Har Gud behag i alle religioner?
Tror du at Gud har behag i alle religioner? Enhver form for gudsdyrkelse som du kjenner til, oppmuntrer kanskje til god oppførsel, iallfall i en viss utstrekning. Men er dette nok for å behage Gud?
NOEN sier: «Bare vær oppriktig i din gudsdyrkelse, så vil Gud ha behag i den. Det er noe godt i alle religioner.» Bahaitroen forfekter dette synspunktet i den grad at dens lære godkjenner verdens ni største religioner. Denne religiøse gruppen tror at alle disse religionene er av guddommelig opprinnelse og er fasetter av én sannhet. Hvordan skulle dette kunne være tilfellet?
Du har også grunn til å lure på hvordan Gud kan ha behag i et religionssamfunn som gir sine medlemmer ordre om å plassere nervegass på offentlige steder, slik at mange mennesker kan bli drept. Denne beskyldningen er blitt rettet mot én religiøs gruppe i Japan. Eller finner Gud behag i et religionssamfunn som får sine medlemmer til å begå selvmord? For noen år siden skjedde dette med tilhengere av den religiøse lederen Jim Jones.
Når vi ser på det som har hendt i tidligere tider, kan vi spørre: Kan Gud ha behag i religionssamfunn som fremmer krig, slik tilfellet var i trettiårskrigen, som ble utkjempet fra 1618 til 1648? Ifølge The Universal History of the World var denne religiøse konflikten mellom katolikker og protestanter «en av de frykteligste krigene i Europas historie».
De religiøse korstogene fra det 11. til det 13. århundre resulterte også i forferdelige blodsutgytelser. I det første korstoget, for eksempel, ble de muslimske og de jødiske innbyggerne i Jerusalem brutalt massakrert av de såkalte kristne korsfarerne.
Tenk også på det som skjedde under inkvisisjonen, som begynte på 1200-tallet og varte i omkring 600 år. Tusener ble torturert og brent til døde etter ordre fra religiøse ledere. I sin bok Vicars of Christ—The Dark Side of the Papacy sier Peter De Rosa: «I pavens navn var [inkvisitorene] ansvarlig for det mest brutale og vedvarende angrep mot menneskelig anstendighet i [menneskehetens] historie.» Om inkvisitoren Torquemada i Spania, som var dominikanermunk, sier De Rosa: «Han ble utnevnt i 1483 og hersket som en tyrann i 15 år. Hans ofre kom opp i over 114 000, hvorav 10 220 ble brent.»
Som kjent er religionssamfunnene i kristenheten ikke de eneste som har blodskyld. I sitt verk Pensées sa den franske filosofen Blaise Pascal: «Menneskene gjør aldri det onde så fullstendig og med slik begeistring som når de gjør det av religiøs overbevisning.»
Kjennes på sine frukter
Sett fra Guds synspunkt er det mer enn én faktor som avgjør hvorvidt en religion er antagelig. For at en religion skal være antagelig for Gud, må dens lære og dens gjerninger være i samsvar med hans skrevne sannhetsord, Bibelen. (Salme 119: 160; Johannes 17: 17) Hvis en gudsdyrkelse skal kunne ha Jehova Guds godkjennelse, må den ha frukter som er i samsvar med hans normer.
I Bergprekenen viste Jesus Kristus at det ville være profeter som feilaktig hevdet at de representerte Gud. Jesus sa: «Vær på vakt mot de falske profeter, som kommer til dere i saueham, men som innvendig er glupske ulver. På deres frukter skal dere kjenne dem. En plukker vel ikke druer av torner eller fikener av tistler? På lignende måte frambringer hvert godt tre god frukt, mens hvert råttent tre frambringer verdiløs frukt; et godt tre kan ikke bære verdiløs frukt, heller ikke kan et råttent tre frambringe god frukt. Hvert tre som ikke frambringer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Dere skal altså kjenne disse menneskene på deres frukter.» (Matteus 7: 15—20) Disse ordene viser at vi trenger å være på vakt i åndelig henseende. Vi mener kanskje at en religiøs leder eller gruppe har Guds og Kristi godkjennelse, men det kan være at vi tar feil.
Nødvendig å være forsiktig
Selv om et religionssamfunn hevder at det har Guds godkjennelse og dets prester leser skriftsteder fra Bibelen, betyr ikke det at dette er en form for gudsdyrkelse som Gud har behag i. Lederne gjør kanskje til og med imponerende ting som får det til å se ut som om Gud virket gjennom dem. Ikke desto mindre ville denne gudsdyrkelsen likevel være falsk, siden den ikke frambrakte frukt som er antagelig for Gud. De magipraktiserende egyptiske prestene på Moses’ tid kunne gjøre imponerende ting, men de hadde så visst ikke Guds godkjennelse. — 2. Mosebok 7: 8—22.
