Setter du Jerusalem høyere enn din største glede?
«La min tunge klebe til min gane . . . hvis jeg ikke skulle opphøye Jerusalem over min fremste årsak til fryd.» — SALME 137: 6.
1. Hvilken innstilling hadde mange jødiske landflyktige til Guds utvalgte by?
DET hadde gått nesten 70 år siden de første jødiske landflyktige hadde vendt tilbake til Jerusalem i 537 f.v.t. Guds tempel var blitt gjenoppbygd, men byen lå fremdeles i ruiner. I mellomtiden hadde en ny generasjon vokst opp i landflyktighet. Mange av dem hadde uten tvil samme innstilling som salmisten som sang: «Hvis jeg skulle glemme deg, Jerusalem, så la min høyre hånd være glemsom.» (Salme 137: 5) Noen gjorde mer enn bare å huske Jerusalem; de viste ved sine handlinger at de satte byen høyt, «over [sin] fremste årsak til fryd». — Salme 137: 6.
2. Hvem var Esra, og hvordan ble han velsignet?
2 Tenk for eksempel på presten Esra. Allerede før han vendte tilbake til sitt hjemland, hadde han nidkjært arbeidet for å fremme den sanne tilbedelse i Jerusalem. (Esra 7: 6, 10) Esra ble rikt velsignet for dette. Jehova Gud lot perserkongens hjerte tilskynde ham til å gi Esra det privilegium å føre en ny gruppe landflyktige tilbake til Jerusalem. Videre gav kongen gaver i form av en stor mengde gull og sølv, som skulle «pryde Jehovas hus». — Esra 7: 21—27.
3. Hvordan viste Nehemja at det var Jerusalem han først og fremst var opptatt av?
3 Omkring tolv år senere gikk en annen jøde, Nehemja, besluttsomt til handling. Nehemja tjente i det persiske palasset i Susan og hadde en prestisjefylt stilling som munnskjenk for kong Artaxerxes, men det var ikke den som var hans «fremste årsak til fryd». Nei, Nehemja lengtet etter å dra til Jerusalem for å gjenoppbygge byen. Gjennom flere måneder bad han til Jehova Gud om dette, og han ble velsignet. Da perserkongen fikk kjennskap til den saken som opptok Nehemja, lot han ham få militær eskorte og sendte med ham brev som viste at han var blitt bemyndiget til å gjenoppbygge Jerusalem. — Nehemja 1: 1 til 2: 9.
4. Hvordan kan vi vise at vi setter tilbedelsen av Jehova høyere enn enhver annen glede vi kan ha?
4 Esra, Nehemja og mange jøder som samarbeidet med dem, viste tydelig at tilbedelsen av Jehova, som Jerusalem var et senter for, var viktigere enn alt annet; de viste at de satte tilbedelsen høyt, ’over sin fremste årsak til fryd’, det vil si høyere enn enhver annen glede de kunne ha. Så ansporende deres eksempel er for alle i vår tid som betrakter Jehova, tilbedelsen av ham, og hans organisasjon, som blir ledet av hans ånd, på den samme måten! Gjør du det? Viser din utholdenhet med hensyn til å gjøre gudfryktige gjerninger at det er det privilegium å tilbe Jehova sammen med hans innviede folk som er din største glede? (2. Peter 3: 11) Som en ytterligere ansporing i den retning skal vi nå se nærmere på de positive resultatene av Esras reise til Jerusalem.
Velsignelser og forpliktelser
5. Hvilke rike velsignelser erfarte innbyggerne i Juda på Esras tid?
5 Den gruppen på omkring 6000 landflyktige som vendte tilbake under Esras ledelse, hadde med seg gaver i form av gull og sølv til Jehovas tempel. Verdien av disse gavene ville tilsvare over 260 millioner kroner i dag. Mengden av gull og sølv var omtrent sju ganger større enn den mengden som den første gruppen av landflyktige hadde hatt med seg. Så takknemlige innbyggerne i Jerusalem og Juda må ha vært mot Jehova Gud over å motta all denne støtten i form av menneskelige og materielle ressurser! Rike velsignelser fra Gud medfører imidlertid også forpliktelser. — Lukas 12: 48.
