Et liv etter døden — hva tror folk flest?
«Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen?» — JOB 14: 14.
1, 2. Hva finner mange trøst i når de har mistet en av sine nærmeste?
I ET kapell i New York går venner og familiemedlemmer én etter én stille forbi den åpne kisten til en 17 år gammel gutt som er død av kreft. Den sønderknuste moren gjentar gråtkvalt om og om igjen: «Tommy har det bedre nå. Gud ville ha Tommy hos seg i himmelen.» Det er dette hun har lært å tro.
2 Omkring 1100 mil borte, i Jamnagar i India, tenner den eldste av tre sønner på likbålet til deres avdøde far. Over sprakingen fra ilden kan man høre brahmanen messe mantraer på sanskrit: «Måtte sjelen, som aldri dør, fortsette sine bestrebelser for å bli ett med den absolutte virkelighet.»
3. Hvilke spørsmål har folk grublet over i tusener av år?
3 Dødens realiteter gjør seg gjeldende overalt. (Romerne 5: 12) Det er naturlig for oss å lure på om døden er slutten på det hele. Etter å ha grunnet over plantenes livssyklus sa Job, en trofast tjener for Jehova Gud i gammel tid: «Det finnes håp selv for et tre. Hvis det blir felt, vil det jo skyte opp igjen, og dets kvist kommer ikke til å forsvinne.» Hva så med menneskene? «Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen?» spurte Job. (Job 14: 7, 14) I tusener av år har folk i alle samfunn grublet over spørsmålene: Er det et liv etter døden? I så fall hva slags liv? Vi spør derfor: Hvilke trosoppfatninger har oppstått? Og hvorfor?
Mange svar, et felles tema
4. Hva tror folk i de forskjellige religionene om et liv etter døden?
4 I kristenheten tror mange at man enten kommer til himmelen eller til helvete etter døden. Hinduene tror på reinkarnasjon. Ifølge islamsk tro kommer det en dommens dag etter døden, da Allah skal vurdere den enkeltes livsførsel og dømme ham til paradiset eller til helvete. I noen land er folks syn på de dødes tilstand en underlig blanding av lokal tradisjon og det som går for å være kristendom. På Sri Lanka pleier for eksempel både buddhister og katolikker å sette dører og vinduer på vidt gap når noen i huset dør, og de setter kisten slik at den dødes føtter er vendt mot utgangsdøren. De tror at de dermed hjelper den dødes ånd, eller sjel, til å forlate huset. Blant mange katolikker og protestanter i Vest-Afrika er det vanlig å tildekke speil når et menneske dør, slik at ingen skal se inn i speilet og få øye på den dødes ånd. Førti dager senere holder den dødes familie og venner en fest for å feire sjelens himmelfart.
5. Hvilken sentral trosoppfatning har de fleste religioner til felles?
5 Trass i denne mangfoldigheten ser det ut til at de fleste religioner i hvert fall er enige om ett punkt. De lærer at noe inni mennesket — en sjel, en ånd — er udødelig og lever videre etter legemets død. Nesten samtlige av kristenhetens hundrevis av trossamfunn og sekter lærer at sjelen er udødelig. Denne troen er også en offisiell lære i jødedommen. Den er selve grunnlaget for hinduenes lære om reinkarnasjon. Muslimene tror at sjelen lever videre etter legemets død. De australske urinnvånerne, de afrikanske animistene, shintoistene og også buddhistene lærer variasjoner over det samme temaet.
6. Hva mener noen lærde om den forestilling at sjelen er udødelig?
6 På den annen side er det noen som har det syn at bevisst liv opphører ved døden. De mener at det er stikk i strid med all fornuft at følelsesmessig og intellektuelt liv skulle fortsette i en upersonlig, skyggeaktig sjel atskilt fra kroppen. Miguel de Unamuno, en kjent spansk filosof og forfatter i det 20. århundre, skriver: «Å tro på sjelens udødelighet er å ønske at sjelen skal være udødelig, og å ønske det så sterkt at denne viljen tråkker fornuften under fot og går enda lenger.» Blant dem som har ment noe lignende, finner vi så forskjellige personer som de gamle filosofene Aristoteles og Epikuros, legen Hippokrates, den skotske filosofen David Hume, den arabiske tenkeren Averroës og Indias første statsminister etter uavhengigheten, Jawaharlal Nehru.
