Rapport fra Rikets forkynnere
Han fant «en meget verdifull perle»
«HIMLENES rike er . . . lik en reisende kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte straks alt han hadde, og kjøpte den.» Med disse ordene illustrerte Jesus hvor umåtelig verdifullt Guds rike er. (Matteus 13: 45, 46) De som er klar over Rikets verdi, bringer i mange tilfeller store personlige ofre for Rikets skyld. Et eksempel på det har vi fra Pingtung fylke på Taiwan, som det framgår av opplevelsen nedenfor.
I 1991 begynte ekteparet Lin å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Da en prest på stedet fikk vite om det, prøvde han å få dem til å gå i hans kirke. Ettersom de drev med salg av grise- og andeblod på torget, bestemte de seg for å spørre presten hva han mente om det. «Alt som Gud har skapt, kan tjene som menneskeføde,» sa han. Jehovas vitner, derimot, oppmuntret dem til å tenke over hva Guds Ord sier. De viste dem at Jehova Gud betrakter blodet som noe hellig, for «en skapnings liv er i blodet». (3. Mosebok 17: 10, 11, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) De sanne kristne må derfor «avholde seg fra . . . blod». (Apostlenes gjerninger 15: 20) Som følge av at ekteparet Lin undersøkte hva Bibelen sier om dette emnet, bestemte de seg for å slutte å selge blod, selv om dette var en viktig inntektskilde for dem. Kort tid senere ble de imidlertid stilt på en enda større prøve.
Før de hadde lært sannheten å kjenne, hadde de plantet 1300 betelpalmer på eiendommen sin. Det ville ta fem år før trærne gav fortjeneste, men så snart de gav full avkastning, kunne Lins regne med å tjene over en halv million kroner i året. Da tiden for den første innhøstningen nærmet seg, måtte de treffe en viktig avgjørelse. Gjennom sitt bibelstudium hadde de lært at de kristne må rense seg «for enhver besmittelse av kjød og ånd» ved å la være å følge — og fremme — slike urene vaner som tobakksrøyking, narkotikamisbruk og tygging av betelnøtter. (2. Korinter 7: 1) Hva skulle de gjøre?
På grunn av dårlig samvittighet bestemte Lin seg for å slutte å studere Bibelen. I mellomtiden solgte hans kone betelnøttene fra noen av de eldre palmene de hadde, og fikk en fortjeneste på over 20 000 kroner. Dette var bare en forsmak på hva de snart kunne vente hvis de beholdt trærne. Men Lin ble fortsatt plaget av sin samvittighet.
Han hadde sine kvaler helt til han en dag bad Jehovas vitner om å hogge betelpalmene for ham. Vitnene forklarte at det var han som måtte treffe en avgjørelse, og derfor måtte han «bære sin egen bør» og hogge trærne selv. (Galaterne 6: 4, 5) De oppmuntret ham til å huske på løftet i 1. Korinter 10: 13, der det står: «Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» Vitnene resonnerte også med ham på denne måten: «Hvis vi hogger trærne for deg, kan det være at du kommer til å angre på det og gir oss skylden for tapet.» En dag kort tid senere våknet hans kone til lyden av en motorsag. Mannen og barna holdt på med å hogge betelpalmene!
Lin erfarte at Jehova holder det han har lovt. Han fikk seg et arbeid som gjorde at han kunne ha en ren samvittighet og bli en lovpriser av Jehova. Han ble døpt på et kretsstevne som Jehovas vitner holdt i april 1996.
Man kan si om Lin at han i virkeligheten ’solgte alt han hadde’, og kjøpte «en meget verdifull perle». Nå har han det uvurderlige privilegium å stå i et personlig forhold til Jehova Gud og tjene hans rikes interesser.