De kristnes tro blir prøvd

«Ikke alle har tro.» — 2. TESSALONIKER 3: 2.

1. Hvordan har historien vist at ikke alle har sann tro?

OPP gjennom historien har det levd menn, kvinner og barn som har hatt sann tro. Det er på sin plass å ta med adjektivet «sann», for millioner av andre har hatt en form for tro som kan sammenlignes med godtroenhet — det å være rede til å tro uten å ha et solid grunnlag for det. Slik tro har i mange tilfeller vært knyttet til falske guder eller former for tilbedelse som ikke er i harmoni med Den Allmektige, Jehova, og hans åpenbarte Ord. Apostelen Paulus skrev derfor: «Ikke alle har tro.» — 2. Tessaloniker 3: 2.

2. Hvorfor er det viktig at vi gransker vår tro?

² Men av Paulus’ ord kan vi trekke den slutning at det virkelig fantes noen den gangen som hadde sann tro, og underforstått at det også finnes noen i dag som har det. De fleste av dette bladets lesere ønsker å ha og å vokse i slik sann tro — tro som er i harmoni med nøyaktig kunnskap om Guds sannhet. (Johannes 18: 37; Hebreerne 11: 6) Er det slik med deg? Da er det viktig at du er klar over og forberedt på at din tro blir prøvd. Hvorfor kan vi si det?

3, 4. Hvorfor bør vi se hen til Jesus i forbindelse med trosprøver?

³ Vi må erkjenne at Jesus Kristus står sentralt i vår tro. Bibelen omtaler ham som vår tros Fullender, noe han er på grunn av det han sa og gjorde, særlig med hensyn til å oppfylle profetier. Han styrket det grunnlag som mennesker kan basere sann tro på. (Hebreerne 12: 2; Åpenbaringen 1: 1, 2) Likevel leser vi at Jesus ble «prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd». (Hebreerne 4: 15) Ja, Jesu tro ble prøvd. Vissheten om det bør slett ikke gjøre oss motløse eller fryktsomme, men tvert imot gi oss trøst.

⁴ Da Jesus gjennomgikk store prøvelser og holdt ut like til døden på torturpælen, «lærte han lydighet». (Hebreerne 5: 8) Han beviste at mennesker kan leve i samsvar med sann tro uansett hvilke prøver de måtte bli stilt på. Dette får spesiell betydning for oss når vi tenker på det Jesus sa om sine etterfølgere: «Husk det ord som jeg sa til dere: En slave er ikke større enn sin herre.» (Johannes 15: 20) Dessuten forutsa han om sine etterfølgere i vår tid: «Dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» — Matteus 24: 9.

5. Hvordan viser Bibelen at vi må regne med å møte prøvelser?

⁵ Tidlig i dette århundret begynte dommen med Guds hus. Bibelen hadde forutsagt: «Det er den fastsatte tid da dommen skal begynne med Guds hus. Men når den begynner med oss først, hva skal da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds gode budskap? ’Og hvis den rettferdige vanskelig blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen vise seg?’» — 1. Peter 4: 17, 18.

Troen blir prøvd — hvorfor?

6. Hvorfor har en prøvd tro uvurderlig verdi?

⁶ En tro som ikke er prøvd, har på en måte ingen bekreftet verdi, og det er uvisst hvilken kvalitet den har. Vi kan sammenligne det med en sjekk som ikke er innløst. Du har kanskje fått en sjekk for et arbeid du har utført, for varer du har levert, eller kanskje til og med som gave. Sjekken kan se ut til å være i orden, men er den det? Er den virkelig verd det angitte beløpet? På samme måte må vår tro være noe mer enn et tomt skall eller en ren bekjennelse. Den må bli prøvd for at vi skal få bevist at den har virkelig innhold og er av god kvalitet. Når vår tro blir prøvd, kan vi finne at den er sterk og verdifull. En prøve kan også åpenbare på hvilke områder vår tro eventuelt trenger å bli lutret eller styrket.

7, 8. Fra hvilken kilde kommer prøver på vår tro?

⁷ Gud tillater at vi blir utsatt for forfølgelse og andre trosprøver. Vi leser: «La ingen si når han blir prøvd: ’Jeg blir prøvd av Gud.’ For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» (Jakob 1: 13) Hvem eller hva er det da som forårsaker slike prøvelser? Det er Satan, verden og vårt eget ufullkomne kjød.

⁸ Vi erkjenner kanskje at Satan øver sterk innflytelse over verden — over folks tankegang og levemåte. (1. Johannes 5: 19) Og vi er antagelig klar over at han egger til forfølgelse mot de kristne. (Åpenbaringen 12: 17) Men er vi like overbevist om at Satan prøver å forlede oss ved å appellere til vårt ufullkomne kjød, at han lokker oss med verdslige fristelser og håper at vi skal sluke agnet, være ulydige mot Gud og ende opp med å miste Jehovas godkjennelse? Vi har selvfølgelig ingen grunn til å bli overrasket over Satans metoder, for han brukte de samme framgangsmåtene da han prøvde å friste Jesus. — Matteus 4: 1—11.