6. Hva oppdaget Esra i sitt hjemland, og hvordan reagerte han?
6 Esra oppdaget snart at mange jøder, deriblant noen prester og eldste, hadde overtrådt Guds lov ved å gifte seg med hedenske kvinner. (5. Mosebok 7: 3, 4) Han ble med rette dypt bedrøvet over at de hadde brutt sitt paktsforhold til Gud. «Så snart jeg nå hørte dette, sønderrev jeg min kledning og min ermeløse overkledning, . . . og jeg ble sittende lamslått.» (Esra 9: 3) I nærvær av bekymrede israelitter utøste Esra så sitt hjerte i bønn til Jehova Gud. I alles påhør redegjorde han for hvordan Israel hadde vært ulydig i fortiden, og hvordan Gud hadde advart dem om hva som ville skje hvis de giftet seg med landets hedenske innbyggere. Han avsluttet med disse ordene: «Jehova, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt igjen som et unnsluppet folk, slik det er på denne dag. Vi befinner oss her framfor deg i vår skyld, for det er umulig å bli stående framfor deg på grunn av dette.» — Esra 9: 14, 15.
7. a) Hvordan foregikk Esra med et godt eksempel ved den måten han behandlet feiltrinn på? b) Hvordan reagerte de skyldige på Esras tid?
7 Esra brukte ordet «vi». Ja, han inkluderte seg selv, selv om han ikke var personlig skyldig. Esras dype bedrøvelse og hans ydmyke bønn rørte ved folkets hjerte og motiverte dem til å gjøre gjerninger som passet for anger. Av egen fri vilje gikk de til et smertefullt skritt for å råde bot på saken — alle de som hadde krenket Guds lov, skulle sende de fremmede hustruene tilbake der de kom fra, og de barna kvinnene hadde født, skulle følge med dem. Esra bifalt dette tiltaket og oppfordret de skyldige til å rette seg etter det som var blitt bestemt. På bakgrunn av den myndighet perserkongen hadde gitt Esra, hadde han rett til å tilintetgjøre alle lovovertredere eller forvise dem fra Jerusalem og Juda. (Esra 7: 12, 26) Men det ser ut til at han ikke ble nødt til å gå til slike skritt. «Hele menigheten» sa: «Det påligger oss å gjøre nøyaktig i samsvar med ditt ord.» Videre innrømmet de: «Vi har gjort opprør i stort omfang i denne saken.» (Esra 10: 11—13) Esra, kapittel 10, navngir 111 menn som i samsvar med det vedtaket som var blitt truffet, sendte bort sine fremmede hustruer og de barna de hadde født.
8. Hvordan tjente det at jødene gikk til det drastiske skritt å sende fremmede hustruer bort, hele menneskehetens interesser?
8 Dette tiltaket tjente ikke bare Israels, men hele menneskehetens interesser. Hvis det ikke var blitt gjort noe for å sette tingene i rette skikk, kunne israelittene ha assimilert seg med de omkringboende nasjonene. I så fall ville slektslinjen til den lovte Ætt som skulle velsigne hele menneskeheten, ha blitt besmittet. (1. Mosebok 3: 15; 22: 18) Det ville ha vært vanskelig å avgjøre om den lovte Ætt virkelig var en etterkommer av kong David av Juda stamme. Omkring tolv år senere ble denne viktige saken igjen viet oppmerksomhet da «Israels ætt begynte å skille seg ut fra alle de fremmede». — Nehemja 9: 1, 2; 10: 29, 30.
