Bruker du tid sammen med familien din?

«JAPANSKE barn er glad i faren sin — selv om han er travelt opptatt med jobben og ikke leker med dem.» Denne overskriften stod i den japanske avisen Mainichi Shimbun for noen år siden. I artikkelen stod det at 87,8 prosent av de japanske barna som deltok i en spørreundersøkelse i regi av myndighetene, gav uttrykk for at de ønsket å ta seg av faren sin i framtiden. Men i den engelske utgaven av avisen hadde den samme saken en annen overskrift. Den lød: «Far-sønn-forholdet: Et forsømt kapittel.» I motsetning til den japanske artikkelen la denne artikkelen vekt på en annen side ved den samme undersøkelsen: Japanske fedre tilbrakte bare 36 minutter sammen med barna sine pr. arbeidsdag. Fedre i Vest-Tyskland brukte til sammenligning 44 minutter på barna sine på en vanlig ukedag, mens fedre i USA brukte 56 minutter.

Det er ikke bare fedre som er lite sammen med barna sine. Flere og flere mødre arbeider utenfor hjemmet. Mange enslige mødre må for eksempel ha en jobb for å forsørge familien. Som følge av dette blir den tiden foreldrene — både faren og moren — bruker sammen med barna, redusert.

En undersøkelse som ble foretatt blant over 12 000 amerikanske tenåringer i 1997, viste at det er mindre sannsynlig at ungdommer som har et nært forhold til foreldrene sine, skal bli utsatt for følelsesmessige påkjenninger, få selvmordstanker, ty til vold eller begynne å bruke vanedannende stoffer. Og en av forskerne som arbeidet med denne omfattende undersøkelsen, sa: «Du kan ikke oppnå samfølelse med barna med mindre du er der når de trenger deg.» Det å bruke tid sammen med barna og kommunisere med dem spiller en stor rolle.

Kommunikasjonskløften

Det er størst fare for kommunikasjonssvikt i familier hvor den ene av foreldrene bor langt hjemmefra på grunn av jobben. Men det er naturligvis ikke bare i familier hvor den ene av foreldrene bor langt hjemmefra, det kan oppstå en kommunikasjonskløft. Noen foreldre som bor hjemme, går på jobben før barna våkner, og kommer hjem etter at de har lagt seg. For å bøte på den mangelfulle kontakten som oppstår som følge av dette, satser enkelte foreldre på å bruke tid sammen med familien i helgene og på fridager. De snakker om å bruke «kvalitetstid» sammen med barna sine.

Men kan kvalitet erstatte manglende kvantitet? Laurence Steinberg, som er forsker, svarer: «I det store og hele er det slik at barn som tilbringer mer tid sammen med foreldrene sine, har det bedre enn de barna som tilbringer mindre tid sammen med dem. Det virker som det er veldig vanskelig å kompensere den tiden som er gått tapt. Verdien av kvalitetstid er sterkt overdrevet.» Det er akkurat slik en myanmarsk kvinne oppfatter det. Mannen hennes — en typisk japansk mann — kommer hjem fra jobben klokken ett eller to hver natt. Han er sammen med familien i helgene, men hun sier: «Det at han er hjemme om lørdagen og søndagen, kan ikke erstatte det tomrommet som oppstår fordi han ikke er sammen med familien de andre ukedagene . . . Kan du hoppe over alle måltidene på hverdagene og spise måltidene for hele uken i helgen?»

Oppriktige anstrengelser nødvendig

Det å opprettholde god kommunikasjon i familien er lettere sagt enn gjort. Den utfordring det er å skaffe seg et levebrød og forsørge familien, gjør det ikke enkelt for utearbeidende foreldre å tilbringe tid sammen med familien. Mange som har det slik at de må være borte fra hjemmet, kommuniserer regelmessig ved at de ringer eller skriver brev. Men uansett om man er sammen hjemme eller ikke, må man gjøre seg oppriktige anstrengelser for å opprettholde god kommunikasjon i familien.

