Måtte Jehova vise deg sin gunst når du avlegger regnskap
«Å, kom . . . dette i hu, til gunst for meg, min Gud . . . Å, kom det i hu, min Gud, til beste for meg.» — NEHEMJA 13: 22, 31.
1. Hva hjelper Guds innviede tjenere til å ha Jehovas gunst når de avlegger regnskap overfor ham?
JEHOVAS tjenere får all den hjelp de trenger for å kunne ha Guds gunst når de avlegger regnskap overfor ham. Hvordan kan vi si det? Jo, de står i et nært forhold til Gud som en del av hans jordiske organisasjon. Han har åpenbart sine hensikter for dem, og han har gitt dem hjelp og åndelig innsikt ved sin hellige ånd. (Salme 51: 11; 119: 105; 1. Korinter 2: 10—13) I betraktning av disse spesielle omstendighetene gir Jehova sine jordiske tjenere en kjærlig oppfordring til å avlegge regnskap for seg selv, både for det de er, og for det de utretter i hans styrke og ved hjelp av hans hellige ånd.
2. a) Hva gjorde Nehemja i tjenesten for Gud? b) Med hvilken bønn avsluttet Nehemja den bibelske boken som bærer hans navn?
2 En mann som hadde Guds gunst da han avla regnskap for seg selv overfor ham, var Nehemja, som var munnskjenk hos den persiske kongen Artaxerxes (Longimanus). (Nehemja 2: 1) Nehemja ble jødenes stattholder og gjenoppbygde Jerusalems murer til tross for at hans fiender skapte vanskeligheter for ham. I sin nidkjærhet for den sanne tilbedelse håndhevet han Guds lov og viste omtanke for de undertrykte. (Nehemja 5: 14—19) Han oppfordret levittene til å rense seg regelmessig, holde vakt ved portene og hellige sabbatsdagen. Derfor kunne han be: «Å, kom også dette i hu, til gunst for meg, min Gud, og ha virkelig medfølelse med meg etter din store kjærlige godhet.» Det var dessuten passende at Nehemja avsluttet sin guddommelig inspirerte bok med bønnen: «Å, kom det i hu, min Gud, til beste for meg.» — Nehemja 13: 22, 31.
3. a) Hvordan vil du beskrive en person som gjør godt? b) Hvilke spørsmål kan vi bli tilskyndt til å stille oss selv når vi tenker over Nehemjas handlemåte?
3 Den som gjør godt, er hederlig og utfører rettskafne handlinger som er til gagn for andre. Nehemja var en slik mann. Han hadde ærefrykt for Gud og stor nidkjærhet for den sanne tilbedelse. I tillegg var han takknemlig for sine privilegier i tjenesten for Gud og hadde Guds gunst da han avla regnskap for seg selv overfor ham. Når vi tenker over hans handlemåte, blir vi kanskje tilskyndt til å spørre oss selv: «Hvordan ser jeg på mine gudgitte privilegier og forpliktelser? Hvilken stilling står jeg i når jeg avlegger regnskap for meg selv overfor Jehova Gud og Jesus Kristus?»
Kunnskap medfører at vi må avlegge regnskap
4. Hvilket oppdrag gav Jesus sine etterfølgere, og hva gjorde de som var «rett innstilt for evig liv»?
4 Jesus gav sine etterfølgere dette oppdraget: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Det var altså ved hjelp av undervisning det skulle gjøres disipler. De som fikk slik undervisning og var «rett innstilt for evig liv», lot seg døpe, slik Jesus hadde gjort. (Apostlenes gjerninger 13: 48; Markus 1: 9—11) I sitt hjerte utviklet de et ønske om å holde alt det han hadde befalt, og de kom så langt at de innviet seg, som følge av at de tok til seg nøyaktig kunnskap fra Guds Ord og anvendte det de lærte. — Johannes 17: 3.
5, 6. Hvordan skal vi forstå Jakob 4: 17? Nevn et eksempel på en anvendelse av dette skriftstedet.