9. Hvilken fin veiledning gir Bibelen til kristne som er gift med ikke-troende?
9 Hva kan Jehovas tjenere i vår tid lære av denne beretningen? De kristne er jo ikke underlagt lovpakten. (2. Korinter 3: 14) De følger i stedet «Kristi lov». (Galaterne 6: 2) En kristen som er gift med en ikke-troende, vil derfor handle i samsvar med Paulus’ veiledning: «Hvis en bror har en ikke-troende hustru og hun likevel samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.» (1. Korinter 7: 12) Bibelen viser dessuten at en kristen som er gift med en ikke-troende, er forpliktet til å gjøre sitt for at ekteskapet skal bli lykkelig. (1. Peter 3: 1, 2) Mange som har fulgt denne fine veiledningen, er blitt velsignet ved at deres ikke-troende ektefelle har forandret innstilling til den sanne tilbedelse. I noen tilfeller er ektefellen blitt en trofast, døpt kristen. — 1. Korinter 7: 16.
10. Hva kan kristne lære av beretningen om de 111 israelittiske mennene som sendte sine fremmede hustruer bort?
10 Beretningen om israelittene som sendte sine fremmede hustruer bort, tjener imidlertid til lærdom for enslige kristne. De bør ikke begynne å ha følge med en av det annet kjønn som er en ikke-troende. Det å unngå slike forbindelser kan oppleves som vanskelig, til og med smertefullt, men det er dette som er den beste kurs hvis en ønsker å ha Guds fortsatte velsignelse. De kristne har fått dette påbudet: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende.» (2. Korinter 6: 14) Enhver enslig kristen som ønsker å gifte seg, bør ha til hensikt å inngå ekteskap med en ekte medtroende. — 1. Korinter 7: 39.
11. Hvordan kan vi i likhet med de israelittiske mennene bli prøvd med hensyn til hva som er vår største glede?
11 Det er også mange andre områder hvor kristne har foretatt justeringer når de er blitt gjort oppmerksom på at de har fulgt en ubibelsk kurs. (Galaterne 6: 1) Fra tid til annen har dette bladet vist at visse former for atferd er i strid med Bibelens prinsipper og kan gjøre en person uskikket til å fortsette å tilhøre Guds organisasjon. I 1973 fikk Jehovas folk for eksempel en klar forståelse av at narkotikamisbruk og bruk av tobakk er alvorlige synder. For å følge en gudfryktig kurs må vi «rense oss for enhver besmittelse av kjød og ånd». (2. Korinter 7: 1) Mange la seg denne bibelske veiledningen på hjertet; de var villige til å leve med midlertidige abstinenssymptomer for å kunne forbli en del av Guds rene folk. Det er også blitt gitt klar og tydelig bibelsk veiledning i seksuelle spørsmål og når det gjelder klesdrakt og ytre for øvrig samt valg av arbeid, underholdning og musikk. Måtte vi uansett hvilke bibelske prinsipper som er inne i bildet, i likhet med de 111 israelittiske mennene være villige til «å bli brakt i den rette tilstand». (2. Korinter 13: 11) Da viser vi at vi setter det privilegium å tilbe Jehova sammen med hans hellige folk høyt, ’over vår fremste årsak til fryd’.
12. Hva skjedde i 455 f.v.t.?
12 Bibelen forteller ikke hva som skjedde de neste tolv årene etter at de fremmede hustruene var blitt sendt bort. Israels naboer ble uten tvil mer fiendtlig innstilt etter at så mange ekteskapsallianser var blitt oppløst. I 455 f.v.t. kom Nehemja til Jerusalem med militær eskorte. Han var blitt utnevnt til å være stattholder i Juda og hadde hatt med seg brev fra perserkongen som viste at han var blitt bemyndiget til å gjenoppbygge byen. — Nehemja 2: 9, 10; 5: 14.
