Hvorfor bør vi alle lovprise Gud?

HALLELUJA! Det er et ord som de fleste kirkegjengere i kristenheten er godt kjent med. Noen av dem roper det høyt under gudstjenesten om søndagen. Men hvor mange er det som vet hva ordet egentlig betyr? Det er i virkeligheten et hebraisk ord som betyr «Lovpris Jah!» Det er en gledefylt hyllest til Skaperen, hvis navn er Jehova.a

Ordet «Halleluja» forekommer ofte i Bibelen. Hvorfor? Fordi det er så mange grunner til at vi bør lovprise Gud. Jah (Jehova) er den som har skapt og opprettholder hele det veldige universet. (Salme 147: 4, 5; 148: 3—6) Han har skapt økosystemene, som livet på jorden er avhengig av. (Salme 147: 8, 9; 148: 7—10) Og han vier menneskeheten spesiell interesse. Hvis vi gjør hans vilje, velsigner og støtter han oss i dette liv og gir oss et sikkert håp om et enda bedre liv i framtiden. (Salme 148: 11—14) Det er Jah (Jehova) som har inspirert ordene: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 29.

Denne oppfordringen blir derfor rettet til alle: «Halleluja!» «Lovpris Jah!» (Salme 104: 35; NW, fotnoten) Men det er dessverre ikke alle som har lyst til å følge denne oppfordringen. Det er mange i vår tid som lider. Mange er sultne, syke eller undertrykt. Mange lider på grunn av misbruk av narkotika eller alkohol eller følgene av sin umoralske eller opprørske oppførsel. Har slike mennesker noen grunn til å lovprise Gud?

’Bare Jehova kunne gi meg et håp’

Ja, også slike mennesker kan ha grunn til å lovprise Gud. Jehova oppfordrer alle mennesker, uten unntak, til å lære ham å kjenne, lære å gjøre hans vilje og glede seg over de velsignelsene som gjør at folk får lyst til å lovprise ham. Og mange reagerer positivt. Tenk for eksempel på Adriana i Guatemala. Da Adriana var sju år, døde moren hennes. Kort tid senere drog faren sin vei. Da hun var ti år, begynte hun å arbeide. Siden moren hadde sagt at hun måtte tjene Gud og kirken, kom hun sammen med forskjellige katolske grupper, men da hun hadde kommet opp i tolvårsalderen, var hun blitt skuffet over de katolske gruppene og ble med i en gategjeng. Hun begynte å røyke og bruke narkotika og stjele. Hvorfor skulle en slik ung jente ha lyst til å lovprise Gud?

Adrianas søster begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, men Adriana lo av henne. Så døde tanten deres. I tantens begravelse var det en rekke spørsmål som plaget Adriana. Hvor var tanten nå? Var hun i himmelen? Hadde hun kommet til et brennende helvete? Adriana var forvirret, og hun gikk til gravkapellet for å be Gud om hjelp. Hun brukte Guds navn, Jehova, som søsteren hadde lært henne.

Snart studerte hun også med Jehovas vitner og gikk på møtene deres. Dette gav henne et helt nytt syn på livet, og hun brøt helt med gategjengene, noe som krevde stort mot. Adriana, som nå er i midten av 20-årene, sier: «Det var bare kjærligheten til Jehova som fikk meg til å slutte å leve et dårlig liv. Det er bare Jehova som i sin store barmhjertighet kunne gi meg et håp om evig liv.» Trass i den vanskelige starten Adriana fikk i livet, har hun mange grunner til å lovprise Gud.

I Ukraina er det en mann som man i utgangspunktet skulle mene har enda mindre grunn til å lovprise Gud. Han sitter i fengsel og venter på å bli henrettet. Synes han synd på seg selv? Er han deprimert? Nei, tvert imot. Etter at han nylig hadde kommet i kontakt med Jehovas vitner og hadde tilegnet seg en viss kunnskap om Jehova, spurte han om de kunne kontakte moren hans. Nå skriver han til dem fordi han har fått vite at de har gjort det. Han sier: «Takk for at dere besøkte min mor. Det var den hyggeligste nyheten jeg fikk i hele det året som har gått.»

Han forteller om seg selv og om de andre i cellen, som han har forkynt for: «Nå tror vi på Gud og prøver å handle i samsvar med vår tro.» Han avslutter brevet med å si: «Takk for at dere har hjulpet oss til å forstå hva kjærlighet er, og til å få tro. Hvis jeg får leve, skal jeg hjelpe dere også. Jeg takker Gud for at dere er til, og for at dere hjelper andre til å elske Gud og tro på ham.» Denne mannen har appellert dødsdommen. Men enten han blir henrettet eller blir sittende mange år i fengsel, er det helt klart at han har grunn til å lovprise Gud.

’Selv om jeg er blind, ser jeg’

Tenk på en kvikk jente i tenårene som plutselig mister synet. Det hendte Gloria, som bor i Argentina. Da hun var 19 år gammel, ble hun plutselig blind, og hun har ikke fått synet tilbake. Da hun var 29, flyttet hun sammen med en mann og ble gravid etter kort tid. Nå følte hun at livet hennes hadde en mening. Men da hun mistet barnet, begynte hun å stille spørsmål: Hvorfor hender dette meg? Hva har jeg gjort? Finnes det en Gud?

