Se hen til Jehova for å få trøst

«Måtte . . . den Gud som skjenker utholdenhet og trøst, gi dere å ha den samme sinnsinnstilling blant dere som Kristus Jesus hadde.» — ROMERNE 15: 5.

1. Hvorfor øker behovet for trøst for hver dag som går?

FOR hver dag som går, øker behovet for trøst. Som en bibelskribent sa for over 1900 år siden: «Hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå.» (Romerne 8: 22) I vår tid har det vært mer ’sukking og smerte’ enn noen gang før. Siden den første verdenskrig har menneskene opplevd den ene krisen etter den andre i form av kriger og kriminalitet og naturkatastrofer som ofte har hatt sammenheng med deres egen vanskjøtsel av jorden. — Åpenbaringen 11: 18.

2. a) Hvem bærer størstedelen av skylden for at menneskene har så mange problemer i dag? b) Hvilken kjensgjerning er til trøst for oss?

² Hvorfor har det vært så mye lidelse i vår tid? Bibelen gir svaret ved å fortelle at Satan skulle bli kastet ned fra himmelen etter at Riket var blitt født i 1914. I den forbindelse står det: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» (Åpenbaringen 12: 12) Historien viser tydelig at denne profetien har fått sin oppfyllelse, noe som betyr at det nå er like før Satans onde styre får sin ende. Hvor trøsterikt er det ikke å vite at livet på jorden snart skal bli like fredelig som det var før Satan lokket våre første foreldre til å gjøre opprør!

3. Når hadde menneskene ikke behov for trøst?

³ I begynnelsen sørget Skaperen for at det første menneskepar fikk bo i en vakker park. Den lå i et område som ble kalt Eden, som betyr «glede» eller «lyst». (1. Mosebok 2: 8, NW, fotnoten) Adam og Eva hadde dessuten fullkommen helse og utsikter til aldri å behøve å dø. Bare tenk på de mange mulighetene de hadde til å utvikle sine evner, for eksempel innen hagebruk, kunst, byggevirksomhet og musikk. Tenk også på alt de kunne ha studert i skaperverket mens de utførte det oppdraget som gikk ut på at de skulle legge jorden under seg og gjøre den om til et paradis. (1. Mosebok 1: 28) Under slike omstendigheter ville Adam og Evas liv ikke ha blitt fylt av sukking og smerte, men av lyst og glede. De ville åpenbart ikke ha hatt noe behov for trøst.

4, 5. a) Hvorfor bestod ikke Adam og Eva den lydighetsprøven de ble satt på? b) Hvordan gikk det til at menneskene fikk behov for trøst?

⁴ Det Adam og Eva derimot virkelig hadde behov for, var å framelske dyp kjærlighet til sin gode himmelske Far. En slik kjærlighet ville ha fått dem til å adlyde Gud under alle forhold. (Jevnfør Johannes 14: 31.) Men sørgelig nok unnlot begge våre første foreldre å adlyde sin rettmessige Overherre, Jehova. I stedet førte deres handlemåte til at de kom under det onde herredømmet til en fallen engel, Satan Djevelen. Det var Satan som fristet Eva til å synde og spise av den forbudte frukt. Deretter syndet Adam da han også spiste av frukten på det treet som Gud hadde sagt dette om: «På den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» — 1. Mosebok 2: 17.

⁵ På grunn av dette begynte det syndige menneskepar å dø. Da Gud avsa dødsdommen, sa han også til Adam: «Jorden [er] forbannet for din skyld. Med smerte skal du spise dens grøde alle dine levedager. Og torner og tistler skal den bære for deg, og du skal spise plantene på marken.» (1. Mosebok 3: 17, 18) Slik mistet Adam og Eva utsiktene til å gjøre den uoppdyrkede delen av jorden til et paradis. Etter at de var blitt vist ut av Eden, ble de nødt til å slite for føden ved å dyrke jord som var under forbannelse. Etterkommerne deres arvet den samme syndige, døende tilstand og fikk dermed stort behov for trøst. — Romerne 5: 12.