Motstand fra misunnelige naboer
13. Hvilken holdning la jødenes naboer, som utøvde falsk religion, for dagen, og hvordan reagerte Nehemja?
13 Folk som var naboer til Israel, og som utøvde falsk religion, motsatte seg hensikten med at Nehemja var kommet. Deres ledere spurte truende: «Gjør dere opprør mot kongen?» Ved sitt svar viste Nehemja at han hadde tillit til Jehova: «Himlenes Gud, han kommer til å la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi skal stå opp, og vi skal bygge; men dere — dere har ingen andel og heller ikke noe rettferdig krav eller noe minne i Jerusalem.» (Nehemja 2: 19, 20) Da utbedringsarbeidene på muren begynte, gjorde de samme fiendene narr av det: ’Hva holder de kraftløse jødene på med? Kommer de til å bringe steinene til live igjen av de støvete grushaugene? Hvis en rev gikk opp dit, kom den med sikkerhet til å bryte ned steinmuren deres.’ I stedet for å ta til motmæle bad Nehemja: «Hør, vår Gud, for vi er blitt gjenstand for forakt; og la deres hån komme tilbake over deres eget hode.» (Nehemja 4: 2—4) Også i tiden som fulgte, foregikk Nehemja med et godt eksempel ved å sette sin lit til Jehova. — Nehemja 6: 14; 13: 14.
14, 15. a) Hva gjorde Nehemja da fiendene kom med trusler om vold? b) Hvordan har Jehovas vitner vært i stand til å fortsette sitt åndelige byggearbeid trass i hard motstand?
14 For å kunne fullføre sitt viktige forkynnelsesoppdrag må Jehovas vitner i dag også sette sin lit til Gud. Motstandere forsøker å hindre arbeidet ved å komme med hån og spott. Det hender at noen som er interessert i Rikets budskap, gir opp fordi de ikke holder ut å bli hånt og spottet. Når hån og spott ikke fører fram, blir motstanderne kanskje sinte og kommer med trusler om vold. Dette opplevde de som bygde Jerusalems murer. Men Nehemja nektet å la seg skremme. I stedet utstyrte han byggearbeiderne med våpen, slik at de var rustet mot angrep fra fienden, og han styrket deres tro ved å si: «Vær ikke redde på grunn av dem. Tenk på Jehova, den store og fryktinngytende; og kjemp for deres brødre, deres sønner og deres døtre, deres hustruer og deres hjem.» — Nehemja 4: 13, 14.
15 Akkurat som på Nehemjas tid er Jehovas vitner i vår tid blitt godt rustet, slik at de kan fortsette sitt åndelige byggearbeid trass i hard motstand. «Den tro og kloke slave» har skaffet til veie trosstyrkende åndelig føde, som setter Guds folk i stand til å være produktive selv der hvor arbeidet er forbudt. (Matteus 24: 45) Som følge av dette har Jehova Gud fortsatt å velsigne sitt folk med økning over hele jorden. — Jesaja 60: 22.
Interne problemer
16. Hvilke interne problemer truet atmosfæren blant dem som arbeidet med gjenoppbyggingen av Jerusalems mur?
16 Etter hvert som gjenoppbyggingen av Jerusalems mur fortsatte og muren ble høyere, ble arbeidet vanskeligere. På dette tidspunktet meldte det seg et problem som truet atmosfæren blant de kjempende byggearbeiderne. På grunn av matmangel hadde noen av jødene vanskeligheter med å skaffe sin familie mat og betale sine skatter til de persiske myndigheter. Jøder som var mer velstående, lånte dem fødevarer og penger. I strid med Guds lov måtte de fattige israelittene imidlertid gi jordstykkene sine og barna sine i pant på at de ville betale pengene tilbake med rente. (2. Mosebok 22: 25; 3. Mosebok 25: 35—37; Nehemja 4: 6, 10; 5: 1—5) Nå truet kreditorene med å overta jordstykkene deres og tvinge dem til å selge barna sine som slaver. Denne ukjærlige, materialistiske holdningen gjorde Nehemja oppbrakt. Han gikk raskt til handling for å sikre Jehovas fortsatte velsignelse over gjenoppbyggingen av Jerusalems mur.