7. Hvilke viktige spørsmål i forbindelse med troen på sjelens udødelighet skal vi nå se på?
7 Stilt overfor slike motstridende meninger og trosoppfatninger må vi spørre: Har vi virkelig en udødelig sjel? Hvis sjelen ikke er udødelig, hvordan kan det da ha seg at en slik falsk lære er uløselig knyttet til så mange av vår tids religioner? Hvor har denne forestillingen kommet fra? Det er viktig for oss at vi finner sannferdige og tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, for vår framtid avhenger av det. (1. Korinter 15: 19) Men la oss først se på hvordan læren om sjelens udødelighet oppstod.
Lærens opprinnelse
8. Hvilken rolle spilte Sokrates og Platon for utbredelsen av den forestilling at sjelen er udødelig?
8 De greske filosofene Sokrates og Platon, som levde på 400-tallet f.v.t., blir regnet for å være blant de første som fremmet tanken om sjelens udødelighet. Men det var ikke de som var opphav til denne læren. De bare finpusset den og gjorde den til en filosofisk lære, slik at den appellerte mer til de dannede klasser, både på den tiden og senere i historien. I virkeligheten trodde tilhengerne av zarathustrismen i det gamle Persia og egypterne før dem også på sjelens udødelighet. Spørsmålet blir da: Hva er kilden til denne læren?
9. Hvilken religion øvde sin innflytelse på de gamle kulturene i Egypt, Persia og Hellas?
9 Et religionsleksikon sier: «Egypt, Persia og Hellas merket innflytelsen fra den babylonske religion i oldtidens verden.» Angående egyptiske trosoppfatninger sier leksikonet videre: «I betraktning av den tidlige kontakten mellom Egypt og Babylonia, som el-Amarna-tavlene vitner om, var det absolutt rikelige muligheter for at babylonske synspunkter og skikker skulle få innpass i egyptiske kultuser.»a (The Religion of Babylonia and Assyria) Mye av det samme kan sies om de gamle persiske og greske kulturene.
10. Hva trodde babylonerne om et liv etter døden?
10 Men trodde de gamle babylonere på sjelens udødelighet? Professor Morris Jastrow jr. ved Pennsylvania universitet i USA skrev om dette: «Verken folket eller de som tok ledelsen i den religiøse tenkning [i Babylonia], så noen gang muligheten for en total tilintetgjørelse av noe som en gang var blitt kalt til livet. Døden var [etter deres oppfatning] en overgang til et annet slags liv, og når de fornektet udødelighet [i dette liv], understreket det bare at det var umulig å unnslippe den forandring i tilværelsen som inntraff i og med døden.» Ja, babylonerne trodde at liv av et eller annet slag, i en eller annen form, fortsatte etter døden. De viste det ved å begrave forskjellige gjenstander sammen med de døde som de mente at de ville ha bruk for i det hinsidige.
11, 12. Hvor oppstod læren om sjelens udødelighet etter vannflommen?
11 Det er tydelig at læren om sjelens udødelighet kan spores tilbake til det gamle Babylon. Har dette noen betydning? Ja, i høy grad, for ifølge Bibelen ble byen Babel, eller Babylon, grunnlagt av Nimrod, som var oldebarn av Noah. Etter den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid hadde hele jordens befolkning ett språk og én religion. Ikke nok med at Nimrod var «i opposisjon til Jehova», men han og hans tilhengere ønsket å ’gjøre seg et berømt navn’. Da Nimrod grunnla byen og bygde et tårn der, grunnla han dermed en ny religion. — 1. Mosebok 10: 1, 6, 8—10; 11: 1—4.
12 Ifølge tradisjonen led Nimrod en voldsom død. Det er rimelig å tro at babylonerne aktet ham høyt etter hans død, siden han hadde grunnlagt og bygd deres by og var dens første konge. Ettersom guden Marduk (Merodak) ble regnet som Babylons grunnlegger og en rekke babylonske konger ble oppkalt etter ham, er det enkelte forskere som mener at Marduk er den guddommeliggjorte Nimrod. (2. Kongebok 25: 27; Jesaja 39: 1; Jeremia 50: 2) Hvis det er tilfellet, må den forestilling at mennesket har en sjel som lever videre etter døden, ha vært alminnelig utbredt i hvert fall på den tiden da Nimrod døde. Uansett viser historien at læren om sjelens udødelighet oppstod i Babel, eller Babylon, etter vannflommen.