Et trøsterikt løfte blir oppfylt

6. a) Hvilket trøsterikt løfte kom Gud med etter syndefallet? b) Hva profeterte Lamek angående trøst?

⁶ Da Jehova avsa dommen over ham som egget menneskene til å gjøre opprør, viste han seg å være ’den Gud som skjenker trøst’. (Romerne 15: 5) Det gjorde han ved å gi løfte om å sende en «ætt» som til slutt skulle utfri Adams etterkommere av de katastrofale virkningene av Adams opprør. (1. Mosebok 3: 15) Med tiden sørget han for at det ble gitt forhåndsglimt av denne utfrielsen. Han inspirerte for eksempel Lamek, en etterkommer av Adam gjennom Set, til å komme med en profeti om hva Lameks sønn skulle gjøre: «Denne skal gi oss trøst og hvile fra vårt arbeid og fra våre henders smertefulle møye, som skyldes jorden som Jehova har forbannet.» (1. Mosebok 5: 29) I tråd med dette løftet fikk sønnen navnet Noah, som antas å bety «hvile» eller «trøst».

7, 8. a) På grunn av hvilken situasjon følte Jehova beklagelse over at han hadde skapt menneskene, og hva bestemte han seg for å gjøre som en reaksjon på det? b) Hvordan levde Noah opp til betydningen av navnet sitt?

⁷ I mellomtiden var Satan opptatt med å skaffe seg tilhengere blant englene i himmelen. De englene som fulgte ham, materialiserte seg som mennesker og tok vakre kvinnelige etterkommere av Adam til hustruer. Slike unaturlige forbindelser bidrog til å forderve det menneskelige samfunn ytterligere og resulterte i avkom som bestod av gudløse nefilim, «fellere», som fylte jorden med vold. (1. Mosebok 6: 1, 2, 4, 11; Judas 6) «Da så Jehova at menneskets ondskap var stor på jorden . . . Og Jehova følte beklagelse over at han hadde dannet menneskene på jorden, og han følte seg såret i sitt hjerte.» — 1. Mosebok 6: 5, 6.

⁸ Jehova bestemte seg for å ødelegge datidens onde verden ved hjelp av en verdensomfattende vannflom, men først gav han Noah befaling om å bygge en ark for å bevare liv. Dermed ble menneskeslekten og dyreslagene reddet. Så lettet Noah og hans familie må ha følt seg da de etter vannflommen gikk ut av arken og kunne bosette seg på en renset jord! Så trøsterikt det var å oppdage at forbannelsen over jorden var blitt opphevet, noe som gjorde det så mye lettere å drive jordbruk! Ja, Lameks profeti viste seg å gå i oppfyllelse, og Noah levde opp til betydningen av navnet sitt. (1. Mosebok 8: 21) Som en trofast tjener for Gud ble Noah brukt til å bringe menneskene et visst mål av «trøst». Men den onde påvirkningen fra Satan og hans demonengler tok ikke slutt med vannflommen, og derfor fortsetter menneskene å sukke under den byrde som synd, sykdom og død er.

En som er større enn Noah

9. Hvordan har Jesus Kristus vist seg å være en hjelper og en trøster for angrende mennesker?

⁹ Senere, etter at menneskene hadde levd på jorden i omkring 4000 år, kom den lovte Ætt. Drevet av sin store kjærlighet til menneskene sendte Jehova Gud sin enbårne Sønn til jorden for at han skulle gi sitt liv som en løsepenge for den syndige menneskehet. (Johannes 3: 16) Jesus Kristus bringer stor lindring til angrende syndere som viser tro på hans offerdød. Alle som innvier sitt liv til Jehova og blir døpte disipler av hans Sønn, oppnår varige goder i form av trøst og ny styrke. (Matteus 11: 28—30; 16: 24) Til tross for sin ufullkommenhet finner de stor glede i å tjene Gud med en ren samvittighet. Så trøsterikt det er for dem å vite at hvis de fortsetter å vise tro på Jesus, vil de få evig liv som lønn! (Johannes 3: 36; Hebreerne 5: 9) Hvis de begår en synd på grunn av svakhet, har de en hjelper, en trøster, i sin oppstandne Herre Jesus Kristus. (1. Johannes 2: 1, 2) Ved å bekjenne sin synd og ta bibelske skritt for å unngå å bli slike som praktiserer synd, oppnår de lindring, fordi de vet at ’Gud er trofast og rettferdig, så han tilgir deres synder’. — 1. Johannes 1: 9; 3: 6; Ordspråkene 28: 13.