På dette tidspunkt kom to Jehovas vitner på besøk. Gloria begynte å studere Bibelen og fikk høre om dens løfte om at de blinde skal få synet tilbake i den nye verden. (Jesaja 35: 5) For noen oppmuntrende utsikter for Gloria! Hun ble naturligvis veldig glad, særlig da samboeren hennes gikk med på å gifte seg med henne. Så kom han ut for en ulykke, som førte til at han ble invalid og ble sittende i rullestol. I dag må denne blinde kvinnen arbeide hardt for å få endene til å møtes. I tillegg til det har hun alt husarbeidet og omsorgen for mannen. Men Gloria lovpriser Jehova. Med hjelp fra sine kristne brødre og søstre studerer hun Bibelen (med blindeskrift), og hun synes at møtene i Rikets sal er veldig oppmuntrende. Hun sier: «Det er vanskelig å forklare, men selv om jeg er blind, er det som om jeg kan se.»

Noen blir forfulgt fordi de lovpriser Gud. En kvinne i Kroatia ble lykkelig da hun fikk lære om Gud, men mannen hennes mislikte hennes nye tro og kastet henne ut, mens han beholdt den ett år gamle datteren deres. Der stod hun da, på gaten, forlatt av sin mann og sin familie, uten noe sted å bo, uten arbeid og uten datteren sin. Først følte hun seg helt knust. Men kjærligheten til Gud holdt henne oppe, selv om hun bare hadde begrenset kontakt med datteren før datteren var blitt voksen. Denne kvinnen hadde funnet «en meget verdifull perle» og ville ikke gi slipp på den. (Matteus 13: 45, 46) Hvordan klarte hun å bevare gleden i denne vanskelige tiden? Hun sier: «Glede er en av Guds ånds frukter. Den kan framelskes uavhengig av ytre forhold, akkurat som planter kan vokse i et drivhus uansett hvordan været er utenfor.»

Den seks år gamle Markus i Finland fikk en uhelbredelig muskelsykdom. Før det hadde gått lang tid, satt han i rullestol. Noen år senere tok moren ham med til en pinsevenn som hevdet at han kunne helbrede syke. Men det skjedde ikke noe helbredelsesmirakel i Markus’ tilfelle. Markus mistet derfor interessen for Gud og gikk i gang med studier i blant annet naturvitenskap. Så, for omkring fem år siden, kom en kvinne i rullestol i følge med en ung mann til det huset hvor Markus bodde. De var Jehovas vitner. Markus var nå ateist, men han hadde ikke noe imot å snakke om religion, så han bad dem inn.

Senere kom et ektepar på besøk, og det ble startet et bibelstudium. Etter en tid forandret Bibelens sannhet hele Markus’ syn på tilværelsen, og han innså at han til tross for sitt handikap virkelig hadde flere grunner til å lovprise Gud. Han sa: «Jeg er så glad for at jeg har funnet sannheten og den organisasjonen Jehova bruker. Nå har livet mitt mål og mening. Enda en bortkommen sau er blitt funnet og har ikke noe ønske om å forlate Jehovas hjord!» — Jevnfør Matteus 10: 6.

La oss alle ’lovprise Jah’

Dette er bare noen få av utallige opplevelser som kunne fortelles for å vise at mennesker i vår tid, uansett hvordan deres situasjon er, kan ha grunn til å lovprise Gud. Apostelen Paulus forklarte det på denne måten: «Gudhengivenheten er nyttig til alt, ettersom den har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme.» (1. Timoteus 4: 8) Hvis vi gjør Guds vilje, vil han oppfylle ’løftet for livet nå’. I denne tingenes ordning vil han naturligvis ikke gjøre de fattige rike eller de syke friske. Men han gir dem som tjener ham, sin ånd, slik at de kan føle glede og tilfredshet uansett hvilke ytre forhold de lever under. Ja, også nå kan de syke, de undertrykte og de fattige ha grunn til å lovprise Gud.

Men hva med det liv «som skal komme»? Bare tanken på det burde få oss til å lovprise Gud med den største begeistring. Vi fryder oss over å tenke på den tiden da fattigdom vil være et ukjent begrep, da «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’», og da Jehova Gud skal «tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden [ikke skal] være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet». (Jesaja 33: 24; Åpenbaringen 21: 3, 4; Salme 72: 16) Hvordan betrakter du disse løftene som Gud har gitt?

En ung mann i El Salvador tok imot en bibelsk traktat som forklarte noe av dette. Han sa til den forkynneren som gav ham den: «Frue, det som står i denne traktaten, er for godt til å være sant.» Det er mange som sier det. Men den som har kommet med disse løftene, er Han som har skapt universet, som har satt de forskjellige kretsløpene på jorden i gang, og som hjelper fattige og syke til å finne glede i livet. Vi kan tro på det han sier. Den unge mannen som er nevnt ovenfor, studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner og fant ut at dette var sant. Hvis du ikke allerede studerer Bibelen, oppfordrer vi deg til å gjøre det. Måtte du så være der når denne gamle tingenes ordning er borte og hele skapningen stemmer i ropet: «Halleluja!» «Lovpris Jah!» — Salme 112: 1; 135: 1.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Måtte du være der når hele skapningen stemmer i ropet: «Halleluja!»