Hva betyr religionsfrihet for deg?
Selv om religionsfrihet blir betraktet som en grunnleggende rettighet i USA, fant det der sted en rekke pøbelangrep mot Jehovas vitner i 1940-årene
MILLIONER har kjempet for det. Noen har til og med ofret livet for det. Uten tvil er dette noe av det menneskene setter aller høyest. Hva er det? Frihet! Oppslagsverket The World Book Encyclopedia definerer frihet som «evnen til å treffe valg og sette dem ut i livet». Det sier videre: «Fra en juridisk synsvinkel er folk frie hvis samfunnet ikke pålegger dem urettferdige, unødvendige eller urimelige restriksjoner. Samfunnet må også beskytte deres rettigheter — det vil si deres grunnleggende friheter, utfoldelser og privilegier.»
I teorien virker det enkelt. Men i praksis ser det ut til å være omtrent umulig å få folk til å bli enige om hvor frihetens grenser skal gå. Noen mener for eksempel at myndighetene må innføre lover for å beskytte borgernes frihet. Men andre vil hevde at det nettopp er slike lover som utgjør de lenkene som borgerne må frigjøres fra! Det er tydelig at begrepet frihet har forskjellig betydning for forskjellige mennesker.
Hva med religionsfrihet?
Den friheten som kanskje oftest er gjenstand for opphetet debatt, er religionsfriheten, som er blitt definert som «retten til å tro på og følge den læren man selv velger». FNs verdenserklæring om menneskerettighetene sier: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.» Dette innbefatter retten til «å skifte religion eller tro» og retten til «å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer». — Artikkel 18.
Vi skulle selvfølgelig vente at enhver nasjon som har ekte omsorg for sine undersåtter, innrømmer dem slik frihet. Sørgelig nok er det ikke alltid at det er tilfellet. «Religion berører de innerste følelsene hos mange,» sier The World Book Encyclopedia. «Noen regjeringer har nære bånd til en bestemt religion og ser på mennesker i andre trossamfunn som en trussel mot sin politiske myndighet. Det hender også at regjeringer betrakter religionsutøvelse som en politisk risiko fordi religionssamfunnene kanskje lærer at troskap mot Gud går foran lydighet mot staten.»
Av disse grunnene har myndighetene i noen land begrenset folks muligheter til å dyrke en religion. Enkelte motarbeider utøvelsen av en hvilken som helst religion. Andre, som hevder at de støtter tilbedelsesfriheten, fører nøye kontroll med all religiøs virksomhet.
Tenk for eksempel på den situasjonen som rådde i Mexico i mange år. Selv om grunnloven garanterte religionsfrihet, stilte den følgende betingelse: «Kirker som benyttes til offentlig gudsdyrkelse, tilhører nasjonen, representert ved forbundsregjeringen, som skal bestemme hvilke kirker som fortsatt kan benyttes til dette formålet.» I 1991 ble grunnloven endret og denne restriksjonen opphevet. Men dette eksemplet viser likevel at begrepet religionsfrihet kan bli tolket på forskjellige måter fra land til land.
En annen type religionsfrihet
Finnes det religionsfrihet i det landet du bor i? Hvordan blir denne friheten i så fall definert? Kan du tilbe Gud på den måten du selv velger, eller er du nødt til å bli medlem av statsreligionen? Kan du fritt lese og utbre religiøs litteratur, eller forbyr myndighetene slikt trykt materiale? Kan du fritt snakke med andre om din tro, eller blir denne virksomheten betraktet som et inngrep i deres religiøse rettigheter?
Svarene på disse spørsmålene avhenger av hvor du bor. Men interessant nok finnes det en type religionsfrihet som slett ikke er avhengig av lokale forhold. Da Jesus befant seg i Jerusalem i år 32, sa han til sine disipler: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 31, 32.
Hva mente Jesus med dette? Hans jødiske tilhørere lengtet etter å bli utfridd av romernes herredømme. Men Jesus snakket ikke om frihet fra politisk undertrykkelse. I stedet lovte han disiplene noe langt bedre, som den neste artikkelen kommer inn på.