La ikke sinne få deg til å snuble

«TREKK pusten dypt!» «Tell til ti!» «Hold tann for tunge!» Er disse uttrykkene velkjente for deg? Kanskje du gjentar dem for deg selv for å roe deg ned når du er forarget over noe. Noen går seg en tur for å unngå å komme med sinte utbrudd. Dette er enkle måter å kontrollere sinne på og derved bevare et godt forhold til andre.

I de senere år har imidlertid motstridende råd fra sakkyndige om hvorvidt sinne bør kontrolleres eller undertrykkes, gjort mange forvirret. Noen psykologer har for eksempel framsatt den teori at du bør gi utløp for ditt sinne «hvis det får deg til å føle deg bedre». Andre advarer om at regelmessige vredesutbrudd er «en større årsak til en for tidlig død enn andre risikofaktorer, for eksempel røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol». Guds Ord sier rett ut: «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare; vær ikke opphisset, bare for å gjøre det som er ondt.» (Salme 37: 8) Hvorfor gir Bibelen slik konkret veiledning?

Ukontrollerte følelser fører til ukontrollerte handlinger. Dette ble tydelig svært tidlig i menneskenes historie. Vi leser: «Kain ble opptent av stor vrede, og han begynte å stirre ned for seg.» Hva førte dette til for ham? Hans sinne fikk herredømme over ham i en slik grad at hans hjerte ble forherdet, og han unnlot å gi akt på Jehovas formaning om å begynne å gjøre det gode. Kains ubeherskede sinne drev ham til å synde grovt — han myrdet sin bror. — 1. Mosebok 4: 3—8.

Saul, Israels første konge, reagerte på en lignende måte da han hørte at David fikk stor ære. «Kvinnene som feiret seieren, sang hele tiden vekselsang og sa: ’Saul har slått sine tusener og David sine titusener.’ Og Saul ble meget vred, og dette ord var ondt i hans øyne.» Vrede dominerte Sauls tankegang i den grad at det drev ham til å gjøre flere forsøk på å snikmyrde David. Selv om David flere ganger prøvde å få et vennskapelig forhold til Saul, var Saul ikke villig til å jage etter fred og forsoning. Til slutt mistet han fullstendig Jehovas gunst. — 1. Samuelsbok 18: 6—11; 19: 9, 10; 24: 1—21; Ordspråkene 6: 34, 35.

Når en gir avløp for ukontrollert sinne, er det ikke til å unngå at en sier og gjør ting som vil såre dem som er involvert. (Ordspråkene 29: 22) Kain og Saul ble vrede fordi de begge, hver på sitt vis, ble sjalu og misunnelige. Sinte reaksjoner kan imidlertid oppstå av forskjellige grunner. Uberettiget kritikk, en fornærmelse, en misforståelse eller urettferdig behandling kan være gnisten som forårsaker et utbrudd.

Det som skjedde med Kain og Saul, viser at de hadde en alvorlig feil felles. Kains offer ble ikke frambåret i tro. (Hebreerne 11: 4) Det at Saul unnlot å adlyde Jehovas uttrykkelige befalinger og senere forsøkte å rettferdiggjøre seg selv, førte til at han mistet Guds gunst og ånd. Begge disse mennene ødela tydeligvis sitt forhold til Jehova.

Tenk over hvordan slike holdninger står i kontrast til Davids måte å reagere på. Han hadde grunn til å være vred på grunn av den behandlingen han fikk av Saul. Men David holdt sitt temperament under kontroll. Hvorfor? Han sa: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Jehovas salvede.» David tenkte hele tiden på sitt forhold til Jehova, og det påvirket hans handlemåte overfor Saul. Han overlot ydmykt saken i Jehovas hender. — 1. Samuelsbok 24: 6, 15.

Konsekvensene av ukontrollert sinne er alvorlige. Apostelen Paulus advarte: «Vær vrede, og synd likevel ikke.» (Efeserne 4: 26) Selv om rettferdig vrede kan være på sin plass, er det alltid en fare for at vrede kan bli en snublestein. Det er derfor ikke rart at vi står overfor den utfordring det er å kontrollere vårt sinne. Hvordan kan vi så gjøre det?

Først og fremst bør vi utvikle et sterkt forhold til Jehova. Han oppmuntrer deg til å åpne ditt sinn og hjerte for ham. Fortell ham om det som bekymrer deg, og be om å få et rolig hjerte, slik at du kan undertrykke vrede. (Ordspråkene 14: 30) Vær forvisset om at ’Jehovas øyne hviler på de rettferdige, og at hans ører er vendt til deres påkallelse’. — 1. Peter 3: 12.

Bønn kan forme deg og veilede deg. På hvilken måte? Bønn kan ha en stor innvirkning på hvordan du behandler andre. Husk hvordan Jehova har behandlet deg. Som Bibelen sier, har Jehova «ikke gjort med oss etter våre synder». (Salme 103: 10) En tilgivende ånd er av avgjørende betydning for at du «ikke skal bli overlistet av Satan». (2. Korinter 2: 10, 11) Dessuten tjener bønn til å åpne ditt hjerte for den hellige ånds ledelse, som kan rive ned sterkt befestede livsmønstre. Jehova gir med glede ’fred som overgår all tanke’, som kan frigjøre deg fra den sterke makt som sinne utgjør. — Filipperne 4: 7.

Bønn må imidlertid være ledsaget av regelmessig studium av Bibelen for at vi skal ’fortsette å forstå hva Jehovas vilje er’. (Efeserne 5: 17; Jakob 3: 17) Hvis du personlig har problemer med å beherske ditt sinne, bør du strebe etter å få Jehovas syn på tingene. Repeter skriftsteder som spesielt omhandler det å beherske sinne.

Apostelen Paulus kommer med denne viktige påminnelsen: «La oss . . . gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» (Galaterne 6: 10) Konsentrer deg om å gjøre godt mot andre. Et slikt sunt, positivt tiltak vil fremme empati og tillit og vil forhindre at en blir sint på grunn av misforståelser.

Salmisten sa: «Gjør mine skritt faste i det du har sagt, og måtte intet skadelig få makt over meg. Stor fred har de som elsker din lov, og for dem er det ingen snublestein.» (Salme 119: 133, 165) Det samme kan du erfare.

[Ramme på side 9]

SKRITT EN KAN TA FOR Å KONTROLLERE SINNE

□ Be til Jehova. — Salme 145: 18.

□ Gransk Skriftene daglig. — Salme 119: 133, 165.

□ Vær opptatt med sunne gjøremål. — Galaterne 6: 9, 10.