13. Hvordan ble læren om sjelens udødelighet utbredt over hele jorden, og hva ble resultatet?
13 Bibelen viser videre at Gud forpurret planene til tårnbyggerne i Babel ved å forvirre språket deres. Ettersom de ikke lenger kunne kommunisere med hverandre, oppgav de planene sine og spredte seg «derfra ut over hele jordens overflate». (1. Mosebok 11: 5—9) Vi må huske at selv om språket til tårnbyggerne var blitt forandret, hadde ikke det samme skjedd med tankegangen og forestillingene deres. Overalt hvor de drog, tok de derfor sine religiøse oppfatninger med seg. På den måten ble babylonske religiøse læresetninger — deriblant læren om sjelens udødelighet — utbredt over hele jorden og dannet grunnlaget for verdens store religioner. Det oppstod et verdensrike av falsk religion, som Bibelen passende beskriver som «Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden». — Åpenbaringen 17: 5.
Den falske religions verdensrike utvides østover
14. Hvordan ble babylonske trosoppfatninger utbredt på det indiske subkontinent?
14 Noen historikere sier at en innvandringsbølge for over 3500 år siden trakk lyshudete, ariske folk fra nordvest inn i Indus-dalen, hovedsakelig i det nåværende Pakistan og India. Derfra spredte de seg til slettene omkring elven Ganges og tvers over India. Noen eksperter sier at innvandrernes religiøse oppfatninger var basert på gammel iransk og babylonsk lære. Disse religiøse oppfatningene ble hinduismens røtter.
15. Hvordan fikk forestillingen om sjelens udødelighet innflytelse på vår tids hinduisme?
15 I India ble læren om en udødelig sjel grunnlaget for reinkarnasjonslæren. Hinduiske vismenn som tumlet med det ondes problem og søkte å finne svar på hvorfor menneskene lider, kom fram til det som kalles karmaloven, loven om årsak og virkning. Ved å smelte denne loven sammen med troen på sjelens udødelighet utformet de læren om reinkarnasjon, som går ut på at gode og dårlige handlinger i det ene liv blir belønnet eller straffet i det neste. Målet for de trofaste er moksha, det å bli frigjort fra gjenfødelsenes kretsløp og bli forent med det som kalles den absolutte virkelighet, eller nirvana. Etter hvert som hinduismen ble utbredt i århundrenes løp, ble også reinkarnasjonslæren utbredt. Og denne læren er blitt selve grunnpilaren i vår tids hinduisme.
16. Hvilken trosoppfatning om det hinsidige har kommet til å dominere de religiøse forestillingene og skikkene hos den store befolkningen i Øst-Asia?
16 Andre trosretninger, deriblant buddhismen, jainismen og sikhismen, har utsprunget fra hinduismen. De tror også på reinkarnasjon. Og etter hvert som buddhismen ble utbredt over det meste av Øst-Asia — i Kina, Korea og Japan og på andre steder — kom den til å øve stor innflytelse på kulturen og religionen i hele området. Dette førte til at det oppstod religioner som gjenspeiler en sammenblanding av trosoppfatninger og inneholder elementer fra buddhisme, spiritisme og fedredyrkelse. De mest innflytelsesrike av disse er taoismen, konfutsianismen og shintoismen. Troen på at livet fortsetter etter at kroppen er død, har derfor kommet til å dominere de religiøse forestillingene og skikkene hos en stor del av befolkningen i den delen av verden.
Hva med jødedommen, kristendommen og islam?
17. Hva trodde jødene i gammel tid om et liv etter døden?
17 Hva tror tilhengerne av jødedommen, kristendommen og islam om et liv etter døden? Av disse religionene er jødedommen klart den eldste. Dens røtter strekker seg omkring 4000 år tilbake i tiden, til Abrahams tid — lenge før Sokrates og Platon utformet teorien om sjelens udødelighet. Jødene i oldtiden trodde på de dødes oppstandelse og ikke på iboende menneskelig udødelighet. (Matteus 22: 31, 32; Hebreerne 11: 19) Hvordan kom så læren om sjelens udødelighet inn i jødedommen? Historien gir svaret.
18, 19. Hvordan gikk det til at læren om sjelens udødelighet vant innpass i jødedommen?
18 I 332 f.v.t. erobret Aleksander den store Midtøsten, deriblant Jerusalem. Hans etterfølgere fortsatte hans helleniseringsprogram, og to kulturer — den greske og den jødiske — ble smeltet sammen. Med tiden ble jødene fortrolige med gresk tenkning, og noen av dem ble til og med filosofer.
