Hvordan reisende tilsynsmenn tjener som trofaste forvaltere

«Alt etter som hver enkelt har fått en gave, skal dere bruke den til å tjene hverandre som gode forvaltere av Guds ufortjente godhet, som kommer til uttrykk på forskjellige måter.» — 1. PETER 4: 10.

1, 2. a) Hvordan vil du definere ordet «forvalter»? b) Hvem er blant de forvaltere Gud bruker?

JEHOVA bruker alle trofaste kristne som forvaltere. En forvalter er ofte en tjener som bestyrer et hus eller en husholdning. Han tar kanskje også hånd om sin herres forretningsanliggender. (Lukas 16: 1—3; Galaterne 4: 1, 2) Jesus kalte sine lojale salvede på jorden som gruppe betraktet «den trofaste forvalter». Han har betrodd denne forvalteren «alt det han eier», deriblant den oppgaven å forkynne Guds rike. — Lukas 12: 42—44; Matteus 24: 14, 45.

² Apostelen Peter sa at alle kristne er forvaltere av Guds ufortjente godhet, som kommer til uttrykk på forskjellige måter. Hver kristen har et område der han kan utføre en trofast forvaltergjerning. (1. Peter 4: 10) Utnevnte kristne eldste er forvaltere, og blant dem er reisende tilsynsmenn. (Titus 1: 7) Hvordan bør man betrakte disse reisende eldste? Hvilke egenskaper og mål bør de ha? Og hvordan kan de oppnå de beste resultatene?

Vi er takknemlige for deres tjeneste

3. Hvorfor kan reisende tilsynsmenn kalles «gode forvaltere»?

³ Et kristent ektepar skrev til en reisende tilsynsmann og hans kone og sa: «Vi vil gjerne gi uttrykk for hvor takknemlige vi er for all den tid og kjærlighet dere har gitt oss. Som familie har vi hatt stort gagn av all deres oppmuntring og veiledning. Vi vet at vi må fortsette å vokse i åndelig henseende, men med Jehovas hjelp og med brødre og søstre som dere blir voksesmertene lindret.» Det er mange som føler det slik, for de reisende tilsynsmennene har personlig interesse for sine medtroende, akkurat som en god forvalter drar omsorg for husstandens behov på en god måte. Noen av dem er glimrende talere. Mange utmerker seg i forkynnelsesarbeidet, mens andre er kjent for sitt varme og medfølende vesen. Når de reisende tilsynsmennene framelsker og anvender slike gaver i arbeidet med å tjene andre, kan de med rette kalles «gode forvaltere».

4. Hvilket spørsmål skal vi nå se nærmere på?

⁴ «Det som . . . ventes av forvaltere, er at en slik mann skal bli funnet trofast,» skrev apostelen Paulus. (1. Korinter 4: 2) Det å tjene sine medkristne i en ny menighet hver uke er et enestående og glederikt privilegium. Det er ikke desto mindre også et tungt ansvar. Hvordan kan så reisende tilsynsmenn trofast utføre sin forvaltergjerning på en god måte?

Hvordan de kan utføre sin forvaltergjerning på en god måte

5, 6. Hvorfor er det så viktig at en reisende tilsynsmann har tillit til Jehova og vender seg til ham i bønn?

⁵ Reisende tilsynsmenn som vil være gode forvaltere, må ha tillit til Jehova og vende seg til ham i bønn. Fordi de har en travel timeplan og mange plikter, kan de av og til føle seg helt nedlesset med arbeid. (Jevnfør 2. Korinter 5: 4.) Derfor må de handle i samsvar med salmisten Davids sang: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg. Aldri skal han tillate at den rettferdige vakler.» (Salme 55: 22) Det er også fortrøstningsfullt å lese disse ordene av David: «Velsignet være Jehova, som hver dag bærer byrden for oss.» — Salme 68: 19.