5 Jo dypere bibelkunnskap vi får, desto mer grunnfestet blir vår tro. Samtidig får vi et større ansvar overfor Gud. Jakob 4: 17 sier: «Hvis noen vet hvordan han skal gjøre det som er rett, og likevel ikke gjør det, da er det en synd for ham.» Denne uttalelsen står åpenbart som en konklusjon på det Jakob hadde pekt på like før, nemlig at noen skrøt av seg selv i stedet for å stole helt og fullt på Gud. Hvis en person vet at han ikke kan utrette noe av varig verdi uten Jehovas hjelp, men ikke handler i samsvar med det, begår han en synd. Men Jakobs ord kan også sikte til unnlatelsessynder. I Jesu lignelse om sauene og geitene blir for eksempel geitene fordømt, ikke fordi de har gjort onde gjerninger, men fordi de har unnlatt å hjelpe Kristi brødre. — Matteus 25: 41—46.
6 En mann som studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, gjorde ingen særlige framskritt. Problemet var tydeligvis at han ikke sluttet å røyke, selv om han visste at han burde gjøre det. En eldste bad ham om å lese Jakob 4: 17. Etter å ha kommet med en kommentar om hvor viktig dette skriftstedet er, sa den eldste: «Selv om du ikke er døpt, må du avlegge regnskap og ta det hele og fulle ansvaret for den avgjørelsen du treffer.» Heldigvis reagerte mannen positivt. Han sluttet å røyke og ble snart skikket til å bli døpt som et symbol på sin innvielse til Jehova Gud.
Vi må avlegge regnskap for vår tjeneste
7. Hva er én måte vi kan vise vår verdsettelse av ’kunnskapen om Gud’ på?
7 Vi bør av hele vårt hjerte ønske å behage vår Skaper. Én måte vi kan vise vår verdsettelse av ’kunnskapen om Gud’ på, er å utføre det oppdraget som består i å gjøre disipler av hans Sønn, Jesus Kristus. Ved å gjøre det kan vi også vise at vi har kjærlighet til Gud og til vår neste. (Ordspråkene 2: 1—5; Matteus 22: 35—40) Ja, vår kunnskap om Gud medfører at vi må avlegge regnskap overfor ham, og vi bør se på våre medmennesker som mulige disipler.
8. Hvordan kan vi si at Paulus følte at han måtte avlegge regnskap overfor Gud for sin tjeneste?
8 Apostelen Paulus visste hvilken betydning det gode budskap har — at det fører til frelse å ta helhjertet imot det og være lydig mot det, mens det kan føre til tilintetgjørelse å avvise det. (2. Tessaloniker 1: 6—8) Han følte derfor at han måtte avlegge regnskap overfor Jehova for sin tjeneste. Ja, Paulus og hans medarbeidere verdsatte sin tjeneste så høyt at de passet nøye på at folk ikke fikk inntrykk av at de høstet økonomisk vinning av den. Paulus ble tilskyndt til å si: «Når jeg nå forkynner det gode budskap, er det ingen grunn til at jeg skal rose meg, for det er en nødvendighet som er pålagt meg. Ja, ve meg om jeg ikke forkynte det gode budskap!» — 1. Korinter 9: 11—16.
9. Hvilken viktig gjeld må alle kristne betale?
9 Fordi vi er innviede tjenere for Jehova, er ’det å forkynne det gode budskap en nødvendighet som er pålagt oss’. Vi har fått i oppdrag å kunngjøre budskapet om Riket. Vi påtok oss den forpliktelsen da vi innviet oss til Gud. (Jevnfør Lukas 9: 23, 24.) I tillegg har vi en gjeld å betale. Paulus sa: «Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og til uforstandige: Derfor er jeg for min del ivrig etter å forkynne det gode budskap også for dere der i Roma.» (Romerne 1: 14, 15) Paulus stod i gjeld til andre fordi han visste at han var forpliktet til å forkynne, slik at folk kunne få høre det gode budskap og bli frelst. (1. Timoteus 1: 12—16; 2: 3, 4) Derfor anstrengte han seg for å fullføre sitt oppdrag og betale gjelden til sine medmennesker. Som kristne har også vi en slik gjeld å betale. Ved å forkynne om Riket kan vi dessuten tydelig vise at vi har kjærlighet til Gud, til hans Sønn og til vår neste. — Lukas 10: 25—28.