10. Hva lærer vi av de miraklene Jesus utførte da han var på jorden?

¹⁰ Da Jesus var på jorden, gav han også mennesker ny styrke ved å frigjøre dem som var besatt av demoner, ved å helbrede alle slags sykdommer og ved å oppreise døde og la dem bli gjenforent med sine nærmeste. Sant nok var disse miraklene bare av midlertidig verdi, siden de som fikk del i slike velsignelser, etterpå ble gamle og døde. Ikke desto mindre henledet Jesus på denne måten oppmerksomheten på de varige framtidige velsignelsene han skal øse ut over hele menneskeheten. Som en mektig, himmelsk konge skal han snart gjøre langt mer enn bare å drive ut demonene. Han skal kaste dem og deres leder, Satan, i avgrunnen, det vil si, sørge for at de kommer i en uvirksom tilstand. Deretter begynner hans herlige, tusenårige styre. — Lukas 8: 30, 31; Åpenbaringen 20: 1, 2, 6.

11. Hvorfor sa Jesus at han var «sabbatens Herre»?

¹¹ Jesus sa at han var «sabbatens Herre», og mange av hans helbredelsesgjerninger fant sted på sabbatsdagen. (Matteus 12: 8—13; Lukas 13: 14—17; Johannes 5: 15, 16; 9: 14) Hva var grunnen til det? Jo, sabbaten var en del av Guds lov til Israel og tjente dermed som «en skygge av de kommende goder». (Hebreerne 10: 1) De seks arbeidsdagene minner oss om menneskenes 6000 år lange slaveri under Satans undertrykkende styre. Sabbatsdagen i slutten av uken leder tankene hen på den trøsterike hvile menneskene kommer til å få del i under det tusenårige styret til den større Noah, Jesus Kristus. — Jevnfør 2. Peter 3: 8.

12. Hvilke trøsterike ting kan vi se fram til å få oppleve?

¹² For en lettelse det vil være for Kristi jordiske undersåtter å oppleve at de endelig er blitt fullstendig befridd for Satans onde påvirkning! De vil få del i ytterligere trøst når de blir helbredet for sine fysiske, følelsesmessige og mentale lidelser. (Jesaja 65: 17) Tenk så bare på hvor henrykt de kommer til å bli når de kan begynne å ønske sine døde kjære velkommen tilbake til livet! Ved disse tiltakene skal Gud «tørke bort hver tåre fra deres øyne». (Åpenbaringen 21: 4) Etter hvert som verdien av Jesu gjenløsningsoffer blir anvendt på en fremadskridende måte, vil lydige undersåtter av Guds rike nå fram til fullkommenhet; de blir fullstendig befridd fra alle de negative virkningene av Adams synd. (Åpenbaringen 22: 1—5) Deretter skal Satan bli sluppet løs «for en kort tid». (Åpenbaringen 20: 3, 7) Alle mennesker som trofast forsvarer Jehovas rettmessige overherredømme, vil få evig liv som lønn. Forestill deg den ubeskrivelige glede og lettelse de kommer til å føle når de blir fullstendig «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten»! På denne måten får lydige mennesker «Guds barns herlige frihet». — Romerne 8: 21.

13. Hvorfor trenger alle sanne kristne den trøst Gud gir?

¹³ I mellomtiden er vi fortsatt underlagt den sukking og smerte som er felles for alle som lever i Satans onde ordning. Fysiske sykdommer og følelsesmessige problemer får stadig større omfang, og det berører alle slags mennesker, også trofaste kristne. (Filipperne 2: 25—27; 1. Tessaloniker 5: 14) I tillegg blir vi som kristne ofte utsatt for den urettferdige latterliggjøring og forfølgelse som Satan bombarderer oss med fordi vi ’adlyder Gud som vår hersker mer enn mennesker’. (Apostlenes gjerninger 5: 29) Hvis vi skal klare å holde ut og fortsette å gjøre Guds vilje helt til Satans verden får sin ende, trenger vi derfor den trøst, oppmuntring og styrke som Han gir oss.