⁶ Hvem var det som gav Paulus styrke til å ta hånd om sine åndelige forpliktelser? «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft,» skrev han. (Filipperne 4: 13) Ja, Jehova Gud var Kilden til Paulus’ styrke. Peter sa likeledes: «Når noen tjener, så la ham tjene som avhengig av den styrke Gud gir; slik at Gud i alle ting kan bli herliggjort ved Jesus Kristus.» (1. Peter 4: 11) En bror som var reisende tilsynsmann i mange år, understreket nødvendigheten av å stole på Gud og sa: «Se alltid hen til Jehova når du tar deg av problemer, og søk hjelp hos hans organisasjon.»

7. Hvilken rolle spiller likevekt i en reisende tilsynsmanns arbeid?

⁷ For å kunne være en dyktig reisende tilsynsmann må en bevare likevekten. I likhet med andre kristne bestreber han seg på å ’forvisse seg om de viktigere ting’. (Filipperne 1: 10)a Når de lokale eldste har spørsmål om en bestemt sak, er det fornuftig av dem å spørre den besøkende kretstilsynsmannen til råds. (Ordspråkene 11: 14; 15: 22) Hans likevektige betraktninger og bibelske veiledning vil vise seg å være til stor hjelp når de eldste fortsetter å behandle saken etter at han har dratt fra menigheten. Det var med tanke på noe i denne retning at Paulus sa til Timoteus: «De ting du har hørt av meg med støtte fra mange vitner, disse ting skal du overgi til trofaste mennesker, som i sin tur vil være tilstrekkelig kvalifisert til å undervise andre.» — 2. Timoteus 2: 2.

8. Hvorfor er bibelstudium, granskning og meditasjon viktig?

⁸ Det er nødvendig med bibelstudium, granskning og meditasjon for å kunne gi god veiledning. (Ordspråkene 15: 28) En områdetilsynsmann sa: «Vi bør ikke være redd for å si det som det er, hvis vi ikke vet svaret på et bestemt spørsmål som blir stilt under et møte med de eldste.» Hvis man bestreber seg på å få «Kristi sinn» i et spørsmål, vil det gjøre det mulig å gi veiledning som er basert på Bibelen, og dermed hjelpe andre til å innrette seg i samsvar med Guds vilje. (1. Korinter 2: 16) Noen ganger må en reisende tilsynsmann skrive til Selskapet Vakttårnet for å få forskjellige retningslinjer. Uansett vil tro på Jehova og kjærlighet til sannheten være langt viktigere enn veltalenhet og det inntrykk man gjør på andre. Paulus kom ikke med «flotthet i tale eller i visdom», men han begynte sin tjeneste i Korint «i svakhet og i frykt og med stor beven». Førte det til at han ikke var effektiv? Nei, det hjalp tvert imot korinterne til å ha en tro som ikke var basert «på menneskers visdom, men på Guds kraft». — 1. Korinter 2: 1—5.

Andre viktige egenskaper

9. Hvorfor må reisende eldste vise empati?

⁹ Empati hjelper reisende tilsynsmenn til å oppnå gode resultater. Peter oppfordret alle kristne til å ’vise samfølelse’, eller være «medfølende». (1. Peter 3: 8, NW, fotnoten) En kretstilsynsmann føler behovet for å ’være interessert i alle i menigheten og vise ekte oppmerksomhet’. Paulus hadde en lignende ånd og skrev: «Gled dere med dem som gleder seg; gråt med dem som gråter.» (Romerne 12: 15) En slik innstilling får reisende tilsynsmenn til å gjøre seg oppriktige anstrengelser for å forstå sine medtroendes problemer og omstendigheter. Da kan de gi oppbyggende bibelsk veiledning som virkelig kan gjøre mye godt hvis den blir anvendt. En kretstilsynsmann som er svært flink til å vise empati, fikk dette brevet fra en menighet i nærheten av Torino i Italia: «Hvis du ønsker å vekke interesse, må du være interessert; hvis du ønsker å virke behagelig, må du være behagelig; hvis du ønsker å være elsket, må du være kjærlig; hvis du ønsker å bli hjulpet, må du være rede til å hjelpe. Alt dette har vi lært av deg!»

