Hører faste fortiden til?

«JEG har fastet hver mandag siden jeg var en tenåring,» forteller Mrudulaben, en velstående indisk kvinne på 78 år. Det har vært en del av hennes tilbedelse, en måte å sikre seg på, slik at hun skulle ha et godt ekteskap og friske barn og mannen skulle bli beskyttet. Nå som hun er enke, fortsetter hun å faste om mandagene for å bevare en god helse og for at barna hennes skal ha det godt. For de fleste hinduiske kvinner er det å faste regelmessig en del av tilværelsen.

Prakash, en middelaldrende forretningsmann som bor i en forstad til Bombay i India, forteller at han faster hvert år på alle mandager i sawan (shravan). Sawan er en måned av spesiell religiøs betydning i det hinduiske kalenderåret. Prakash forteller: «Jeg begynte å faste av religiøse grunner, men nå har jeg også helsemessige grunner for det. Siden sawan kommer mot slutten av monsuntiden, gir fasten kroppen min sjansen til å rense seg for sykdommer som er karakteristiske for regntiden.»

Noen føler at det å faste bringer fysiske, mentale og åndelige goder. Oppslagsverket Grolier International Encyclopedia sier for eksempel: «Nyere vitenskapelig forskning antyder at det kan være sunt å faste, og dersom man faster med måte, kan det også føre til at man får et mer våkent sinn og økt følsomhet.» Det er blitt sagt at den greske filosofen Platon fastet i ti dager eller mer i strekk, og at matematikeren Pythagoras lot elevene sine faste før han underviste dem.

Noen avholder seg fullstendig fra både å spise og drikke i en gitt tidsperiode når de faster, mens andre kan drikke under fasten. Mange sier at de faster dersom de sløyfer bestemte måltider eller lar være å spise en bestemt slags mat. Lengre tids faste uten forsvarlig tilsyn kan imidlertid være skadelig. Journalisten Parul Sheth skriver at når kroppen har tært på lageret av karbohydrater, begynner den å omdanne muskelproteiner til glukose, og så går den løs på kroppsfettet. Omdannelsen av fett til glukose frigjør noen giftige stoffer som kalles ketonstoffer. Når disse hoper seg opp, forflytter de seg til hjernen og skader sentralnervesystemet. «Det er da fastingen kan bli farlig,» sier Sheth. «Du kan bli uklar, desorientert eller enda verre. . . . [Det kan føre til] koma og etter hvert til døden.»

Et middel og et ritual

Fasting er blitt brukt som et mektig redskap for å nå politiske og sosiale mål. En kjent person som brukte dette kampmidlet, var Mohandas K. Gandhi i India. Han var høyt respektert av flere hundre millioner mennesker og brukte faste til å utøve sterk innflytelse over Indias hinduer. Da Gandhi skulle beskrive hvordan det at han fastet, hadde bidratt til å få slutt på en industrikonflikt mellom møllearbeidere og mølleeiere, sa han: «Det endelige resultatet var at det ble skapt en atmosfære av velvilje på begge sider i konflikten. Mølleeierne ble virkelig beveget . . . Streiken ble avblåst etter at jeg hadde fastet i bare tre dager.» Sør-Afrikas president, Nelson Mandela, var med på en fem dager lang sultestreik i løpet av sin tid som politisk fange.

De fleste av dem som har gjort det til en vane å faste, har imidlertid religiøse grunner for det. Fasten er et viktig hinduisk ritual. Boken Fast and Festivals of India sier at det enkelte dager «er snakk om fullstendig faste . . . man drikker ikke engang vann. Både menn og kvinner overholder fasten nøye . . . for å sikre seg lykke, framgang og tilgivelse for overtredelser og synder».

Blant tilhengerne av jainismen er det svært vanlig å faste. Bladet The Sunday Times of India Review forteller: «En jainistisk muni [vismann] i Bombay drakk bare to glass kokt vann om dagen — i 201 dager. Han gikk ned 33 kilo.» Noen driver til og med fasten så langt at de sulter seg til døde, idet de er overbevist om at dette vil føre til frelse.

Alle voksne muslimer må faste i måneden ramadan. De kan verken spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang i løpet av denne måneden. De som er syke eller på reise i denne tiden, må ta igjen de dagene de har forsømt å faste, på et senere tidspunkt. Noen i kristenheten faster i løpet av quadragesimalfasten, eller langfasten, den 40 dager lange perioden før påske, og mange religiøse ordener faster på andre dager.

Det å faste hører så visst ikke fortiden til, og ettersom det er en side ved så mange religioner, kan vi spørre: Krever Gud at vi skal faste? Forekommer det anledninger da de kristne kan bestemme seg for å faste? Kan dette ha noen verdi? Den neste artikkelen vil ta opp disse spørsmålene.

[Bilde på side 3]

Jainismen betrakter fasting som en måte å frelse sjelen på

[Bilde på side 4]

Mohandas K. Gandhi brukte fasting som et mektig redskap for å nå politiske og sosiale mål

[Bilde på side 4]

Muslimer må faste i måneden ramadan

[Rettigheter]

Garo Nalbandian