Er du redd for å betro deg til andre?
«JEG har ingen jeg kan snakke med. Folk kommer ikke til å forstå. De har det for travelt med sine egne problemer. De har ikke tid til å høre om mine.» Mange føler det på denne måten, og så holder de tankene sine for seg selv. Når andre spør dem om hvordan det står til, har de ofte lyst til å fortelle hva som plager dem, men de gjør det ikke. De klarer ikke å åpne seg for andre.
Det er naturligvis noen som ikke vil ha hjelp fra andre. Men det er mange som inderlig ønsker å få hjelp, men som er redd for å røpe sine innerste tanker og følelser og fortelle om sine personlige erfaringer. Er du en av dem? Er det virkelig ingen du kan betro deg til?
Forstå frykten
Mistillit er utbredt i verden i dag. Barn og tenåringer snakker ikke med foreldrene sine. Foreldre er ikke i stand til å snakke med hverandre. Få er villige til å snakke med slike som har myndighet. Noen av dem som ikke klarer å betro seg til andre, tyr til alkohol eller narkotika eller begynner å leve et utsvevende liv i et forsøk på å flykte fra problemene. — Ordspråkene 23: 29—35; Jesaja 56: 12.
Tilliten til myndighetspersoner, som prester, leger, terapeuter og lærere, er blitt svekket som følge av utallige avsløringer av uærlighet og umoral. I USA er det for eksempel blitt anslått at over ti prosent av prestene er innblandet i ulovlige forhold av seksuell art. En journalist kaller slike personer for «tillitsbrytere» og sier at de «lager kløfter, revner og sprekker i forholdene mennesker imellom». Hvilken virkning har det på menighetene deres? Det ødelegger tilliten.
Det utbredte moralske sammenbruddet har også ført til krise i familien, og det har kommet dit hen at det nesten er lettere å finne familier som fungerer dårlig, enn som fungerer godt. Hjemmet var en gang et lunt rede hvor man kunne regne med å få omsorg. I dag er det i mange tilfeller ikke annet enn et sted hvor medlemmene kommer innom og fyller «drivstoff». Et barn som vokser opp i en familie hvor det ikke er «naturlig hengivenhet», blir vanligvis ikke i stand til å stole på andre som voksen. — 2. Timoteus 3: 3.
Etter hvert som forholdene i verden forverrer seg, øker også risikoen for at vi skal bli utsatt for traumatiske opplevelser. Profeten Mika skrev en gang da han syntes forholdene var vanskelige: «Stol ikke på en fortrolig venn.» (Mika 7: 5) Du føler det kanskje også slik etter en mindre skuffelse, et tillitsbrudd eller en livstruende hendelse. Du synes det er vanskelig å stole på andre igjen og blir etter hvert følelsesmessig nummen, idet du beskytter deg bak en avvisende mur. (Jevnfør Salme 102: 1—7.) En slik holdning hjelper deg kanskje til å fungere, men «hjertets smerte» gjør at du ikke føler noen virkelig glede i livet. (Ordspråkene 15: 13) For at du skal kunne være sunn og frisk i åndelig, følelsesmessig, mental og fysisk henseende, må du rive ned denne muren og lære deg til å stole på folk. Lar det seg gjøre? Ja.
Hvorfor må muren rives ned?
Det å kunne betro seg til andre gir lindring til et urolig hjerte. Hanna opplevde det. Hun var lykkelig gift og hadde et godt og trygt hjem, men hun var likevel svært nedtrykt. Selv om hun var «bitter i sjelen», var hun så forstandig at hun «begynte å be til Jehova» med en slik inderlighet at leppene hennes skalv. Ja, hun betrodde seg til Jehova. Deretter åpnet hun sitt hjerte for Guds representant, Eli. Hva førte det til? «Så gikk [Hanna] sin vei, og hun begynte å spise, og hennes ansikt så ikke lenger bekymret ut.» — 1. Samuelsbok 1: 1—18.
