av den salvede klasse, var de likevel fylt med hellig ånd.»

La oss nå se på dette fra en litt annen synsvinkel. Tenk på de menn og kvinner i det første århundre som ble salvet med hellig ånd, og som ble åndelige sønner av Gud med et himmelsk håp. Alle var blitt salvet, men det betyr ikke at ånden fra da av virket på samme måte på dem alle. Dette framgår av 1. Korinter, kapittel 12. Her drøfter apostelen Paulus åndens gaver. I versene 8, 9 og 11 leser vi: «Til én blir det for eksempel gitt visdoms tale ved ånden, til en annen kunnskaps tale i samsvar med den samme ånd, til en annen tro ved den samme ånd, til en annen gaver til å helbrede ved denne ene ånd. . . . Men alle disse virksomhetene er det den ene og samme ånd som forårsaker, idet den deler ut til hver enkelt slik som den vil.»

Noe som det er viktig å merke seg, er at det ikke var alle av de salvede på den tiden som fikk åndens mirakuløse gaver. I 1. Korinter, kapittel 14, omtaler Paulus et menighetsmøte hvor det var en som hadde den gave å kunne tale i tunger, men hvor ingen av de tilstedeværende hadde den gave å kunne oversette. Ikke desto mindre hadde de alle sammen tidligere opplevd å bli åndssalvet. Ville det være fornuftig å si at en bror som hadde den gave å kunne tale i tunger, hadde mer av ånden enn de andre som var til stede? Nei. De andre salvede var ikke mindre begunstiget, som om de ikke skulle være i stand til å forstå Bibelen eller takle prøvelser like godt som ham. Ånden virket på en bestemt måte på den som kunne tale i tunger. Men både han og de andre måtte holde seg nær til Jehova og ’stadig bli fylt med ånd,’ som Paulus skrev. — Efeserne 5: 18.

De som tilhører den salvede rest i vår tid, har naturligvis fått Guds ånd. På et bestemt tidspunkt begynte den å virke på dem på en spesiell måte, nemlig da de ble salvet og adoptert som åndelige sønner. Siden er de ’stadig blitt fylt med ånd’ — de får hjelp av ånden i sine bestrebelser for å få en klarere forståelse av Bibelen, ta ledelsen i forkynnelsesarbeidet og utholde prøvelser av personlig eller av organisasjonsmessig art.

De som tilhører de «andre sauer», er ikke blitt salvet, men de får hellig ånd i andre henseender. Vakttårnet for 1. november 1952 sa:

«De ’andre får’ utfører i dag det samme forkynnelsesarbeid som levningen, utfører det under de samme prøvende forhold, og viser den samme trofasthet og ustraffelighet. De spiser ved det samme åndelige bord, spiser den samme mat, og tar til seg de samme sannheter. Da de er av den jordiske klasse, med jordisk håp og en sterk interesse for de jordiske ting, interesserer de seg kanskje mer for hva Bibelen beretter om de jordiske tilstander i den nye verden. Den salvede levning derimot, som har himmelsk håp og en sterk interesse for de åndelige ting, studerer kanskje med større iver disse ting i Guds ord. . . . Men faktum er at de samme sannheter og den samme forståelse er tilgjengelig for begge klasser, og det som avgjør den forståelse de erverver seg av de himmelske og jordiske ting, er hvor mye tid og krefter de enkelte bruker i sitt studium. Begge klasser kan motta like meget av Herrens ånd, og like meget kunnskap og forståelse blir tilbudt dem, og de har begge de samme anledninger til å ta til seg denne kunnskap og forståelse.»