Rettferdighet for alle — til slutt

«Vi vil anstrenge oss for å lytte på nye måter . . . til ropene fra dem som har lidd urett, fra dem som er bekymret, fra dem som fortvilt kjemper for å bli hørt. . . . Det som må til, er å gjennomføre det som allerede står i lovene: å sørge for at liksom alle blir født like i verdighet overfor Gud, så vil også alle omsider bli født like i verdighet overfor mennesker.» — Fra USAs president Richard Milhous Nixons tiltredelsestale den 20. januar 1969.

NÅR konger, presidenter og statsministere blir innsatt i sine embeter, snakker de ofte om rettferdighet. Richard Nixon, tidligere president i De forente stater, var ingen unntagelse. Men hans store ord mister glansen når de blir betraktet i historiens kalde lys. Til tross for at han snakket om å ’gjennomføre det som står i lovene’, ble han senere funnet skyldig i lovbrudd og tvunget til å trekke seg fra sitt embete. ’De som har lidd urett, de bekymrede og de fortvilte’ kjemper fremdeles, 30 år senere, for å bli hørt.

Det å høre på slike mennesker og lette deres bekymringer er ingen enkel oppgave, noe utallige velmenende ledere har erfart. «Rettferd for alle» har vist seg å være et vanskelig mål å nå. Men for mange hundre år siden ble det likevel gitt et løfte som fortjener vår oppmerksomhet — et spesielt løfte om rettferdighet.

Gjennom sin profet Jesaja forsikret Gud sitt folk at han skulle sende dem en «tjener» som han selv skulle utvelge. Jehova sa: «Jeg har lagt min ånd i ham. Rett skal han bringe ut til nasjonene.» (Jesaja 42: 1—3) Ingen menneskelig hersker ville driste seg til å komme med en slik gjennomgripende erklæring, en erklæring om evig rettferdighet for alle nasjoner. Kan vi stole på dette løftet? Er det mulig å gjennomføre en slik enestående bedrift?

Et løfte vi kan stole på

Et løfte er akkurat så pålitelig som den som gir det, er. I dette tilfellet er det Den Allmektige Gud selv som erklærer at hans «tjener» skal innføre rettferdighet over hele verden. I motsetning til mange politikere kommer ikke Jehova med tomme løfter. Bibelen forsikrer oss at ’det er umulig for ham å lyve’. (Hebreerne 6: 18) «Det som jeg har besluttet, det skal bli virkelighet,» slår Gud fast. — Jesaja 14: 24.

Vår tillit til dette løftet blir også styrket av beretningen om Guds utvalgte «tjener», Jesus Kristus. Han som skulle innføre rettferdighet, måtte elske rett og leve rettferdig. Jesus etterlot seg et plettfritt rykte. Han ’elsket rettferdighet og hatet lovløshet’. (Hebreerne 1: 9) Både det han sa, hans livsførsel og måten han døde på, viste at han i sannhet var et rettferdig menneske. En romersk offiser som tydeligvis hadde vært vitne til både rettssaken mot Jesus og henrettelsen av ham, utbrøt umiddelbart: «Denne mannen var virkelig rettferdig.» — Lukas 23: 47.

I tillegg til at Jesus selv levde i rettferdighet, motarbeidet han den urettferdighet som var så fremtredende på hans tid. Dette gjorde han ikke ved å få i stand opprør eller revolusjon, men ved å lære alle som ville høre på ham, sann rettferdighet. Hans bergpreken er en mesterlig redegjørelse for hvordan sann rett og rettferdighet bør praktiseres. — Matteus, kapitlene 5—7.

Jesus praktiserte det han forkynte. Han foraktet ikke vanskeligstilte spedalske, de «uberørbare» i det jødiske samfunn. Nei, han snakket med dem, rørte ved dem og helbredet dem. (Markus 1: 40—42) Alle de menneskene han traff, også de fattige og underkuede, betydde noe for ham. (Matteus 9: 36) «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke,» sa han til dem. — Matteus 11: 28.

Framfor alt nektet Jesus å la den urettferdighet han var omgitt av, gjøre ham fordervet og bitter. Han gjengjeldte aldri ondt med ondt. (1. Peter 2: 22, 23) Til og med da han led de forferdeligste smerter, vendte han seg til sin himmelske Far og bad for de soldatene som pælfestet ham: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Lukas 23: 34) Ja, han gjorde virkelig ’klart for nasjonene hva rett er’. (Matteus 12: 18) Kan vi få noe kraftigere bevis for Guds ønske om å opprette en rettferdig verden enn det levende eksempel vi har i hans egen Sønn?