9. Hvordan kan vi høste gagn av gode eksempler når det gjelder tro?

⁹ Gjennom sitt Ord og den kristne menighet gjør Jehova oss kjent med personer som er gode eksempler for oss ved sin tro. Paulus formante: «Bli i forening etterlignere av meg, brødre, og hold blikket festet på dem som vandrer på en måte som er i samsvar med det eksempel dere har i oss.» (Filipperne 3: 17) Som en av Guds salvede tjenere i det første århundre tok Paulus ledelsen i å utføre trosgjerninger, trass i de store prøvelsene han gjennomgikk. Nå mot slutten av det 20. århundre er det mange som er tilsvarende eksempler ved sin tro. Ordene i Hebreerne 13: 7 har like stor gyldighet i dag som da Paulus skrev dem: «Husk dem som tar ledelsen blant dere, som har talt Guds ord til dere, og etterlign deres tro, idet dere gir nøye akt på resultatet av deres livsførsel.»

10. Hvem i nyere tid har i særlig grad tjent som gode eksempler ved sin tro?

¹⁰ Denne formaningen gjør spesielt inntrykk på oss når vi ser på resultatet av livsførselen til den salvede rest. Vi kan tenke over deres eksempel og etterligne deres tro. Hos dem finner vi en sann tro som er blitt lutret gjennom prøvelser. Fra en sped begynnelse i 1870-årene utviklet det seg et verdensomfattende kristent brorskap. Som en frukt av de salvedes tro og utholdenhet siden den gang er det nå over fem og en halv million Jehovas vitner som forkynner og underviser om Guds rike. Den nåværende globale menighet av nidkjære, sanne tilbedere utgjør et vitnesbyrd om prøvd tro. — Titus 2: 14.

En trosprøve i forbindelse med 1914

11. Hvilken betydning hadde årstallet 1914 for C. T. Russell og hans medarbeidere?

¹¹ I mange år før utbruddet av den første verdenskrig hadde den salvede rest kunngjort at 1914 ville bli et merkeår ifølge Bibelens profetier. Men noen av forventningene deres var basert på forhastede slutninger, og de hadde dannet seg et unøyaktig bilde av hva som skulle skje. C. T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president, og hans medarbeidere kunne for eksempel se at det var nødvendig med et stort forkynnelsesarbeid. De leste: «Dette evangelium om riket skal forkynnes i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14, King James Version) Men hvordan skulle denne forholdsvis lille gruppen noen gang klare det?

12. Hvordan reagerte en av Russells medarbeidere da han ble kjent med sannheten?

¹² Tenk på hvordan dette opptok A. H. Macmillan, en av Russells medarbeidere. Han var født i Canada og hadde ennå ikke fylt 20 da han skaffet seg Russells bok Tidsaldrenes Plan. (Denne boken, som ble utgitt på engelsk i 1886, kom til å utgjøre første bind i bokserien Studier i Skriften, som fikk stor utbredelse. Bind 2, Tiden er nær, som ble utgitt på engelsk i 1889, pekte på 1914 som det året da «hedningenes tider» skulle utløpe. [Lukas 21: 24, King James Version]) Allerede den første kvelden Macmillan begynte å lese, tenkte han: «Ja, dette lyder som sannheten!» Sommeren 1900 traff han Russell på et av stevnene til bibelstudentene, som Jehovas vitner ble kalt den gangen. Snart ble Macmillan døpt, og han begynte å arbeide sammen med bror Russell ved Selskapets hovedkontor i New York.

13. Hvilket problem var Macmillan og andre opptatt av når det gjaldt oppfyllelsen av Matteus 24: 14?

¹³ Med bakgrunn i sin bibellesning pekte disse salvede kristne på 1914 som et merkeår i forbindelse med Guds hensikt. Men Macmillan og andre lurte på hvordan den forkynnelsen for folkeslagene som var forutsagt i Matteus 24: 14, kunne la seg gjennomføre i løpet av den korte tiden som var igjen. Han fortalte senere: «Jeg husker at jeg ofte drøftet dette med bror Russell, og han pleide å si: ’Vel, bror, her i New York har vi flere jøder enn det er i Jerusalem. Vi har flere irer her enn det er i Dublin. Og vi har flere italienere enn det er i Roma. Hvis vi når dem her, vil det være som å nå hele verden med budskapet.’ Men vi klarte ikke helt å slå oss til ro med det. Så dermed kom ideen til ’Fotodramaet’.»