10. Hva har en kretstilsynsmann og en områdetilsynsmann sagt om det å være ydmyk, og hvilket eksempel foregikk Jesus med i denne forbindelse?

¹⁰ Det å være ydmyk og tilnærmelig hjelper reisende tilsynsmenn til å utrette mye godt. En kretstilsynsmann sa: «Det er svært viktig å bevare en ydmyk innstilling.» Han oppfordret nye reisende tilsynsmenn: «La dere ikke påvirke på en upassende måte av mer velstående brødre og det de kan gjøre for dere, og begrens ikke deres vennskap til bare å omfatte slike brødre, men prøv alltid å opptre upartisk overfor andre.» (2. Krønikebok 19: 6, 7) En virkelig ydmyk reisende tilsynsmann vil heller ikke ha et overdrevet syn på sin egen betydning som en representant for Selskapet. En områdetilsynsmann sa nokså passende: «Vær ydmyk og villig til å lytte til brødrene. Vær alltid tilnærmelig.» Som det største menneske som noen gang har levd, kunne Jesus Kristus ha fått folk til å føle seg ille til mote, men han var så ydmyk og tilnærmelig at selv barn følte seg vel i hans nærvær. (Matteus 18: 5; Markus 10: 13—16) Reisende tilsynsmenn vil at barn, tenåringer og eldre — ja, alle i menigheten — skal føle seg fri til å komme til dem.

11. Hvilken virkning kan en behørig unnskyldning ha?

¹¹ Selvsagt ’snubler vi alle mange ganger’, og alle reisende tilsynsmenn kommer til å begå feil. (Jakob 3: 2) Når de gjør det, vil en oppriktig unnskyldning utgjøre et eksempel på ydmykhet for de andre eldste. Ordspråkene 22: 4 sier at «følgen av ydmykhet og [ærbødig] frykt for Jehova er rikdom og ære og liv». Og bør ikke alle Guds tjenere ’vandre ydmykt med sin Gud’? (Mika 6: 8, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Da en kretstilsynsmann ble spurt om hvilket råd han ville gi en ny reisende tilsynsmann, sa han: «Ha dyp respekt og aktelse for alle brødrene, og betrakt dem som bedre enn deg. Du vil lære mye av brødrene. Bevar din ydmykhet. Vær deg selv. Gjør deg ikke til.» — Filipperne 2: 3.

12. Hvorfor er det så viktig å være nidkjær i den kristne tjeneste?

¹² Nidkjærhet i den kristne tjeneste gir større tyngde til det en reisende tilsynsmann sier. Når han og hans kone er nidkjære eksempler i evangeliseringsarbeidet, blir de eldste, deres koner og resten av menigheten oppmuntret til selv å legge nidkjærhet for dagen i tjenesten. En kretstilsynsmann kom med denne oppfordringen: «Vær nidkjær i tjenesten.» Han la til: «Jeg har oppdaget at jo større nidkjærhet en menighet viser i felttjenesten, jo færre problemer erfarer de vanligvis.» En annen kretstilsynsmann sa: «Jeg tror at hvis de eldste samarbeider på feltet med brødrene og søstrene og hjelper dem til å glede seg over felttjenesten, så vil det føre til at de får fred i sinnet og den største tilfredshet i tjenesten for Jehova.» Apostelen Paulus ’oppbød frimodighet til å tale Guds gode budskap til tessalonikerne under stor kamp’. Det var ikke rart at de hadde gode minner fra hans besøk og forkynnelsesvirksomhet og lengtet etter å se ham igjen. — 1. Tessaloniker 2: 1, 2; 3: 6.