17. Hva gjorde Nehemja for å sikre Jehovas fortsatte velsignelse over byggearbeidet, og hva førte dette til?
17 Nehemja fikk i stand «en stor samling» og gjorde det klart for de mer velstående israelittene at det de hadde gjort, mishaget Jehova. Deretter anmodet han inntrengende de skyldige, deriblant noen av prestene, om å betale tilbake alle de rentene de hadde tatt, og gi tilbake de jordstykkene som de urettmessig hadde tatt fra dem som ikke hadde råd til å betale rente. Rosverdig nok sa de skyldige: «Vi skal gi det tilbake, og vi skal ikke kreve noe til gjengjeld av dem. Vi skal gjøre nøyaktig som du sier.» Det var ikke tomme ord, for Bibelen forteller at «folket gikk i gang med å gjøre etter [Nehemjas] ord». Og hele menigheten lovpriste Jehova. — Nehemja 5: 7—13.
18. Hvilken holdning er Jehovas vitner blitt kjent for?
18 Hvordan forholder det seg i vår tid? Jehovas vitner driver ikke utpressing, men er derimot kjent i vide kretser for sin hjelpsomme og gavmilde holdning overfor både medtroende og andre som er blitt rammet av ulykke. Akkurat som på Nehemjas tid har dette ført til at mange takknemlig har lovprist Jehova. Samtidig har «den tro og kloke slave» imidlertid funnet det nødvendig å komme med bibelsk veiledning angående forretningsanliggender og å advare mot griskhet og utpressing. I enkelte land er det vanlig å kreve en urimelig høy brudepris, men Bibelen sier klart og tydelig at griske personer og utpressere ikke skal arve Guds rike. (1. Korinter 6: 9, 10) De fleste kristne reagerer positivt på slik veiledning og ligner dermed på de jødene i fortiden som innså at de syndet ved å utnytte sine fattige brødre.
Jerusalems mur fullført
19, 20. a) Hvilken virkning hadde det at Jerusalems mur ble fullført, på religiøse motstandere? b) Hvilken seier har Jehovas vitner oppnådd i mange land?
19 Trass i all motstand ble Jerusalems mur fullført på 52 dager. Hvilken virkning hadde dette på motstanderne? Nehemja sa: «Da alle våre fiender hørte det og alle de nasjonene som var rundt oss, fikk se det, . . . falt [de straks] meget i sine egne øyne, og de ble klar over at det var med støtte fra vår Gud dette arbeidet var blitt gjort.» — Nehemja 6: 16.
20 I dag møter Guds arbeid fremdeles motstand på mange måter og på mange steder. Millioner av mennesker har imidlertid innsett hvor nytteløst det er å motarbeide Jehovas vitner. Tenk for eksempel på de forsøkene som tidligere er blitt gjort på å sette en stopper for forkynnelsesarbeidet i Nazi-Tyskland, i Øst-Europa og i mange land i Afrika. Alle disse forsøkene har mislykkes, og mange mennesker erkjenner nå at ’det er med støtte fra Gud vårt arbeid blir gjort’. For en belønning dette har vært for dem i disse landene som gjennom mange år trofast har satt tilbedelsen av Jehova høyt, ’over sin fremste årsak til fryd’!
21. Hvilke bemerkelsesverdige hendelser vil bli drøftet i den neste artikkelen?
21 I den neste artikkelen skal vi se på noen viktige hendelser som gikk forut for den glederike innvielsen av Jerusalems gjenoppbygde mur. Vi skal også drøfte den nær forestående fullførelsen av en langt større by, som vil være til velsignelse for hele menneskeheten.
Husker du?
◻ Hvordan gledet Esra og andre seg over Jerusalem?
◻ Hvilke feil var det Esra og Nehemja hjalp mange jøder å rette på?
◻ På hvilke områder kan du dra lærdom av beretningene om Esra og Nehemja?
[Bilde på side 15]
Det var Jerusalem, ikke sin prestisjefylte stilling i Susan, Nehemja først og fremst var opptatt av
[Bilde på sidene 16 og 17]
I likhet med Nehemja trenger vi å be Jehova om å lede og styrke oss, slik at vi kan fortsette å utføre vårt forkynnelsesoppdrag, som er viktigere enn alt annet