Er du Guds venn? Hva dine bønner viser

HAR du noen gang ved et tilfelle overhørt en samtale mellom to personer? Det tok sikkert ikke lang tid før du forstod hva slags forhold de hadde til hverandre — om de var fortrolige venner som stolte fullt og fast på hverandre, om de kjente hverandre rent overfladisk, eller om de var fremmede for hverandre. På lignende måte kan våre bønner vise hva slags forhold vi har til Gud.

Bibelen forsikrer oss om at Gud «ikke er langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17: 27) Faktisk oppfordrer han oss til å bli kjent med ham. Vi kan til og med bli hans venner. (Salme 34: 8; Jakob 2: 23) Ja, vi kan ha et virkelig fortrolig vennskap med ham! (Salme 25: 14) Det er ingen tvil om at et slikt forhold til Gud er det mest dyrebare privilegium vi ufullkomne mennesker overhodet kan få del i. Og Jehova setter pris på å ha oss som sine venner. Det er fordi vårt vennskap med ham er basert på vår tro på hans enbårne Sønn, som gav sitt liv for vår skyld. — Kolosserne 1: 19, 20.

Våre bønner bør derfor vise at vi har dyp kjærlighet til Jehova og verdsetter ham høyt. Men har du noen ganger følt at dine bønner, selv om de nok er ærbødige, ikke er fullt så inderlige som de kanskje burde ha vært? Dette er ikke uvanlig. Hva er nøkkelen til å forbedre dine bønner? Jo, det er å utvikle vennskapet med Jehova Gud.

Å finne tid til å be

Husk for det første at det tar tid å dyrke og utvikle et vennskap. Det kan være at du hilser på eller snakker med en rekke personer hver dag — naboer, kolleger, bussjåfører og ekspeditører. Likevel er det neppe riktig å si at du virkelig er venn med disse personene. Vennskap vokser fram etter hvert som du fører lange samtaler med noen og går over fra å prate overfladisk om løst og fast til å gi uttrykk for dine innerste følelser og tanker.

På lignende måte hjelper bønn oss til å komme i et nærere forhold til Jehova. Men det er nødvendig å vie tilstrekkelig tid til slik kommunikasjon; det holder ikke med et raskt «takk for maten» ved måltidene. Jo mer du taler til Jehova, jo bedre kan du forstå dine egne følelser, motiver og handlinger. Løsninger på vanskelige problemer begynner å utkrystallisere seg etter hvert som Guds ånd hjelper deg til å huske prinsipper i hans Ord. (Salme 143: 10; Johannes 14: 26) Dessuten blir Jehova mer virkelig for deg etter hvert som du ber, og du blir mer oppmerksom på hans kjærlige interesse og omsorg for deg.

Slik er det særlig når du merker at du får svar på dine bønner. Ja, Jehova kan «gjøre mer enn rikelig, langt ut over alt det vi ber om eller fatter». (Efeserne 3: 20) Det betyr ikke at Gud utfører mirakler for din skyld. Men gjennom sitt skrevne Ord, publikasjoner fra den tro slave-klasse og kjærlige brødre og søstre kan han gi deg de rådene og den rettledningen du har behov for. Eller han kan gi deg den styrken du trenger for å utholde eller motstå en fristelse. (Matteus 24: 45; 2. Timoteus 4: 17) Når vi opplever dette, blir vårt hjerte fylt av verdsettelse av vår himmelske Venn.

Vi må derfor sette av tid til bønn. Sant nok er tid mangelvare nå i de stressende siste dager. Men hvis du virkelig bryr deg om noen, finner du vanligvis tid til å omgås vedkommende. Legg merke til hvordan salmisten uttrykte seg: «Som hinden lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud. Ja, min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Gud?» (Salme 42: 1, 2) Har du en lignende lengsel etter å tale til Gud? Kjøp da tid til å gjøre det! — Jevnfør Efeserne 5: 16.

Du kan for eksempel prøve å stå tidlig opp om morgenen for å få litt tid for deg selv som du kan bruke til bønn. (Salme 119: 147) Hender det at du blir liggende søvnløs om natten? Da kan du i likhet med salmisten betrakte denne plagsomme situasjonen som en anledning til å gi uttrykk for dine bekymringer overfor Gud. (Salme 63: 6) Det kan også være gagnlig å be flere korte bønner i løpet av dagen. Salmisten sa til Gud: «Til deg roper jeg dagen lang.» — Salme 86: 3.

Hvordan du kan forbedre kvaliteten av dine bønner

Til tider vil det også hjelpe at du øker lengden på dine bønner. Under en kort bønn kommer du kanskje bare inn på overfladiske ting. Men hvis du ber lengre og dypere bønner, kan du lettere gi uttrykk for dine tanker og innerste følelser. Jesus tilbrakte i hvert fall én gang hele natten i bønn. (Lukas 6: 12) Du vil uten tvil oppdage at dine egne bønner blir mer inderlige og meningsfylte hvis du tar deg god tid.

Dette betyr ikke at du skal snakke i hytt og vær når du ikke har så mye på hjertet, og det betyr heller ikke at du skal ty til meningsløse gjentagelser. Jesus advarte: «Når dere ber, si da ikke det samme om og om igjen, slik som folk av nasjonene gjør, for de tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord. Gjør dere derfor ikke lik dem, for Gud, deres Far, vet hva dere trenger, allerede før dere ber ham.» — Matteus 6: 7, 8.

En bønn blir mer meningsfylt når vi på forhånd tenker igjennom hvilke ting vi vil ta opp. Mulighetene er endeløse — gleder vi har hatt i tjenesten, våre svakheter og ufullkommenheter, våre skuffelser, våre økonomiske bekymringer, press på arbeidsplassen eller på skolen, vår families ve og vel og vår lokale menighets åndelige tilstand, for bare å nevne noen få ting.