14. Hvilket enestående prosjekt ble satt i gang forut for 1914?

¹⁴ For et banebrytende prosjekt «Skapelsens fotodrama» var! Denne forestillingen kombinerte levende bilder og håndkolorerte lysbilder, som ble synkronisert med bibelske taler og musikk innspilt på grammofonplater. I 1913 sa The Watch Tower om et stevne i Arkansas i USA: «Det ble enstemmig vedtatt at tiden er inne til å bruke levende bilder for å lære folk Bibelens sannheter. . . . [Russell] fortalte at han hadde arbeidet med nettopp denne planen i tre år og nå hadde hundrevis av vakre bilder nesten klare til bruk, bilder som utvilsomt vil trekke store folkemengder og forkynne evangeliet, og hjelpe offentligheten til å gjenvinne sin tro på Gud.»

15. Hva slags resultater gav visningen av Fotodramaet?

¹⁵ Fotodramaet utrettet nettopp dette etter premieren i januar 1914. Her følger noen rapporter fra The Watch Tower for 1914:

1. april: «En prest sa etter å ha sett to deler: ’Jeg har bare sett halvparten av SKAPELSENS FOTODRAMA, men jeg har allerede lært mer om Bibelen av denne forestillingen enn jeg lærte i løpet av mine tre år på det teologiske fakultetet.’ En jøde bemerket etter å ha sett det: ’Jeg går ut herfra som en bedre jøde enn jeg var da jeg kom hit.’ Flere katolske prester og nonner har besøkt DRAMAET og gitt uttrykk for stor verdsettelse. . . . Bare tolv sett av DRAMAET er foreløpig ferdige . . . Likevel har vi allerede nådd og tjener 31 byer . . . Over 35 000 pr. dag ser, hører, beundrer, tenker og blir velsignet.»

15. juni: «Bildene har økt min iver etter å utbre sannheten og har gitt meg større kjærlighet til den himmelske Far og vår kjære eldre bror Jesus. Jeg ber daglig om Guds rikeste velsignelser over SKAPELSENS FOTODRAMA og alle dem som er med på å vise det . . . Jeg er din tjener i Ham, F. W. KNOCHE. — Iowa.»

15. juli: «Vi gleder oss over å se hvilket mektig positivt inntrykk bildene har gjort i denne byen, og vi er forvisset om at dette vitnesbyrdet overfor verden også blir brukt til å samle inn mange som viser seg å være juveler etter Herrens egen utvelgelse. Vi kjenner til en god del oppriktige bibelstudenter som nå kommer sammen med klassen her som et resultat av arbeidet med Fotodramet. . . . Din søster i Herren, EMMA L. BRICKER.»

15. november: «Vi er sikker på at du blir glad for å høre om det strålende vitnesbyrdet som er blitt avlagt ved hjelp av SKAPELSENS FOTODRAMA i London Opera House i Kingsway. Herrens ledelse har vært så tydelig i hver eneste detalj ved denne visningen at brødrene fryder seg . . . Tilskuerne tilhørte alle samfunnsklasser og kategorier; vi har lagt merke til at mange prester har vært til stede. Én sogneprest . . . bad om billetter så han og hans kone kunne komme og se forestillingen om igjen. En sogneprest i den anglikanske kirke har overvært DRAMAET flere ganger, og . . . han har tatt med seg mange av vennene sine for at de skulle få se det. To biskoper har også vært til stede, og det samme har flere adelige personer.»

1. desember: «Min kone og jeg takker inderlig vår himmelske Far for den store og uvurderlige velsignelse som er blitt oss til del ved din hjelp. Det var ditt vakre FOTODRAMA som fikk oss til å forstå og ta imot sannheten . . . Vi har de seks bindene av STUDIER I SKRIFTEN. De er til stor hjelp.»

Reaksjoner på datidens prøver

16. Hvorfor oppstod det en trosprøve i forbindelse med 1914?

¹⁶ Men hvordan reagerte slike oppriktige og trofaste kristne da forventningen om at de skulle bli forent med Herren i 1914, ikke ble innfridd? Disse salvede opplevde en tid med særdeles store prøvelser. Vagt-Taarnet for januar 1915 kunngjorde: «La oss huske at vi befinner oss i en prøveperiode.» Boken Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike (1993) sier om dette: «Årene fra 1914 til 1918 viste seg virkelig å være en ’prøveperiode’ for bibelstudentene.» Ville de la sin tro bli lutret og sin tankegang bli justert, så de kunne påta seg det store arbeidet som ventet?

