Den kristne menighet — en kilde til «styrkende hjelp»

PAULA, en kvinne i begynnelsen av 20-årene, var frustrert på grunn av en opprivende familiesituasjon, som innbefattet mangel på åpen kommunikasjon med foreldrene.a Etter at hun hadde lettet sitt hjerte for en kristen eldste og hans kone, skrev hun til dem: «Tusen takk for at dere tok dere tid til å snakke med meg. Dere vet ikke hvor mye det betyr for meg at dere bryr dere om meg. Jeg takker Jehova for at han har gitt meg noen som jeg kan stole på og snakke med.»

Tove, en kvinne som nylig ble enke, og som har to barn i tenårene, følte det som om hun befant seg i en hengemyr av følelsesmessige og økonomiske problemer. Hun og barna hennes fikk regelmessige, styrkende besøk av et ektepar i menigheten. Etter at hun hadde overvunnet vanskelighetene, sendte hun ekteparet et kort. Hun skrev: «Jeg husker alltid på dere i mine bønner. Jeg minnes de utallige gangene dere stod ved min side og støttet meg.»

Føler du deg noen ganger «tynget av byrder» på grunn av det økte presset fra denne verden? (Matteus 11: 28) Har «tid og uforutsett hendelse» forårsaket vonde opplevelser som har gjort livet vanskelig for deg? (Forkynneren 9: 11) Da er du ikke alene. Men som flere tusen som har det vanskelig, allerede har erfart, kan også du få stor hjelp av den kristne menighet av Jehovas vitner. I det første århundre erfarte Paulus at enkelte trosfeller var en særlig «styrkende hjelp» for ham. (Kolosserne 4: 10, 11) Du kan oppleve noe lignende.

Støtte og hjelp

Ordet «menighet» i De kristne greske skrifter er oversatt fra det greske ordet ekklesịa, som betyr en gruppe mennesker som er kalt sammen. Det er uløselig knyttet til tanken om solidaritet og gjensidig støtte.

Den kristne menighet forsvarer Guds Ords sannhet og gjør kjent det gode budskap om hans rike. (1. Timoteus 3: 15; 1. Peter 2: 9) Men menigheten gir også åndelig støtte og hjelp til dem som kommer sammen med den. I menigheten kan en finne kjærlige, omtenksomme og omsorgsfulle venner, som er rede og villige til å hjelpe og trøste andre når de har det vanskelig. — 2. Korinter 7: 5—7.

Jehovas tilbedere har alltid funnet trygghet og sikkerhet i hans menighet. Salmisten gav uttrykk for at han følte glede og trygghet i Guds folks menighet. (Salme 27: 4, 5; 55: 14; 122: 1) På lignende måte er den kristne menighet i dag en forsamling av medtroende som bygger hverandre opp og oppmuntrer hverandre. — Ordspråkene 13: 20; Romerne 1: 11, 12.

Menighetens medlemmer blir opplært til å «gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med [dem] i troen». (Galaterne 6: 10) Den undervisning de får ut fra Bibelen, tilskynder dem til å vise broderlig kjærlighet og inderlig hengivenhet for hverandre. (Romerne 12: 10; 1. Peter 3: 8) Åndelige brødre og søstre i menigheten blir tilskyndt til å være vennlige, fredsommelige og inderlig medfølende. (Efeserne 4: 3) Istedenfor å være bare formalistiske tilbedere viser de andre kjærlig omtanke. — Jakob 1: 27.

De som føler seg knust, vil derfor finne en varm, familielignende atmosfære i menigheten. (Markus 10: 29, 30) Følelsen av å tilhøre en sammensveist og kjærlig gruppe styrker dem. (Salme 133: 1—3) Gjennom menigheten gir «den tro og kloke slave» nærende åndelig «mat i rette tid». — Matteus 24: 45.

Hjelp fra kjærlige tilsynsmenn

I den kristne menighet kan dens medlemmer regne med å finne kjærlige, forståelsesfulle og kvalifiserte hyrder, som gir åndelig støtte og oppmuntring. Hyrder som har slike kvalifikasjoner, er som «et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet». (Jesaja 32: 1, 2) Eldste, eller tilsynsmenn, som er utnevnt ved hellig ånd, har omsorg for Guds sauelignende folk, oppmuntrer syke og deprimerte og forsøker å reise opp igjen dem som har syndet. — Salme 100: 3; 1. Peter 5: 2, 3.