Urettferdighet kan overvinnes

Også i vår tids verden finnes det levende beviser for at det er mulig å overvinne urettferdighet. Både som enkeltpersoner og som organisasjon betraktet arbeider Jehovas vitner for å overvinne fordommer, partiskhet, rasisme og vold. Tenk over nedenstående eksempel.

Pedroa mente at opprørsvirksomhet var det eneste mulige middel til å oppnå rettferdighet for Baskerland, den delen av Spania hvor han bodde. Derfor ble han med i en terrororganisasjon som gav ham halvmilitær opplæring i Frankrike. Da opplæringen var fullført, fikk han ordre om å danne en terrorgruppe og sprenge en politikaserne i luften. Gruppen hans var i ferd med å gjøre i stand sprengstoffet da politiet dukket opp og arresterte ham. Han satt 18 måneder i fengsel, men også mens han satt inne, fortsatte han sin politiske virksomhet. Han deltok i sultestreiker, og en gang skar han seg i håndleddene.

Pedro trodde at han kjempet for rettferdighet. Men så fikk han kjennskap til Jehova og hans hensikter. Mens Pedro satt i fengsel, begynte hans kone å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og da han ble løslatt, inviterte hun ham til å være med på et av deres møter. Han likte det så godt at han bad om å få et bibelstudium, et studium som fikk ham til å foreta store forandringer i sin tankegang og livsførsel. I 1989 ble både Pedro og hans kone døpt.

«Jeg takker Jehova for at jeg aldri kom til å drepe noen i de årene jeg var terrorist,» sier Pedro. «Nå bruker jeg Guds ånds sverd, Bibelen, og overbringer folk et budskap om sann fred og rettferdighet — det gode budskap om Guds rike.» Pedro, som nå tjener som en eldste blant Jehovas vitner, var for ikke så lenge siden på besøk i den kasernen han hadde tenkt å ødelegge. Denne gangen gikk han dit for å forkynne et budskap om fred for de familiene som bor der.

Jehovas vitner foretar slike forandringer fordi de lengter etter en rettferdig verden. (2. Peter 3: 13) Samtidig med at de stoler helt og fullt på Guds løfte om en slik verden, innser de at de selv er forpliktet til å leve i samsvar med rettferdigheten. Bibelen viser tydelig at Gud venter at vi skal gjøre vårt.

Vi må så sæd i rettferdighet

Når vi står overfor urettferdighet, kan vi kanskje føle trang til å rope: «Hvor er rettens Gud?» Slik ropte jødene på Malakis tid. (Malaki 2: 17) Tok Gud deres klage inn over seg? Nei, tvert imot, de «trettet ham» med sine ord fordi de selv, blant annet, hadde «handlet forrædersk» mot sine hustruer som var blitt gamle, og skilt seg fra dem på det spinkleste grunnlag. Jehova gav uttrykk for medynk med deres ’ungdoms hustruer, som de hadde handlet forrædersk mot, enda de var deres partnere og deres pakts hustruer’. — Malaki 2: 14.

Kan vi med rette beklage oss over urettferdighet hvis vi selv handler urettferdig? Hvis vi derimot forsøker å etterligne Jesus ved å luke vekk fordommer og rasisme fra vårt hjerte og ved å være upartisk og kjærlig overfor alle og ikke gjengjelde ondt med ondt, da viser vi at vi virkelig elsker rettferdighet.

Hvis vi ønsker å høste rettferdighet, må vi ifølge Bibelen ’så sæd i rettferdighet’. (Hosea 10: 12) Enhver personlig seier over urettferdighet er viktig, uansett hvor liten den kan se ut til å være. Som Martin Luther King jr. skrev i et brev fra fengselet i Birmingham i Alabama: «En urettferdighet som blir begått på et hvilket som helst sted, er en trussel mot rettferdigheten overalt.» De som ’søker rettferdighet’, er det folket Gud utvelger til å arve hans rettferdige, nye verden, som snart skal komme. — Sefanja 2: 3.

Vi kan ikke bygge vårt håp om rettferdighet på et skrøpelig fundament som består av menneskers løfter, men vi kan stole på vår kjærlige Skapers ord. Derfor sa Jesus til sine etterfølgere at de skulle fortsette å be om at Guds rike måtte komme. (Matteus 6: 9, 10) Jesus, som er utnevnt til å være konge i dette riket, «skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse». — Salme 72: 12, 13.

Det er tydelig at urettferdigheten ikke skal vare evig. Kristi herredømme over hele jorden skal overvinne urettferdigheten for bestandig, slik Gud forsikrer oss ved sin profet Jeremia: «Se, det kommer dager . . . da jeg i sannhet skal oppfylle det gode ord som jeg har talt . . . I de dager og på den tid skal jeg la det spire fram en rettferdig spire for David, og han skal sannelig øve rett og rettferdighet i landet.» — Jeremia 33: 14, 15.

[Fotnote]