17. Hvordan reagerte de trofaste salvede på at de fortsatt befant seg på jorden etter 1914?

¹⁷ Vagt-Taarnet for oktober 1916 sa: «Vi tenkte oss at høstarbeidet med å innsamle menigheten [de salvede] ville være fullendt før hedningetidene sluttet; men intet i Bibelen sier dette. . . . Ergrer vi oss over at høstarbeidet vedvarer? . . . Vår nåværende stilling, kjære brødre, skulle være slik at vi følte stor takknemlighet overfor Gud, stadig større verdsettelse av den skjønne sannhet som han har gitt oss den forrett å se og bli sammenknyttet med, og økt iver i å hjelpe til med å bringe sannheten til andres kunnskap.» Deres tro var blitt satt på prøve, men de tok prøven med fatning og holdt stand. Vi kristne må imidlertid være klar over at trosprøver er noe som kan komme mange ganger og anta forskjellige former.

18, 19. Hvilke andre trosprøver ble Guds folk stilt på like etter bror Russells død?

¹⁸ Den salvede rest ble for eksempel stilt på en annen slags prøve kort tid etter at bror Charles T. Russell var død. Denne prøven berørte deres lojalitet og tro. Hvem var ’den tro slave’ som er omtalt i Matteus 24: 45? Noen mente at det var bror Russell og bare ham, og de nektet konsekvent å støtte nye organisasjonsmessige tiltak. Hvis det var han som hadde vært slaven, hva skulle da brødrene gjøre nå som han var død? Skulle de følge en nylig utpekt enkeltperson, eller var tiden inne til å erkjenne at Jehova ikke bare benyttet én person, men en hel gruppe kristne som sitt redskap, eller sin slaveklasse?

¹⁹ I 1918 ble de sanne kristne stilt på enda en prøve, da de verdslige myndigheter, under påvirkning av kristenhetens presteskap, voldte Jehovas organisasjon ’skade ved hjelp av loven’. (Salme 94: 20, King James Version) Bibelstudentene ble utsatt for en bølge av voldsom forfølgelse både i Nord-Amerika og i Europa. Motstanden nådde sitt klimaks den 7. mai 1918, da det ble utstedt arrestordre mot J. F. Rutherford og flere av hans nære medarbeidere, deriblant A. H. Macmillan. De ble med urette anklaget for oppvigleri, og myndighetene ignorerte at de nektet seg skyldige.

20, 21. Hvilken prosess pågikk blant de salvede, slik det var forutsagt i Malaki 3: 1—3?

²⁰ Noe Guds folk ikke var klar over den gangen, var at det pågikk en renselsesprosess, slik det er beskrevet i Malaki 3: 1—3: «Hvem vil utholde den dagen han kommer, og hvem vil være den som står når han viser seg? For [paktens sendebud] kommer til å være som en lutrers ild og som tøyvaskeres lut. Og han skal sitte som en som lutrer og renser sølv, og skal rense Levis sønner; og han skal lutre dem som gull og som sølv, og for Jehova vil de i sannhet bli slike som frambærer en offergave i rettferdighet.»

²¹ Da det gikk mot slutten av den første verdenskrig, ble noen av bibelstudentene stilt på en annen trosprøve: Skulle de holde fast ved et strengt nøytralt standpunkt til verdens militære konflikter? (Johannes 17: 16; 18: 36) Noen gjorde ikke det. I 1918 sendte derfor Jehova «paktens sendebud», Kristus Jesus, til sin åndelige tempelordning for at han skulle rense den lille gruppen av Hans tilbedere fra å være tilflekket av verden. De som var innstilt på å legge sann tro for dagen, høstet lærdom av denne opplevelsen og gikk framover. De fortsatte nidkjært å forkynne.

22. Hva blir belyst i den neste artikkelen?

²² Det vi nå har sett på, er ikke bare av forbigående historisk interesse. Det har direkte tilknytning til den åndelige tilstand Jehovas verdensomfattende menighet nå befinner seg i. Den neste artikkelen tar for seg noen av de trosprøvene Guds folk blir stilt på i dag, og den viser oss hvordan vi kan holde stand under disse.

Husker du?

◻ Hvorfor bør Jehovas folk vente at deres tro blir prøvd?

◻ Hva slags anstrengelser ble gjort for å utbre Guds budskap forut for 1914?

◻ Hva var Fotodramaet, og hvilke resultater frambrakte det?

◻ Hvordan tjente hendelser i tiden 1914—18 til å prøve de salvede?

[Bilde på side 12]

Rundt århundreskiftet studerte folk i mange land Bibelen ved hjelp av bokserien «Millenniets Daggry», som senere ble kalt «Studier i Skriften»

[Bilde på side 13]

Et brev fra C. T. Russell med innledende kommentarer til en plateinnspilling, der han sa: «’Skapelsens fotodrama’ blir presentert av IBSA — Den Internasjonale Bibelstudieforening. Målet med denne forestillingen er å gi offentlig opplysning på det religiøs-vitenskapelige område og å forsvare Bibelen»

[Bilde på side 15]

Demetrius Papageorge reiste rundt og viste «Skapelsens fotodrama». Senere ble han fengslet på grunn av sin kristne nøytralitet