Nå som tidligere fremmer mange religioner menneskelige ideer og filosofier i stedet for å rette seg etter det som Gud erklærer er sannheten. Bibelens advarsel er derfor meget passende: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» — Kolosserne 2: 8.
Etter at Jesus hadde snakket om gode og dårlige frukter, sa han: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: ’Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?’ Og likevel vil jeg da åpent erklære overfor dem: Jeg har aldri kjent dere! Gå bort fra meg, dere som øver lovløshet.» — Matteus 7: 21—23.
Undersøk fruktene
Det er således tydelig at før en avgjør hvorvidt et religionssamfunn er antagelig for Gud, er det viktig å se på dets frukter. Engasjerer religionssamfunnet seg for eksempel i politikk? Legg i så fall merke til disse ordene, som står i Jakob 4: 4: «Enhver som vil være en venn av verden, gjør seg . . . til en fiende av Gud.» Jesus sa dessuten om sine sanne etterfølgere: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 16) Den religion som er god i Guds øyne, blander seg ikke i politiske anliggender i denne verden, som «ligger i den ondes makt», og som altså blir styrt av den usynlige åndeskapning Satan Djevelen. (1. Johannes 5: 19) Den religion som Gud godkjenner, støtter i stedet lojalt hans rike med Jesus Kristus som konge, og den forkynner det gode budskap om denne himmelske regjering. — Markus 13: 10.
Er et religionssamfunn antagelig for Gud hvis det gjør seg til talsmann for sivil ulydighet? Svaret er tydelig hvis vi gir akt på apostelen Paulus’ veiledning: «Fortsett å minne dem om å underordne seg og adlyde regjeringer og myndigheter som herskere, å være rede til enhver god gjerning.» (Titus 3: 1) Som kjent viste Jesus at hans etterfølgere skulle ’betale tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er’. — Markus 12: 17.
Sett at et religionssamfunn oppmuntrer til deltagelse i nasjonenes kriger. Første Peter 3: 11 oppfordrer oss til å «gjøre det som er godt», og til å «søke fred og jage etter den». Hvordan kan Gud ha behag i et religionssamfunn hvis dets medlemmer er villig til å drepe sine trosfeller i et annet land når det er krig? De som utøver den religion som Gud godkjenner, gjenspeiler hans fremste egenskap — kjærlighet. Og Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) Denne kjærlighet kan ikke ha noe til felles med det voldsomme hatet som nasjonenes kriger fører til.
Den sanne religion får krigerske mennesker til å forandre seg, så de blir fredselskende. Dette ble forutsagt med disse ordene: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» (Jesaja 2: 4) I stedet for å slynge ut hatefulle ord retter de som utøver den sanne tilbedelse, seg etter budet: «Du skal elske din neste som deg selv.» — Matteus 22: 39.
De som utøver den sanne religion, bestreber seg på å følge Jehova Guds høye normer og nekter å anta en umoralsk livsstil. Guds Ord sier: «Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike. Og likevel er det dette noen av dere har vært. Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.» — 1. Korinter 6: 9—11.
En tid da en må handle besluttsomt
Det er viktig å kunne se forskjell på falsk tilbedelse og den sanne religion. I den bibelske boken Åpenbaringen blir den falske religions verdensrike identifisert som «Babylon den store», en symbolsk skjøge «som jordens konger har drevet utukt med». Hun har blodskyld og holder i sin hånd et gullbeger «fullt av avskyelige ting og hennes utukts urenheter». (Åpenbaringen 17: 1—6) Ingenting ved henne er antagelig for Gud.
Dette er en tid da en må handle besluttsomt. Til oppriktige mennesker som fremdeles befinner seg i Babylon den store, kommer vår kjærlige Skaper med denne oppfordringen: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.» — Åpenbaringen 18: 4.
Hvis du ønsker å utøve den religion som Gud har behag i, hvorfor ikke da bli bedre kjent med Jehovas vitner? I tilknytning til denne artikkelen finner du en oversikt over noen av deres trosoppfatninger og dessuten bibelske argumenter som støtter disse. Slå opp i din egen bibel og se hvorvidt Jehovas vitners trosoppfatninger stemmer overens med Guds Ord. Undersøk om deres religion frambringer den slags frukt som du ville vente av den sanne tilbedelse. Hvis du kommer fram til at den gjør det, har du funnet den religion som Gud har behag i.