13. Hva tar en reisende tilsynsmann i betraktning når han samarbeider med medkristne i felttjenesten?

¹³ Når en reisende tilsynsmann samarbeider med medkristne i felttjenesten, må han ta deres omstendigheter og begrensninger i betraktning. Selv om forslagene hans kanskje kan være til hjelp, vet han at noen kan være nervøse når de er ute og forkynner sammen med en erfaren eldste. I enkelte tilfeller kan derfor oppmuntring være til større gagn enn bestemte råd. Når han er med forkynnere og pionerer på et bibelstudium, foretrekker de kanskje at han leder det. Det vil sannsynligvis gjøre dem kjent med forskjellige framgangsmåter som kan forbedre deres egen undervisning.

14. Hvordan kan vi si at nidkjære reisende tilsynsmenn også stimulerer andre til nidkjærhet?

¹⁴ Nidkjære reisende tilsynsmenn oppmuntrer også andre til nidkjærhet. En kretstilsynsmann i Uganda gikk gjennom den tykke skogen i en time for å være med en bror på et bibelstudium hvor det var små framskritt å spore. Det begynte å regne så kraftig at de var gjennomvåte da de endelig kom fram. Da familien på seks fikk vite at den nye gjesten var en reisende tilsynsmann, gjorde det et dypt inntrykk på dem. De visste at prestene i deres kirke aldri ville ha vist så stor interesse for hjorden. Neste søndag kom de derfor på sitt første møte, og da gav de uttrykk for at de gjerne ville bli Jehovas vitner.

15. Hvilken fin opplevelse kunne en nidkjær kretstilsynsmann i Mexico glede seg over?

¹⁵ En reisende tilsynsmann i den meksikanske delstaten Oaxaca gjorde noe som man egentlig ikke kunne forvente av ham. Han overnattet i en fengselscelle i fire netter for å besøke en gruppe på sju fanger som var blitt forkynnere av Guds rike. I flere dager var han med disse fangene når de forkynte fra celle til celle og ledet bibelstudier. På grunn av den interesse som ble vist, varte noen av studiene til langt på natt. «Da besøket var over, var både fangene og jeg glade og fornøyde som følge av den gjensidige oppmuntringen,» skriver denne nidkjære kretstilsynsmannen.

16. Hvorfor er det så gagnlig at reisende tilsynsmenn og deres koner oppmuntrer andre?

¹⁶ Reisende tilsynsmenn prøver å være oppmuntrende. Da Paulus besøkte menighetene i Makedonia, ’oppmuntret han dem med mangt et ord’. (Apostlenes gjerninger 20: 1, 2) Noen oppmuntrende ord kan være til stor hjelp når det gjelder å lede både unge og gamle mot åndelige mål. På et av Selskapet Vakttårnets større avdelingskontorer viste en undersøkelse at det var kretstilsynsmenn som hadde oppmuntret nesten 20 prosent av de frivillige der til å begynne i heltidstjenesten. En reisende tilsynsmanns kone er også et godt eksempel som heltidsforkynner av Riket, og hun viser seg også å være en rik kilde til oppmuntring.

17. Hva sa en eldre kretstilsynsmann om det privilegium han hadde når han kunne hjelpe andre?

¹⁷ De som er eldre eller sliter med depresjoner, har et særlig stort behov for oppmuntring. En eldre kretstilsynsmann skriver: «Den siden av mitt arbeid som bringer en ubeskrivelig glede, er det privilegium å kunne hjelpe uvirksomme og skrøpelige innen Guds hjord. Ordene i Romerne 1: 11, 12 har en spesiell betydning for meg, for jeg blir veldig oppmuntret og får stor styrke når jeg ’gir slike del i en eller annen åndelig gave for at de skal bli gjort faste’.»