De fleste kulturer har erkjent verdien av at folk har noen å betro seg til. Det kan for eksempel vise seg å være nyttig å snakke om sine tanker og sine erfaringer med noen som har vært i en lignende situasjon. Forskere sier: «Følelsesmessig isolasjon skaper sykdom — vi trenger å åpne oss for noen for å bevare forstanden.» Stadig flere forskningsresultater bekrefter sannheten i det inspirerte ordspråket som sier: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspråkene 18: 1.
Hvordan skal andre kunne hjelpe deg hvis ikke du åpner deg for dem? Jehova Gud ser riktignok hva som bor i ditt hjerte, men dine innerste tanker og følelser er som en lukket bok for din familie og dine venner — med mindre du åpner deg for dem. (1. Krønikebok 28: 9) Hvis problemet dreier seg om en overtredelse av Guds lov, vil det bare gjøre vondt verre at du utsetter å bekjenne det. — Ordspråkene 28: 13.
Fordelene ved å betro seg til andre når en er nedtrykt, oppveier langt risikoen for å bli såret. Det betyr jo ikke at vi skal utbre oss i det vide og brede om alle mulige personlige detaljer. (Jevnfør Dommerne 16: 18; Jeremia 9: 4; Lukas 21: 16.) «Det finnes kamerater som er tilbøyelige til å bryte hverandre i stykker,» advarer Ordspråkene 18: 24, men tilføyer: «Det finnes en venn som henger fastere ved enn en bror.» Hvor kan du finne en slik venn?
Betro deg til din familie
Har du et problem? Har du forsøkt å drøfte det med ektefellen din eller foreldrene dine? Når man har problemer, «er ofte alt som skal til, at man snakker ut om dem,» sier en erfaren rådgiver. (Ordspråkene 27: 9) Kristne ektemenn som ’elsker sin hustru som seg selv’, gifte kvinner som ’underordner seg under sine menn’, og foreldre som tar alvorlig det gudgitte oppdrag de har fått, nemlig at de skal ’oppdra sine barn i Jehovas tukt og formaning’, vil gjøre sitt beste for å være medfølende tilhørere og hjelpsomme rådgivere. (Efeserne 5: 22, 33; 6: 4) For et enestående eksempel Jesus er når det gjelder dette, enda han verken hadde kone eller barn i bokstavelig forstand! — Markus 10: 13—16; Efeserne 5: 25—27.
Men sett at problemet er av en slik art at familien ikke klarer å løse det. Vi behøver aldri å være alene i den kristne menighet. «Hvem er svak, uten at jeg er svak?» sa apostelen Paulus. (2. Korinter 11: 29) Han kom med denne formaningen: «Fortsett å bære hverandres byrder.» (Galaterne 6: 2; Romerne 15: 1) Blant våre åndelige brødre og søstre kan vi uten tvil finne mer enn én «bror som er født med tanke på tider med trengsel». — Ordspråkene 17: 17.
Betro deg til de eldste i menigheten
I de over 80 000 menighetene som Jehovas vitner har over hele verden, finnes det ydmyke menn som tjener som «medarbeidere på deres glede». (2. Korinter 1: 24) Det er de eldste. «Hver enkelt,» sier Jesaja, «skal vise seg å være som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land.» Det er det de eldste bestreber seg på å være. — Jesaja 32: 2; 50: 4; 1. Tessaloniker 5: 14.
De eldste må oppfylle visse bibelske krav før de blir ’utnevnt av den hellige ånd’. Vissheten om det vil gjøre det lettere for deg å betro deg til dem. (Apostlenes gjerninger 20: 28; 1. Timoteus 3: 2—7; Titus 1: 5—9) Det som du snakker med en eldste om, vil forbli strengt konfidensielt. Et av de kravene som han må oppfylle, er at han må være pålitelig. — Jevnfør 2. Mosebok 18: 21; Nehemja 7: 2.
De eldste i menigheten «våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap». (Hebreerne 13: 17) Gjør ikke det at du føler at du kan betro deg til disse mennene? Det er klart at ikke alle de eldste utmerker seg ved de samme egenskapene. Noen virker vennligere og mer omgjengelige og forståelsesfulle enn andre. (2. Korinter 12: 15; 1. Tessaloniker 2: 7, 8, 11) Hvorfor ikke betro deg til en eldste som du føler deg vel sammen med?