10. Hvordan har noen utvidet sin tjeneste?
10 Noe som hjelper oss til å stå i et godt forhold til Gud når vi avlegger regnskap overfor ham, er at vi bruker de muligheter vi har til å utvide vår tjeneste. La oss belyse dette med et eksempel: I de senere årene har mange mennesker av en rekke forskjellige nasjonaliteter flyttet til Storbritannia. For at disse skal få høre det gode budskap, er over 800 pionerer (heltidsforkynnere) og hundrevis av andre vitner i ferd med å lære seg fremmede språk. Dette har hatt en fin, ansporende virkning på tjenesten. En pioner som underviser en gruppe i kinesisk, sa: «Jeg trodde aldri at jeg skulle komme til å undervise andre vitner i mitt språk, for at de skulle bruke det når de forkynner sannheten for andre. Det gir meg virkelig stor glede!» Kan du utvide din tjeneste på lignende måte?
11. Hva skjedde da en kristen søster forkynte uformelt?
11 Vi ville selvfølgelig alle gjøre hva vi kunne for å redde en mann som holdt på å drukne. På lignende måte ønsker Jehovas tjenere å gjøre sitt beste for å avlegge et vitnesbyrd ved enhver anledning. For ikke så lenge siden snakket et vitne om Bibelen med en kvinne hun satt ved siden av på bussen. Kvinnen ble begeistret over det hun fikk høre, og hun stilte mange spørsmål. Da vitnet skulle gå av bussen, bad kvinnen henne inntrengende om å bli med hjem til henne i stedet, ettersom hun fremdeles hadde mange spørsmål. Vitnet sa seg villig til det. Resultatet? Det ble startet et bibelstudium, og seks måneder senere ble kvinnen en udøpt forkynner. Snart ledet hun seks hjemmebibelstudier selv. For en enestående belønning dette vitnet oppnådde fordi hun gjorde sitt beste i tjenesten for Riket!
12. Hvordan kan vi være effektive Ordets tjenere i felttjenesten?
12 Vi kan være effektive Ordets tjenere ved å gjøre bruk av slike publikasjoner som boken Kunnskap som fører til evig liv. I april 1996 hadde det styrende råds redaksjonsutvalg gitt klarsignal til at denne boken kunne bli utgitt på over 140 språk, og på det tidspunktet var det allerede blitt trykt 30 500 000 eksemplarer av den på 111 språk. Den er blitt skrevet med tanke på at interesserte personer skal lære nok om Bibelen og Guds hensikter til at de kan innvie seg til Jehova og bli døpt. Ettersom Rikets forkynnere ikke kommer til å lede et hjemmebibelstudium med den samme personen i mange år, kan de lede studier med flere mennesker eller øke sin andel i hus-til-hus-arbeidet og andre grener av tjenesten. (Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20, 21) De er klar over at de må avlegge regnskap overfor Gud, og de henleder derfor oppmerksomheten på hans advarsler. (Esekiel 33: 7—9) Men deres viktigste mål er å ære Jehova og hjelpe så mange som mulig til å bli kjent med det gode budskap i den korte tiden som gjenstår av denne onde tingenes ordning.