19 Filon fra Alexandria i det første århundre e.v.t. var en slik jødisk filosof. Han satte Platon høyt og forsøkte å forklare jødedommen ved hjelp av uttrykk fra gresk filosofi, og han banet dermed veien for senere jødiske tenkere. Talmud — skrevne kommentarer til rabbinernes muntlige lov — er også påvirket av gresk tenkning. Religionsleksikonet Encyclopaedia Judaica sier: «Talmuds rabbinere trodde på sjelens fortsatte eksistens etter døden.» Senere jødisk mystisk litteratur, som kabbala, går til og med så langt som til å forkynne læren om reinkarnasjon. Forestillingen om sjelens udødelighet vant følgelig innpass i jødedommen via gresk filosofi. Hva kan så sies om hvordan læren kom inn i kristendommen?
20, 21. a) Hvilket syn hadde de første kristne på platonsk, eller gresk, filosofi? b) Hvordan smeltet Platons tanker sammen med kristne læresetninger?
20 Den sanne kristendom begynte med Jesus Kristus. Miguel de Unamuno, som ble sitert tidligere, skrev om Jesus: «Han trodde på kjødets oppstandelse i samsvar med den jødiske tenkemåte, ikke på sjelens udødelighet i samsvar med den [greske] platonske tenkemåte.» Han trakk følgende slutning: «Sjelens udødelighet . . . er et hedensk filosofisk dogme.» I betraktning av dette forstår vi hvorfor apostelen Paulus kraftig advarte de kristne i det første århundre mot «den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus». — Kolosserne 2: 8.
21 Når og hvordan trengte dette ’hedenske filosofiske dogmet’ inn i kristendommen? The New Encyclopædia Britannica forklarer: «Fra midten av det andre århundre A.D. [e.v.t.] begynte kristne som hadde fått en viss opplæring i gresk filosofi, å føle behov for å uttrykke sin tro i filosofiske vendinger, både for å tilfredsstille sitt eget intellekt og for å omvende skolerte hedninger. Den filosofi som passet dem best, var platonismen.» To filosofer fra denne tiden som øvde stor innflytelse på kristenhetens læresetninger, var Origenes fra Alexandria og Augustin, som var biskop i Hippo. Begge var sterkt påvirket av Platons tanker og var med på å smelte disse tankene sammen med kristne læresetninger.
22. Hvorfor har læren om sjelens udødelighet fått en sentral plass i islam?
22 Mens forestillingen om sjelens udødelighet kom inn i jødedommen og kristendommen som følge av platonsk innflytelse, var den med helt fra begynnelsen av i islam. Koranen, islams hellige bok, lærer at mennesket har en sjel som lever videre etter døden. Den sier at sjelens endelige skjebne er enten liv i en himmelsk hage, et paradis, eller straff i et brennende helvete. Dermed er det ikke sagt at arabiske lærde ikke har forsøkt å forene islamsk lære og gresk filosofi. Den arabiske verden ble i virkeligheten til en viss grad påvirket av Aristoteles’ verk. Uansett tror muslimene fremdeles at sjelen er udødelig.
23. Hvilke viktige spørsmål om et liv etter døden blir drøftet i den neste artikkelen?
23 Det er tydelig at verdens religioner etter hvert har fått en forvirrende rekke trosoppfatninger om det hinsidige, basert på læren om at sjelen er udødelig. Og slike trosoppfatninger har berørt milliarder av mennesker, ja de har til og med holdt dem i trelldom og behersket deres tilværelse. Stilt overfor alt dette må vi spørre: Er det mulig å kjenne sannheten om hva som skjer når vi dør? Er det et liv etter døden? Hva sier Bibelen om dette? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.
[Fotnote]
a I el-Amarna ligger ruinene etter den egyptiske byen Akhet-Aton, som skal ha blitt bygd på 1300-tallet f.v.t.
Kan du forklare dette?
◻ Hva er et felles tema som går igjen i de fleste religioners trosoppfatninger om et liv etter døden?
◻ Hvordan viser historien og Bibelen at læren om sjelens udødelighet kan spores tilbake til det gamle Babylon?
◻ På hvilken måte er Østens religioner blitt påvirket av den babylonske trosoppfatningen om at sjelen er udødelig?
◻ Hvordan gikk det til at læren om sjelens udødelighet trengte inn i jødedommen, kristendommen og islam?
[Bilder på sidene 12 og 13]
Aleksander den stores erobring førte til en sammenblanding av gresk og jødisk kultur
Augustin prøvde å blande platonsk filosofi med kristendom
[Rettigheter]
Aleksander: Musei Capitolini, Roma; Augustin: Fra boken Great Men and Famous Women