Menighetens eldsteråd er selvfølgelig ikke en stab med profesjonelle terapeuter eller helsearbeidere som kan behandle fysiske og psykiske lidelser som medtroende blir rammet av. I denne tingenes ordning trenger fortsatt de syke lege. (Lukas 5: 31) Likevel kan slike hyrder hjelpe dem som er i åndelig nød. (Jakob 5: 14, 15) Når det er mulig, sørger også de eldste for at det blir gitt annen hjelp. — Jakob 2: 15, 16.

Hvem står bak en slik kjærlig ordning? Jehova Gud selv! Ifølge profeten Esekiel kommer Jehova med følgende kunngjøring: «Jeg vil lete etter mine sauer og dra omsorg for dem. . . . Jeg vil utfri dem fra alle de steder som de ble spredt til . . . Jeg skal selv fø mine sauer, og jeg skal selv la dem legge seg ned.» Gud har også omsorg for de svake og utmattede sauene. — Esekiel 34: 11, 12, 15, 16.

Sann hjelp i rett tid

Er det mulig å få virkelig hjelp gjennom den kristne menighet? Ja, og følgende eksempler illustrerer på hvilke forskjellige områder menigheten kan vise seg å være til hjelp.

◆ Når en av ens nærmeste dør. Mannen til Anna døde etter lang tids sykdom. «Siden da er jeg blitt vist inderlig kjærlighet i det kristne brorskap,» forteller Anna. Hun sier også: «Medtroendes stadige, vennlige og oppmuntrende bemerkninger, innbefattet deres varme klemmer, har hjulpet meg til å fortsette å holde motet oppe istedenfor å føle meg fullstendig nedtrykt, og jeg takker Jehova for det. Deres kjærlighet har vært til stor oppmuntring for meg. Jeg føler at jeg blir støttet og vist kjærlig omsorg.» Du har kanskje også hatt den traumatiske opplevelsen å miste en av dine nærmeste. Da kan menighetens medlemmer gi sårt tiltrengt trøst og følelsesmessig støtte.

◆ Sykdom. Arthur, en reisende tilsynsmann fra Polen, besøkte regelmessig menigheter i Sentral-Asia for å styrke dem åndelig sett. Under et av disse besøkene ble han svært syk, og under rekonvalesenttiden oppstod det alvorlige komplikasjoner. «Jeg vil gjerne fortelle dere hvordan brødrene og søstrene i [en by i Kasakhstan] tok seg av meg,» sier Arthur med dyp verdsettelse. «Brødrene og søstrene, også mange jeg ikke kjente — og til og med nyinteresserte — kom med penger, matvarer og medisiner. . . . Og de gjorde det med stor glede.

Forestill dere hvordan jeg følte det da jeg mottok en konvolutt med noen penger i og følgende brev: ’Kjære bror! Jeg sender deg mine kjærligste hilsener. Mamma gav meg noen penger til å kjøpe iskrem for, men jeg bestemte meg for å gi dem til deg, så du kan kjøpe medisin. Vær så snill å bli bedre snart. Jehova trenger oss lenge. Jeg sender deg mine beste ønsker. Og fortell oss noen flere gode og lærerike historier! Hilsen Vova.’» Ja, som dette eksemplet viser, kan både unge og gamle gi styrkende hjelp i tider med sykdom. — Filipperne 2: 25—29.

◆ Depresjon. Tina hadde et inderlig ønske om å tjene som pioner, eller heltidsforkynner av Riket. Men på grunn av vanskeligheter måtte hun slutte i pionertjenesten. Hun forteller: «Jeg fikk stor skyldfølelse for at jeg hadde prøvd å tjene som pioner og ikke engang hadde holdt ut et helt år.» Tina gikk feilaktig ut fra at Jehovas gunst bare avhang av hvor mye tid hun brukte i tjenesten for ham. (Se til sammenligning Markus 12: 41—44.) Hun ble svært nedtrykt og isolerte seg. Men så kom det lindrende hjelp fra menigheten.

Tina forteller: «En eldre pionersøster kom raskt til unnsetning og lyttet til meg mens jeg snakket ut om hvordan jeg følte det. Da jeg drog fra henne, følte jeg det som om jeg var blitt befridd for en tung byrde. Fra da av gav denne pionersøsteren og mannen hennes, en eldste i menigheten, meg verdifull støtte. De ringte meg hver dag og spurte hvordan jeg hadde det. . . . Noen ganger har jeg fått være til stede under familiestudiet deres. Dette har fått meg til å forstå viktigheten av at familiemedlemmer har et nært forhold til hverandre.»

