Har julen mistet Kristus?
«Jeg har aldri klart å forsone meg med festlighetene i julen. For meg virker det som de står i skarp kontrast til Jesu liv og lære.» — Mohandas K. Gandhi.
MANGE vil ta fullstendig avstand fra Gandhis uttalelse. De tenker kanskje: «Hva kunne en hinduisk statsmann egentlig vite om en kristen høytid?» Men det er ikke til å komme bort fra at julen har spredt seg over hele verden og fått innpass i alle slags kulturer. Hvert år i desember synes denne høytiden å være allestedsnærværende.
Det er for eksempel omkring 145 millioner asiater som feirer jul, 40 millioner flere enn for ti år siden. Og hvis Gandhi med ’festligheter’ siktet til den verdslige siden av våre dagers julefeiring, det kjøpehysteriet som vi alle kjenner så godt, er det vanskelig å benekte at det ofte er dette trekket ved feiringen som er det mest fremtredende. Bladet Asiaweek sier: «Julen i Asia — fra julelysene i Hongkong via de store juletrærne på hoteller i Peking til julekrybben i sentrum av Singapore — er i det store og hele en verdslig (hovedsakelig kommersiell) begivenhet.»
Har våre dagers julefeiring mistet Kristus av syne? Offisielt er den 25. desember blitt helligholdt siden 300-tallet, da den katolske kirke valgte å feire Jesu fødsel på denne dagen. Men i en meningsmåling som nylig ble gjennomført i USA, sa bare 33 prosent av de spurte at de betraktet Kristi fødsel som det viktigste aspektet ved julen.
Hva mener du? Når du tenker på handelsstandens pågående salgsframstøt og hvor opptatt folk er av å kjøpe presanger, pynte trær, arrangere og delta i selskaper og sende hverandre kort, får du da noen ganger følelsen av at Jesus på en måte har forsvunnet ut av bildet?
Mange ser ut til å mene at man kan bringe Kristus tilbake til julen ved å stille ut en julekrybbe. Du har sikkert sett slike arrangementer av små figurer som forestiller spedbarnet Jesus i en krybbe omgitt av Maria, Josef, noen hyrder, de «tre vise menn», eller de «tre konger», noen husdyr og noen tilskuere. Det er en vanlig oppfatning at disse julekrybbene tjener til å minne folk om julens egentlige innhold. Bladet U.S. Catholic sier: «En julekrybbe gir et mer utdypet bilde enn noe enkelt evangelium kan gi, selv om den også framhever det uhistoriske preget ved disse fortellingene.»
Men hvordan kan en julekrybbe gi inntrykk av at evangelieberetningene i Bibelen er uhistoriske? Vel, koselige små figurer med et gammeldags utseende kan unektelig få Kristi fødsel til å minne om en legende eller et eventyr. Etter at julekrybben var blitt innført av en munk på 1200-tallet, var den til å begynne med en ganske beskjeden affære. I dag er julekrybber blitt god butikk, i likhet med så mange andre ting som er knyttet til julen. I Napoli i Italia finnes det en rekke butikker som selger figurer til julekrybber, eller presepi, året rundt. Noen av de mest populære figurene framstiller ikke personer fra evangelieberetningene, men moderne berømtheter som prinsesse Diana, mor Teresa og moteskaperen Gianni Versace. Andre steder lager man presepi av sjokolade, pasta og til og med strandskjell. Du forstår sikkert hvorfor det er vanskelig å oppfatte slike framstillinger som virkelig historie.
Hvorfor skulle man så tro at slike julekrybber gir «et mer utdypet bilde enn noe enkelt evangelium kan gi»? Er ikke evangelieberetningene virkelig historie? Selv innbitte skeptikere må innrømme at Jesus var en virkelig, historisk person. Derfor må han en gang ha vært et virkelig spedbarn, født på et virkelig sted. Det bør finnes noe bedre man kan gjøre for å få et utdypet bilde av hendelsene rundt hans fødsel enn bare å betrakte en julekrybbe.
Det gjør det da også. To historieskrivere laget uavhengige beretninger om Jesu fødsel. Hvis du noen ganger synes at Kristus stort sett blir ignorert i julen, hvorfor ikke da undersøke disse beretningene selv? Der vil du ikke finne myter eller legender, men en fascinerende beretning — den virkelige beretningen om Kristi fødsel.
[Bilderettigheter på side 3]
Bord på sidene 3—6, 8 og 9: Fifty Years of Soviet Art