Hender det at tankene dine begynner å flakke mens du ber? Da må du gå inn for å konsentrere deg bedre. Jehova er jo villig til å ’gi akt på vårt inntrengende rop’. (Salme 17: 1) Burde da ikke vi være villig til å gjøre oss oppriktige anstrengelser for å gi akt på våre egne bønner? Jo, selvfølgelig. Så ’rett ditt sinn mot det som hører ånden til’, og hold tankene dine i tømme. — Romerne 8: 5.

Det er også viktig at vi henvender oss til Jehova på rette måte. Selv om han ønsker at vi skal betrakte ham som en venn, må vi aldri glemme at vi taler til universets Overherre. Les kapitlene 4 og 5 i Åpenbaringen og mediter over det ærefryktinngytende panoramaet de beskriver. I disse kapitlene forteller nemlig Johannes om det storslåtte synet han fikk av ham som vi nærmer oss i bønn. For et privilegium vi har som kan nærme oss og få adgang til «ham som sitter på tronen»! I den forbindelse vil vi aldri bruke et for familiært eller lite verdig språk. Vi bør i stedet gjøre oss alvorlige anstrengelser for at ’det vår munn sier, og det vårt hjerte mediterer over, skal være til behag for Jehova’. — Salme 19: 14.

Husk likevel på at vi ikke gjør inntrykk på Jehova med stor talekunst. Han har behag i respektfulle, oppriktige bønner, uansett hvor enkelt de måtte være formulert. — Salme 62: 8.

Trøst og forståelse i trengselstider

Når vi trenger hjelp og trøst, vender vi oss ofte til en nær venn for å få støtte og bli vist medfølelse. Ingen venn er lettere å komme i kontakt med enn Jehova. Han er «en hjelp som i trengsler er lett å finne». (Salme 46: 1) Som «all trøsts Gud» forstår han bedre enn noen annen hva vi gjennomgår. (2. Korinter 1: 3, 4; Salme 5: 1; 31: 7) Og han har virkelig medfølelse med dem som er i dyp nød. (Jesaja 63: 9; Lukas 1: 77, 78) Fordi vi er klar over at Jehova er en forståelsesfull venn, føler vi oss fri til å be inderlige bønner til ham. Vi blir tilskyndt til å gi uttrykk for våre dypeste bekymringer. På den måten erfarer vi personlig hvordan Jehovas ’rike trøst begynner å kjærtegne vår sjel’. — Salme 94: 18, 19.

Noen ganger føler vi oss kanskje uverdige til å nærme oss Gud på grunn av våre feil. Men hva om en nær venn av deg begikk en urett mot deg og så bad inntrengende om tilgivelse? Ville du ikke da bli tilskyndt til å trøste og berolige ham? Skulle du i så fall vente noe mindre av Jehova? Han tilgir villig sine venner som synder som følge av menneskelig ufullkommenhet. (Salme 86: 5; 103: 3, 8—11) Og siden vi vet det, holder vi oss ikke tilbake fra å bekjenne våre misgjerninger for ham; vi kan ha tillit til hans kjærlighet og barmhjertighet. (Salme 51: 17) Hvis vi er nedtrykte på grunn av våre ufullkommenheter, kan vi finne trøst i det som står i 1. Johannes 3: 19, 20: «På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal gi våre hjerter forvissning innfor ham med hensyn til hva våre hjerter enn måtte fordømme oss for, for Gud er større enn våre hjerter og vet alt.»

Vi behøver imidlertid ikke å være i dyp nød for å kunne dra nytte av Guds kjærlige omsorg. Jehova er interessert i alt som kan ha innvirkning på vår åndelige og følelsesmessige tilstand. Vi har derfor ingen grunn til å se det slik at våre følelser, tanker og bekymringer er for ubetydelige til at vi kan nevne dem i bønn. (Filipperne 4: 6) Når du er sammen med en nær venn, snakker dere da bare om de store hendelsene i livet? Drøfter dere ikke også forholdsvis små saker? På lignende måte kan du føle deg fri til å snakke med Jehova om enhver side av livet og være forvisset om at ’han har omsorg for deg’. — 1. Peter 5: 7.

Det er naturlig nok lite sannsynlig at et vennskap kommer til å vare hvis du bare snakker om deg selv. Derfor bør heller ikke dine bønner bare handle om deg selv. Vi bør også gi uttrykk for vår kjærlighet til Jehova og vår omtanke for det som angår ham. (Matteus 6: 9, 10) Bønn er ikke bare en anledning til å anmode Gud om hjelp, men også en mulighet til å komme med takksigelse og lovprisning. (Salme 34: 1; 95: 2) Det at vi ’stadig tilegner oss kunnskap’ gjennom et regelmessig personlig studium, hjelper oss i så måte, for et slikt studium gjør oss bedre kjent med Jehova og hans framgangsmåter. (Johannes 17: 3) Du vil kanskje finne det særlig nyttig å lese Salmenes bok og legge merke til hvordan andre trofaste tjenere har uttrykt seg overfor Jehova.

Jehovas vennskap er i sannhet en verdifull gave. Måtte vi vise at vi verdsetter denne gaven ved at vi gjør våre bønner enda mer inderlige, oppriktige og personlige. Da vil vi erfare den lykke som salmisten omtalte da han sa: «Lykkelig er den som du utvelger og lar komme nær.» — Salme 65: 4.

[Bilder på side 28]

Vi kan be til Gud når som helst det måtte by seg en anledning i løpet av dagen