Disse mennene får ingen betaling for de tjenestene de yter. De er «gaver i form av mennesker» som Jehova har gitt for å hjelpe deg. (Efeserne 4: 8, 11—13; Galaterne 6: 1) Hvordan? De vil med stor dyktighet bruke Bibelen og anvende dens kraft til å råde bot på den situasjonen du er i. (Salme 107: 20; Ordspråkene 12: 18; Hebreerne 4: 12, 13) De vil be sammen med deg og for deg. (Filipperne 1: 9; Jakob 5: 13—18) Hjelp fra slike kjærlige rådgivere kan bidra mye til at en urolig ånd blir leget og freden i sinnet blir gjenopprettet.
Hvordan tillitsforhold kan bygges opp
Det er ikke noe tegn på svakhet eller nederlag å be om hjelp eller råd eller et hørende øre. Det vitner bare om at vi er realistiske og innser at vi er ufullkomne, og at ingen sitter inne med alle svarene. Den som vi i første rekke bør betro oss til, og som er vår største rådgiver, er vår himmelske Far, Jehova Gud. Vi sier med salmisten: «Jehova er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg er blitt hjulpet.» (Salme 28: 7) I bønn kan vi uten forbehold ’utøse vårt hjerte’ for ham når som helst i tillit til at han hører oss og har omsorg for oss. — Salme 62: 7, 8; 1. Peter 5: 7.
Men hvordan kan du lære å stole på de eldste og andre i menigheten? Ta først et ransakende blikk på deg selv. Er din frykt velbegrunnet? Drar du andres motiver i tvil? (1. Korinter 13: 4, 7) Er det noe du kan gjøre for å redusere risikoen for at du skal bli såret? Ja. Hva kan du gjøre? Prøv å bli personlig kjent med andre i forbindelse med virksomheten i menigheten. Snakk med dem på menighetens møter. Arbeid sammen med dem fra hus til hus. Tillit er i likhet med respekt noe en må gjøre seg fortjent til å bli vist. Vær derfor tålmodig. Etter hvert som du for eksempel blir bedre kjent med en åndelig hyrde, vil du få større tillit til ham. Fortell litt etter litt om det som plager deg. Hvis han reagerer slik som du ønsker, og er forståelsesfull og taktfull, kan du forsøke å fortelle mer.
De som tilber Jehova, og særlig kristne eldste, arbeider hardt for å etterligne Guds opphøyde egenskaper i sitt forhold til hverandre. (Matteus 5: 48) Det fører til at det blir en atmosfære av tillit i menigheten. En som har vært en eldste i mange år, sier: «Brødrene må være klar over én ting: Uansett hva en person gjør, fører ikke det til at den eldstes kristne kjærlighet til ham opphører. Den eldste liker kanskje ikke det hans bror har gjort, men han elsker ham like fullt og ønsker å hjelpe ham.»
Det er derfor ingen grunn til at du skal føle at du er alene med problemene dine. Snakk med en som har «åndelige kvalifikasjoner», og som kan hjelpe deg med å bære byrden. (Galaterne 6: 1) Husk at «engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd», men at «liflige ord er en vokskake med honning, søte for sjelen og en legedom for knoklene». — Ordspråkene 12: 25; 16: 24.
[Ramme på side 26]
Enhver kristen kan få en henvendelse fra en slektning, en venn eller en åndelig bror som ber om hjelp til å løse et personlig problem. Vet du hvordan du skal hjelpe?
En god rådgiver
er tilgjengelig: Matteus 11: 28, 29; 1. Peter 1: 22; 5: 2, 3
velger det rette tidspunkt: Markus 9: 33—37
prøver å forstå problemet: Lukas 8: 18; Jakob 1: 19
overreagerer ikke: Kolosserne 3: 12—14
gir hjelp til å takle følelser: 1. Tessaloniker 5: 14; 1. Peter 3: 8
kjenner sine begrensninger: Galaterne 6: 3; 1. Peter 5: 5
gir konkret veiledning: Salme 19: 7—9; Ordspråkene 24: 26
holder fortrolige ting for seg selv: Ordspråkene 10: 19; 25: 9