Foreldre som unnlater å kommunisere med familien, vil måtte betale for sin forsømmelighet. En far var så lite sammen med familien sin at han ikke engang spiste sammen med den, og det fikk alvorlige følger. Sønnen hans ble voldelig, og datteren ble grepet i butikktyveri. Da faren en søndag morgen gjorde seg klar til å dra for å spille golf, eksploderte sønnen. Han ropte: «Er det ikke to foreldre her i huset? Mor bestemmer alt i familien. Far, du har aldri . . .»

Disse ordene fikk faren til å tenke. Han bestemte seg omsider for at han, som en begynnelse, skulle spise frokost sammen med familien. Først var det bare han og hans kone som spiste sammen. Litt etter litt fikk han barna med seg, og frokostmåltidet skapte grobunn for åpenhjertig kommunikasjon. Dette førte til at familien begynte å spise middag sammen. På den måten var mannen i ferd med å redde familien sin fra å bryte fullstendig sammen.

Hjelp fra Guds Ord

Bibelen oppfordrer foreldre til å ta seg tid til å kommunisere med barna. Israelittene fikk dette påbudet gjennom profeten Moses: «Hør, Israel: Jehova vår Gud er én Jehova. Og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft. Og disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 4—7) Ja, de av oss som er foreldre, må ta initiativet til å være sammen med familien hvis vi skal innprente Guds ord i barnas sinn og hjerte.

Det kan være interessant å legge merke til at den tidligere nevnte undersøkelsen fra 1997 der over 12 000 amerikanske ungdommer deltok, viste at «blant de nesten 88 prosent . . . av befolkningen som sa at de hadde en religion, ble religion og bønn ansett for å være viktige beskyttende faktorer». De sanne kristne forstår at rett religiøs opplæring i hjemmet beskytter de unge mot stoffmisbruk, følelsesmessige påkjenninger, selvmord, vold og så videre.

Noen foreldre synes det er vanskelig å finne tid til å være sammen med familien. Dette er spesielt tilfellet for enslige mødre, som gjerne skulle ha vært mer sammen med barna sine, men som er nødt til å arbeide utenfor hjemmet. Hvordan kan de få mer verdifull tid sammen med familien? Bibelen gir oss følgende råd: «Vern om praktisk visdom og tenkeevne.» (Ordspråkene 3: 21) Foreldre kan bruke sin «tenkeevne» til å sette av tid til familien. Hvordan?

Hvis du er utearbeidende mor og føler deg utslitt etter en arbeidsdag, kan du kanskje spørre barna dine om de vil lage middag sammen med deg. Den tiden dere er sammen, gir dere mulighet til å bli mer sammensveist. I begynnelsen vil det at du engasjerer barna, ta mer tid. Men snart vil du like det, og det vil til og med være tidsbesparende.

Kanskje du er far og har en lang liste over ting du skulle ha gjort i helgene. Hvorfor ikke gjøre noe av dette sammen med barna? Mens dere arbeider, kan dere prate sammen samtidig som du gir dem verdifull opplæring. Når Bibelen kommer med formaningen om å innprente Guds ord i barna, oppfordrer den deg til å snakke med dem «når du sitter i ditt hus, og når du går på veien», ja ved enhver anledning. Når du snakker med barna mens dere arbeider sammen, legger du «praktisk visdom» for dagen.

Det gir varige resultater å bruke tid sammen med familien. Et bibelsk ordspråk sier: «Hos dem som rådfører seg med hverandre, er det visdom.» (Ordspråkene 13: 10) Når du tar deg tid til å kommunisere med barna, vil du ha god mulighet til å gi dem klok veiledning, slik at de kan mestre hverdagens problemer. Ved å gi dem slik veiledning nå kan du spare masse tid siden og også bli spart for hjertesorg i framtiden. Det kan dessuten bidra til både din og deres lykke. For å kunne gi slik veiledning må du benytte deg av den rike kilde til visdom som finnes i Guds Ord, Bibelen. Bruk den når du underviser og veileder barna dine. — Salme 119: 105.

[Bilde på side 4]

Barn og unge som har et nært forhold til foreldrene sine, er mindre utsatt for følelsesmessig stress

[Bilde på side 5]

God kommunikasjon gir resultater i form av et rikt familieliv

[Bilde på side 6]

Når du arbeider sammen med barnet ditt, kan du prate med det og gi det verdifull opplæring