Å avlegge regnskap som en familie
13. Hvorfor må gudfryktige familier regelmessig studere Bibelen sammen?
13 Alle enkeltpersoner og familier som tar imot den sanne kristendom, må avlegge regnskap overfor Gud og bør derfor «trenge fram til modenhet» og bli «faste i troen». (Hebreerne 6: 1—3; 1. Peter 5: 8, 9) For eksempel trenger de som har studert «Kunnskapsboken» og er blitt døpt, å øke sin bibelkunnskap ved å overvære møter regelmessig og ved å lese i Bibelen og andre kristne publikasjoner. Gudfryktige familier må i tillegg ha et regelmessig familiestudium, for det hjelper dem til å ’holde seg våkne, stå faste i troen, oppføre seg som menn og bli sterke’. (1. Korinter 16: 13) Hvis du er et familieoverhode, har du et spesielt ansvar overfor Gud for å forvisse deg om at din familie er åndelig velnært. Akkurat som næringsrik materiell føde er viktig for den fysiske helse, trenger du og din familie rikelig og regelmessig åndelig føde for å kunne forbli «sunne i troen». — Titus 1: 13.
14. Hva ble resultatet av det vitnesbyrdet en godt opplært israelittisk pike gav?
14 Hvis du har barn, vil Gud godskrive deg i regnskapet at du gir dem sunn, bibelsk veiledning. Slik undervisning er til gagn for dem, slik det var for en liten israelittisk pike som ble tatt til fange av syrerne på profeten Elisjas tid. Hun ble tjenestepike for hustruen til en spedalsk syrisk hærfører som het Na’aman. Enda så ung hun var, sa hun modig til sin husfrue: «Hvis bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han befri ham for hans spedalskhet.» På grunn av hennes vitnesbyrd drog Na’aman til Israel, fulgte omsider Elisjas anvisninger, som gikk ut på at han skulle bade seg sju ganger i Jordan, og ble renset for sin spedalskhet. I tillegg ble han en tilbeder av Jehova. Så begeistret den lille piken må ha blitt da hun fikk høre det! — 2. Kongebok 5: 1—3, 13—19.
15. Hvorfor er det viktig at foreldre gir barna sine god åndelig opplæring? Illustrer.
15 Det er ikke lett å oppdra gudfryktige barn i denne moralsk fordervede verden, som ligger i Satans makt. (1. Johannes 5: 19) Men Timoteus’ mormor, Lois, og hans mor, Eunike, oppnådde gode resultater da de underviste ham i Skriftene helt fra hans spede barndom av. (2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15) Du må også lære opp barna dine — du må studere Bibelen med dem, ta dem regelmessig med på kristne møter og etter hvert ta dem med ut i tjenesten. Alt dette er ting du må avlegge regnskap for overfor Gud. En kristen søster i Wales, som nå er midt i 80-årene, husker at faren hennes i begynnelsen av 1920-årene tok henne med da han gikk ti kilometer over et fjell (i alt 20 kilometer fram og tilbake) for å dele ut bibelske traktater til dem som bodde i nabodalen. «Det var under de turene at far innprentet sannheten i mitt hjerte,» sier hun med takknemlighet.
De eldste må avlegge regnskap
16, 17. a) Hvilke privilegier hadde åndelig modne eldre menn i det gamle Israel? b) Hvorfor kreves det mer av kristne eldste i dag enn av de eldste i det gamle Israel?
16 «Grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei,» sa vismannen Salomo. (Ordspråkene 16: 31) Men det er ikke bare alderen som setter en mann i stand til å påta seg ansvar i Guds folks menighet. Åndelig modne eldre menn i det gamle Israel tjente som dommere og håndhevet Loven. De sørget for at det hersket ro og orden, og at den åndelige sunnhet ble bevart. (5. Mosebok 16: 18—20) Slik er det også i den kristne menighet, men det kreves mer av de eldste i vår tid etter hvert som enden for denne tingenes ordning nærmer seg. Hvordan det?