[Ramme på side 5]
HVA JEHOVAS VITNER TROR
OPPFATNING
Guds navn er Jehova
BIBELSK BEGRUNNELSE
OPPFATNING
Bibelen er Guds Ord
BIBELSK BEGRUNNELSE
Johannes 17: 17; 2. Timoteus 3: 16, 17
OPPFATNING
Jesus Kristus er Guds Sønn
BIBELSK BEGRUNNELSE
Matteus 3: 16, 17; Johannes 14: 28
OPPFATNING
Mennesket ble ikke til ved en utvikling, men ble skapt
BIBELSK BEGRUNNELSE
OPPFATNING
Det at mennesket dør, skyldes det første menneskes synd
BIBELSK BEGRUNNELSE
OPPFATNING
Ved døden opphører sjelen å eksistere
BIBELSK BEGRUNNELSE
Forkynneren 9: 5, 10; Jakob 5: 20
OPPFATNING
Dødsriket (Sjeol, Hades) er ikke et pinested, men menneskehetens felles grav
BIBELSK BEGRUNNELSE
Job 14: 13; Åpenbaringen 20: 13
OPPFATNING
De døde har håp om en oppstandelse
BIBELSK BEGRUNNELSE
Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15
OPPFATNING
Kristus gav sitt jordiske liv som en løsepenge for lydige mennesker
BIBELSK BEGRUNNELSE
Matteus 20: 28; 1. Peter 2: 24; 1. Johannes 2: 1, 2
OPPFATNING
Bønner skal bare rettes til Jehova gjennom Kristus
BIBELSK BEGRUNNELSE
OPPFATNING
Bibelens moralnormer må følges
BIBELSK BEGRUNNELSE
OPPFATNING
Det må ikke brukes bilder i tilbedelsen
BIBELSK BEGRUNNELSE
2. Mosebok 20: 4—6; 1. Korinter 10: 14
OPPFATNING
Spiritisme må unngås
BIBELSK BEGRUNNELSE
5. Mosebok 18: 10—12; Galaterne 5: 19—21
OPPFATNING
Blod skal ikke føres inn i kroppen
BIBELSK BEGRUNNELSE
1. Mosebok 9: 3, 4; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29
OPPFATNING
Jesu sanne etterfølgere holder seg atskilt fra verden
BIBELSK BEGRUNNELSE
Johannes 15: 19; 17: 16; Jakob 1: 27; 4: 4
OPPFATNING
De kristne vitner, idet de forkynner det gode budskap
BIBELSK BEGRUNNELSE
Jesaja 43: 10—12; Matteus 24: 14; 28: 19, 20
OPPFATNING
Dåp ved fullstendig neddukking i vann symboliserer innvielse til Gud
BIBELSK BEGRUNNELSE
Markus 1: 9, 10; Johannes 3: 22; Apostlenes gjerninger 19: 4, 5
OPPFATNING
Religiøse titler er ubibelske
BIBELSK BEGRUNNELSE
OPPFATNING
Vi lever i «endens tid»
BIBELSK BEGRUNNELSE
Daniel 12: 4; Matteus 24: 3—14; 2. Timoteus 3: 1—5
OPPFATNING
Kristi nærvær er usynlig
BIBELSK BEGRUNNELSE
Matteus 24: 3; Johannes 14: 19; 1. Peter 3: 18
OPPFATNING
Satan er denne verdens usynlige hersker
BIBELSK BEGRUNNELSE
Johannes 12: 31; 1. Johannes 5: 19
OPPFATNING
Gud skal ødelegge den nåværende onde tingenes ordning
BIBELSK BEGRUNNELSE
Daniel 2: 44; Åpenbaringen 16: 14, 16; 18: 1—8
OPPFATNING
Guds rike med Kristus som konge skal herske over jorden med rettferdighet
BIBELSK BEGRUNNELSE
Jesaja 9: 6, 7; Daniel 7: 13, 14; Matteus 6: 10
OPPFATNING
En ’liten hjord’ skal herske i himmelen sammen med Kristus
BIBELSK BEGRUNNELSE
Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 1—4; 20: 4
OPPFATNING
Andre som Gud godkjenner, vil få evig liv på en paradisisk jord
BIBELSK BEGRUNNELSE
Lukas 23: 43; Johannes 3: 16; Åpenbaringen 21: 1—4
[Fotnote]
a Jevnfør fotnoten i Det Norske Bibelselskaps oversettelser.
[Bilde på side 4]
Tusener ble myrdet under inkvisisjonen
[Bilde på side 6]
Korstogene medførte forferdelige blodsutgytelser
[Bilde på side 7]
Den sanne religion kjennes på sine gode frukter
[Bilderettigheter på side 2]
Forsiden: Garo Nalbandian