Hvor vi kan finne trøst

14. a) Hvilket løfte gav Jesus natten før han døde? b) Hva må vi gjøre for å få fullt utbytte av den trøst Gud gir gjennom sin hellige ånd?

¹⁴ Natten før sin død fortalte Jesus de trofaste apostlene at han snart skulle forlate dem og vende tilbake til sin Far. Det gjorde dem bekymret og bedrøvet. (Johannes 13: 33, 36; 14: 27—31) Fordi Jesus visste at de ville få et vedvarende behov for trøst, gav han dem dette løftet: «Jeg vil anmode Faderen, og han skal gi dere en annen hjelper [trøster, NW, fotnoten], som skal være hos dere for evig.» (Johannes 14: 16) Jesus siktet her til Guds hellige ånd, som ble utøst over disiplene 50 dager etter hans oppstandelse.a Noe av det Guds ånd utrettet, var å trøste dem under de prøvelsene de gjennomgikk, og styrke dem til å fortsette å gjøre Guds vilje. (Apostlenes gjerninger 4: 31) Men de skulle ikke betrakte denne hjelpen som noe de fikk automatisk. For å få fullt utbytte av den trøsterike hjelp Gud gir gjennom sin hellige ånd, må hver enkelt kristen be om den. — Lukas 11: 13.

15. Hva er noe av det Jehova bruker for å formidle trøst?

¹⁵ Noe annet Gud bruker for å formidle trøst, er sitt Ord, Bibelen. Paulus skrev: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Romerne 15: 4) Dette viser hvor viktig det er at vi regelmessig studerer Bibelen og bibelske publikasjoner og mediterer over det som står der. Vi må også være regelmessig til stede på kristne møter, for der kan vi få del i trøsterike tanker fra Guds Ord. Et av hovedformålene med slike sammenkomster er at vi skal oppmuntre hverandre. — Hebreerne 10: 25.

16. Hva bør Guds trøsterike foranstaltninger anspore oss til å gjøre?

¹⁶ I sitt brev til romerne beskriver Paulus videre de gagnlige resultatene av at vi benytter oss av Guds trøsterike foranstaltninger. Han sier: «Måtte . . . den Gud som skjenker utholdenhet og trøst, gi dere å ha den samme sinnsinnstilling blant dere som Kristus Jesus hadde, for at dere samstemmig, med én munn, skal ære vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.» (Romerne 15: 5, 6) Ja, når vi drar full nytte av Guds trøsterike foranstaltninger, blir vi mer lik vår modige Leder, Jesus Kristus. Vi blir da tilskyndt til å fortsette å bruke vår munn til å herliggjøre Gud i vår forkynnelse, på våre møter, i private samtaler med våre trosfeller og i våre bønner.

I tider med alvorlige prøvelser

17. Hvordan trøstet Jehova sin Sønn, og hva førte det til?

¹⁷ Jesus ble «svært urolig» og «dypt bedrøvet» natten før han skulle lide en smertefull død. (Matteus 26: 37, 38) Han trakk seg derfor et stykke unna disiplene og bad til sin Far om hjelp, og «han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt». (Hebreerne 5: 7) Bibelen forteller at «en engel fra himmelen [viste] seg for ham og styrket ham». (Lukas 22: 43) Den modige og mandige måten Jesus deretter opptrådte på overfor sine motstandere, vitner om at Gud hadde gitt sin Sønn svært virkningsfull trøst. — Johannes 18: 3—8, 33—38.

18. a) I hvilken periode gjennomgikk Paulus særlig vanskelige prøvelser? b) Hvordan kan vi være til trøst for medfølende eldste som arbeider hardt?