17 Israelittene var et ’utvalgt folk’ som Gud utfridde av det gamle Egypt. Etter at de hadde fått Loven gjennom mellommannen Moses, ble deres etterkommere født inn i en innviet nasjon og ble godt kjent med Jehovas forskrifter. (5. Mosebok 7: 6, 11) Men ingen blir født inn i en slik innviet nasjon i dag, og forholdsvis få vokser opp i gudfryktige familier som er godt kjent med Bibelens sannhet. Særlig de som nylig har begynt å «vandre i sannheten», kan trenge veiledning om hvordan de skal leve i samsvar med bibelske prinsipper. (3. Johannes 4) Trofaste eldste har derfor fått et stort ansvar lagt på sine skuldrer, for de må ’holde fast ved mønsteret av sunne ord’ og hjelpe Jehovas folk. — 2. Timoteus 1: 13, 14.
18. Hva slags hjelp må menighetens eldste være beredt til å gi, og hvorfor?
18 Et lite barn som holder på å lære å gå, kan komme til å snuble og falle. Det føler seg utrygg og trenger støtte og oppmuntring fra foreldrene. En som har innviet seg til Jehova, kan på lignende måte komme til å snuble eller falle åndelig sett. Selv apostelen Paulus erfarte at han måtte kjempe for å gjøre det som var rett eller godt i Guds øyne. (Romerne 7: 21—25) De som er hyrder for Guds hjord, må gi kjærlig hjelp til kristne som har feilet, men som angrer oppriktig. Da noen eldste besøkte en innviet kvinne som hadde begått et alvorlig feiltrinn, sa hun i nærvær av sin innviede mann: «Jeg vet at dere kommer til å utstøte meg!» Men hun brast i gråt da hun fikk høre at de eldste gjerne ville vite hva slags hjelp familien trengte for å bli åndelig sterk igjen. De eldste var klar over at de må avlegge regnskap, og de var glad for å kunne hjelpe en trosfelle som viste anger. — Hebreerne 13: 17.
Vi må fortsette å avlegge regnskap
19. Hvordan kan vi fortsette å ha Guds godkjennelse mens vi avlegger regnskap overfor ham?
19 Menighetens eldste og alle andre av Guds tjenere må fortsette å avlegge regnskap overfor Jehova. Vi kan ha Guds godkjennelse hvis vi holder oss til hans Ord og gjør hans vilje. (Ordspråkene 3: 5, 6; Romerne 12: 1, 2, 9) Vi ønsker særlig å gjøre godt mot dem som er beslektet med oss i troen. (Galaterne 6: 10) Men høsten er fremdeles stor, og arbeiderne stadig få. (Matteus 9: 37, 38) La oss derfor gjøre godt mot andre ved flittig å kunngjøre budskapet om Riket. Jehova vil vise oss sin gunst hvis vi lever opp til vår innvielse, gjør hans vilje og trofast forkynner det gode budskap.
20. Hva lærer vi ved å tenke over Nehemjas handlemåte?
20 Vi må altså fortsette å ha rikelig å gjøre i Herrens gjerning. (1. Korinter 15: 58) Og vi gjør vel i å tenke på Nehemja, som gjenoppbygde Jerusalems murer, håndhevet Guds lov og nidkjært fremmet den sanne tilbedelse. Han bad om at Jehova måtte huske ham for det gode han hadde gjort. Måtte du vise deg å være en like hengiven tjener for Jehova som Nehemja var, og måtte han vise deg sin gunst når du avlegger regnskap.
Hva svarer du?
◻ Hvilket eksempel foregikk Nehemja med?
◻ Hvorfor medfører kunnskap at vi må avlegge regnskap overfor Gud?
◻ Hvordan kan vi innfri vårt ansvar overfor Jehova i vår tjeneste?
◻ Hva må familier gjøre i betraktning av at de må avlegge regnskap overfor Gud?
◻ Hva vil kristne eldste gjøre ettersom de må avlegge regnskap?
[Bilder på side 18]
I likhet med Paulus må vi avlegge regnskap overfor Gud som forkynnere av Riket
[Bilde på side 19]
Er barna dine sterke i troen, slik den lille israelittiske piken i Na’amans hus var?