Det er ikke uvanlig for mange — selv ikke for innviede kristne — å bli nedtrykte, motløse og ensomme. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at det er mulig å få kjærlig og uselvisk hjelp i Guds menighet! — 1. Tessaloniker 5: 14.

◆ Ulykker og katastrofer. Prøv å sette deg inn i situasjonen til en familie på fire som mistet alle sine eiendeler da huset deres brant ned. Snart fikk de det de kalte «en oppmuntrende opplevelse som vi aldri vil glemme, og som viste oss den sanne kjærlighet som rår blant Jehovas folk». De forteller: «Nesten rett etterpå ble vi nærmest nedringt av våre åndelige brødre og søstre, som gav uttrykk for sin støtte og medfølelse. Telefonen ringte i ett sett. Den ekte omtanke og kjærlighet som de viste oss, var så rørende at vi gråt av takknemlighet.»

Ikke lenge etterpå organiserte menighetens eldste en stor gruppe brødre, som på bare noen få dager bygde et nytt hus til denne familien. En nabo utbrøt: «Dere skulle ha sett det! Alle slags mennesker arbeider der — menn, kvinner, svarte og spansk-amerikanere!» Dette var et tydelig vitnesbyrd om broderkjærlighet. — Johannes 13: 35.

Medkristne gav også familien klær, mat og penger. Faren i familien forteller: «Dette var ved juletider, da alle gir gaver, men vi kan i hvert fall si at ingen andre ble vist en så ekte og overstrømmende gavmildhet som vi.» Og familien legger til: «Minnene om brannen viskes sakte ut og blir erstattet av dyrebare minner om vennlige handlinger og gode venner. Vi takker vår kjære himmelske Far, Jehova, for at vi har en slik enestående, forent familie av brødre på jorden, og vi er så takknemlige for at vi kan være en del av den!»

Det er selvfølgelig ikke mulig, og det ventes heller ikke, at det skal bli gitt en slik hjelp i forbindelse med alle slike ulykker. Men dette er et eksempel på den støtte som menigheten kan gi.

Visdom ovenfra

Mange har funnet en annen kilde til styrke og hjelp i den kristne menighet. Hva er det? Publikasjoner som er utarbeidet av «den tro og kloke slave». Blant disse spiller bladene Vakttårnet og Våkn opp! en viktig rolle. For å kunne gi innsiktsfull veiledning og praktiske råd er disse publikasjonene hovedsakelig basert på Bibelen. (Salme 119: 105) Bibelske opplysninger blir supplert med grundige og pålitelige undersøkelser av slike emner som depresjon, hvordan en kan hjelpe dem som er blitt seksuelt misbrukt, forskjellige sosiale og økonomiske problemer, utfordringer som de unge møter, og vanskeligheter som er særegne for utviklingsland. Framfor alt holder disse publikasjonene fram at det å følge Guds vei er den beste levemåte. — Jesaja 30: 20, 21.

Hvert år mottar Selskapet Vakttårnet flere tusen brev fra takknemlige lesere. En ung mann i Russland skrev for eksempel angående en artikkel i Våkn opp! om selvmord: «Jeg plages av depresjoner . . . så jeg har mange ganger tenkt på å begå selvmord . . . Denne artikkelen styrket . . . min tro på at Gud vil hjelpe meg med å mestre problemene mine . . . han vil at jeg skal leve. Jeg takker ham for den hjelp han har gitt gjennom denne artikkelen.»

Hvis problemene i denne verden blir for stormfulle for deg å mestre, kan du være sikker på at den kristne menighet er en trygg havn du kan søke tilflukt i. Ja, hvis denne ukjærlige ordning, som kan sammenlignes med en ørken, tapper deg for krefter, kan du finne en forfriskende oase i Jehovas organisasjon. Etter å ha opplevd en slik støtte føler du det kanskje på samme måte som en kristen kvinne som hadde taklet sin manns alvorlige sykdom på en vellykket måte. Hun skrev: «På grunn av den kjærlighet og omsorg som ble vist oss, føler jeg det som om Jehova bar oss gjennom denne krisen i sin hule hånd. Så takknemlig jeg er for at jeg er en del av Jehovas storslåtte organisasjon!»

[Fotnote]

[Bilder på side 26]

Vi kan gi styrkende hjelp til dem som er syke, til dem som sørger, og andre