¹⁸ Apostelen Paulus gjennomgikk også perioder med alvorlige prøvelser. I Efesos tjente han for eksempel under «tårer og prøvelser som rammet [ham] ved jødenes komplotter». (Apostlenes gjerninger 20: 17—20) Til slutt forlot Paulus Efesos; det skjedde etter at tilhengerne av gudinnen Artemis hadde skapt oppstyr i byen som en reaksjon på hans forkynnelsesarbeid. (Apostlenes gjerninger 19: 23—29; 20: 1) Mens Paulus var på vei nordover mot byen Troas, var det noe annet som gjorde ham urolig til sinns. En tid før oppstyret i Efesos hadde han hørt foruroligende nyheter. Den unge menigheten i Korint var rammet av splittelse, og den tolererte utukt. Fra Efesos hadde derfor Paulus skrevet et brev med streng irettesettelse i håp om at det skulle rette på situasjonen. Det var ikke lett for ham å gjøre det. «Av stor trengsel og angst i hjertet skrev jeg til dere med mange tårer,» fortalte han senere i sitt andre brev til dem. (2. Korinter 2: 4) I likhet med Paulus synes heller ikke medfølende eldste i vår tid at det er lett å korrigere og irettesette andre, delvis fordi de er så smertelig klar over sine egne svakheter. (Galaterne 6: 1) La oss derfor villig ta imot kjærlig, bibelsk veiledning, slik at vi er til trøst for dem som tar ledelsen blant oss. — Hebreerne 13: 17.

19. Hvorfor reiste Paulus fra Troas til Makedonia, og hvordan fikk han til slutt trøst?

¹⁹ Mens Paulus var i Efesos, skrev han ikke bare et brev til brødrene i Korint, men han sendte også Titus av sted med oppdrag om å hjelpe dem. Videre bad han Titus fortelle ham hvordan menigheten hadde reagert på brevet. Paulus håpet å treffe Titus i Troas. Da han kom dit, ble han velsignet med gode muligheter til å gjøre disipler. Men hans bekymring ble likevel ikke lindret, for Titus hadde ennå ikke kommet. (2. Korinter 2: 12, 13) Derfor drog han videre til Makedonia i håp om å treffe Titus der. Paulus’ engstelse ble forsterket på grunn av den intense motstanden han møtte i sin tjeneste. Han forteller: «Da vi kom til Makedonia, fikk vårt kjød ingen lindring, men vi fortsatte å lide trengsel på enhver måte — det var ytre strid, indre frykt. Men Gud, som trøster dem som er nedslått, trøstet oss ved Titus’ nærvær.» (2. Korinter 7: 5, 6) For en lettelse det var da Titus endelig kom for å fortelle Paulus om korinternes positive reaksjon på det brevet han hadde skrevet til dem!

20. a) På hvilken annen viktig måte gir Jehova trøst, slik tilfellet med Paulus viser? b) Hva kommer den neste artikkelen inn på?

²⁰ Det Paulus opplevde, er til trøst for Guds tjenere i dag. Mange av dem møter også prøvelser som gjør dem «nedslått», eller ’deprimert’. (Phillips’ oversettelse) Men ’den Gud som skjenker trøst’, kjenner den enkeltes behov og kan bruke oss på en slik måte at vi er til trøst for hverandre, akkurat som Paulus fikk trøst da Titus fortalte om korinternes angrende holdning. (2. Korinter 7: 11—13) Den neste artikkelen kommer inn på de varme følelsene Paulus fikk for korinterne, og hvordan noe han skrev til dem, kan hjelpe oss til å trøste andre med Guds trøst i dag.

[Fotnote]

Kan du svare?

◻ Hvordan gikk det til at menneskene fikk behov for trøst?

◻ Hvordan har Jesus vist seg å være større enn Noah?

◻ Hvorfor sa Jesus at han var «sabbatens Herre»?

◻ Hvordan gir Gud trøst i dag?

[Kart og bilde på side 10]

Det var til stor trøst for Paulus å få høre det Titus hadde å fortelle om korinterne

MAKEDONIA

Filippi

HELLAS

Korint

ASIA

Troas

Efesos