Lønnen for deres glederike arbeid

18. Hvilke bibelske mål har reisende tilsynsmenn?

¹⁸ Reisende tilsynsmenn tenker på sine medtroendes beste. De ønsker å styrke menighetene og bygge dem opp i åndelig henseende. (Apostlenes gjerninger 15: 41) Én reisende tilsynsmann arbeider hardt «for å gi oppmuntring, virke forfriskende og fremme et ønske om å fullføre tjenesten og fortsette å leve i samsvar med sannheten». (3. Johannes 3) En annen tilsynsmann ønsker å gjøre sine medtroende befestet i troen. (Kolosserne 2: 6, 7) Husk at en reisende tilsynsmann er en «ekte medarbeider under åket», ikke en herre over andres tro. (Filipperne 4: 3; 2. Korinter 1: 24) Besøket hans er en oppmuntrende begivenhet ledsaget av økt virksomhet, og da har eldsterådet også muligheten til å se hvilke framskritt som er blitt gjort, samt å tenke på framtidige mål. De reisende tilsynsmennenes undervisning og eksempel fører til at menighetsforkynnerne, pionerene, menighetstjenerne og de eldste blir bygd opp og stimulert med tanke på det arbeidet som ligger foran dem. (Jevnfør 1. Tessaloniker 5: 11.) Vi bør derfor alle støtte helhjertet opp om kretstilsynsmannens besøk og sørge for å få fullt utbytte av områdetilsynsmannens tjeneste.

19, 20. Hvordan er reisende tilsynsmenn og deres koner blitt lønnet for sin trofaste tjeneste?

¹⁹ Reisende tilsynsmenn og deres koner blir rikt belønnet for sin trofaste tjeneste, og de kan være forvisset om at Jehova vil velsigne dem for det gode de gjør. (Ordspråkene 19: 17; Efeserne 6: 8) Georg og Magdalena er et eldre ektepar som var i reisetjenesten i mange år. På et stevne i Luxembourg ble Magdalena stanset av en person som hun hadde forkynt for over 20 år tidligere. Denne jødiske kvinnen hadde fått noe bibelsk litteratur av Magdalena, og den hadde vakt hennes interesse. Med tiden var hun så blitt døpt. En åndelig søster kom bort til Georg, og hun husket at han hadde besøkt henne og familien for nesten 40 år siden. Hans begeistrede presentasjon av det gode budskap førte etter hvert til at både hun og hennes mann tok imot sannheten. Det skulle ikke være nødvendig å si at både Georg og Magdalena var overlykkelige.

²⁰ Paulus’ fruktbare tjeneste i Efesos brakte ham glede og kan ha fått ham til å sitere Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Ettersom reisetjenesten innebærer at man stadig gir, erfarer de som tar del i denne virksomheten, lykke, særlig når de blir oppmerksom på de gode resultatene av deres anstrengelser. En kretstilsynsmann som hjalp en motløs eldste, fikk et brev hvor det stod: «Du har vært en svært ’styrkende hjelp’ i mitt åndelige liv — mer enn du aner. . . . Du vil aldri fullt ut forstå til hvilken hjelp du har vært for en moderne Asaf, hvis ’føtter hadde nesten veket av’.» — Kolosserne 4: 11; Salme 73: 2.

21. Hvorfor vil du si at 1. Korinter 15: 58 kan anvendes på de reisende tilsynsmennenes virksomhet?

²¹ En eldre kristen bror som var i kretstjenesten i mange år, liker å tenke på 1. Korinter 15: 58, hvor Paulus kom med denne oppfordringen: «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» Reisende tilsynsmenn har virkelig mye å gjøre i Herrens gjerning. Og hvor takknemlige er vi ikke for at de tjener med en slik glede som trofaste forvaltere av Jehovas ufortjente godhet!

[Fotnote]

Hva vil du svare?

◻ Hvordan kan vi si at reisende tilsynsmenn er «gode forvaltere»?

◻ Hva er noen faktorer som hjelper krets- og områdetilsynsmenn til å utrette mye godt?

◻ Hvorfor er det så viktig at de som er opptatt i reisetjenesten, legger ydmykhet og nidkjærhet for dagen?

◻ Hvilke fine mål har reisende tilsynsmenn?

[Bilde på side 16]

Reisende tilsynsmenn søker å oppmuntre sine medtroende

[Bilder på side 17]

Både unge og eldre kan ha gagn av å være sammen med reisende tilsynsmenn og deres koner

[Bilde på side 18]

En reisende tilsynsmanns nidkjære tjeneste får andre til å legge nidkjærhet for dagen