Guddommelige gåter og Guds hensikt

NÅR en ikke kan det, er det en kunst, men når en kan det, er det ingen kunst. Hva dreier det seg om? Å løse en gåte.

I dagens faktaorienterte samfunn har man en tendens til å betrakte det å framsette og gjette gåter som en lek for barn, men i oldtiden var gåtekamp «en visdomsprøve,» sier The Interpreter’s Dictionary of the Bible. — Jevnfør Ordspråkene 1: 5, 6.

I stedet for å uttrykke sin vilje eller hensikt klart og tydelig har Jehova fra tid til annen med forsett gitt sine profetiske uttalelser en dunkel form ved å gjøre bruk av omskrivninger, flertydige «dunkle uttalelser», eller gåter som er vanskelige å forstå. (Salme 78: 2, King James Version; 4. Mosebok 12: 8, The Emphasized Bible) Selv om det hebraiske ordet for gåte blir brukt bare 17 ganger i Bibelen, kan det med rette sies at Bibelen inneholder et vell av gåter og ordspråk.

Et vell av bibelske gåter

Bibelen forteller at kong Salomo var i stand til å oppklare alle slags innviklede spørsmål, eller alle slags gåter, som ble forelagt ham. (1. Kongebok 10: 1, NW, fotnoten) Det er opplagt at disse evnene skyldtes gudgitt visdom. Hvis det er noe sant i oldtidens historieberetninger om at Salomo en gang tapte en gåtekamp med Hiram, kongen i Tyrus, fant denne hendelsen sannsynligvis sted etter at Jehova Gud tok sin ånd fra ham på grunn av hans frafall. Bibelen forteller for øvrig at dommeren Samson ved en anledning framsatte en gåte som ble årsak til at han ved hjelp av hellig ånd slo Guds fiender med frykt. — Dommerne 14: 12—19.

Mange bibelske gåter er direkte forbundet med Jehova Guds hensikter. Tenk for eksempel på det som står i 1. Mosebok 3: 15. Denne profetien, som Bibelens tema bygger på, er i seg selv litt av en gåte, en ’hellig hemmelighet’. (Romerne 16: 25, 26) Om apostelen Paulus, som fikk overnaturlige syner og åpenbaringer, leser vi at han så visse trekk ved Guds hensikt i «uklare konturer», eller bokstavelig: «en gåte». (1. Korinter 13: 12; 2. Korinter 12: 1—4) Og hva med de endeløse spekulasjonene omkring villdyrets mystiske tall — «seks hundre og sekstiseks» — som brått og uten forklaring blir kunngjort i Åpenbaringen 13: 18? Hvem kan løse disse guddommelige gåtene, og hvilken hensikt tjener de?

Å åpenbare hellige hemmeligheter

For mange av oss er synet den viktigste av våre fem sanser. Men uten lys ville vi ha liten nytte av synssansen. Vi ville praktisk talt være blinde. Det forholder seg på lignende måte med vårt sinn. Det har en forbausende evne til å følge visse spor, trekke logiske slutninger og dermed finne svar på vanskelige spørsmål. Det er imidlertid mer som må til for å åpenbare hellige hemmeligheter. Andre kan nok foreslå løsninger på de gåtene som finnes i Bibelen, men det er bare den som har framsatt gåtene, Jehova, lysets Gud, som kan åpenbare den egentlige mening. — 1. Johannes 1: 5.

Dessverre er mennesker ofte for stolte og uavhengige til å vente på Jehova Gud for å få svar. Noen som har vært fascinert av mysterier, har i sin søken etter intellektuell stimulans — men ikke nødvendigvis etter sannheten — lett etter løsninger andre steder enn i Guds Ord. Et eksempel er jødisk mystisk litteratur som kabbala, som beskjeftiger seg med den angivelig magiske betydningen av tallene og bokstavene i det hebraiske alfabet. På 100-tallet e.v.t. forsøkte gnostikerne imidlertid å utlede hemmelige budskaper av Bibelens hebraiske og greske skrifter.

Den måten gnostikerne søkte på, bevirket at de ble sterkt påvirket av overtro og hedenske skikker og kom bort fra den guddommelige sannhet. De kom fram til den slutning at ’hvis verden er full av ondskap, da kan dens Skaper, Jahve, ikke være en god Gud’. Var dette den beste forklaringen de kunne tilby? Så overfladisk menneskers tankegang er! Det er ikke noe rart at apostelen Paulus da han gjendrev frafalne tanker som de gnostiske sektene senere bygde videre på, kom med denne innstendige advarselen: «Gå ikke ut over det som står skrevet.» — 1. Korinter 4: 6.

Det kastes lys over «dunkle uttalelser»

Men hvordan kunne en lysets Gud overhodet komme med «dunkle uttalelser»? Det ligger i gåtens natur at den stimulerer tenkeevnen. Noen av de gåtene som finnes i Bibelen, er som den smakfulle pynten på en utsøkt matrett; de blir rett og slett brukt for å vekke tilhørernes interesse eller gjøre budskapet mer levende. I slike tilfeller blir det vanligvis gitt en forklaring umiddelbart etter at gåten er framsatt. — Esekiel 17: 1—18; Matteus 18: 23—35.

Jehova gir visdom på en gavmild, men aldri vilkårlig, måte. (Jakob 1: 5—8) Tenk på den bibelske boken Ordspråkene, en inspirert samling av mange tankevekkende uttalelser som noen kanskje betrakter som gåter. Skal en få tak i meningen, må en ta seg tid til å meditere over dem. Men hvor mange er villige til å gjøre seg slike anstrengelser? Visdommen i ordspråkene er tilgjengelig bare for dem som er villige til å grave etter den. — Ordspråkene 2: 1—5.

I tråd med dette benyttet Jesus illustrasjoner for å avsløre sine tilhøreres hjertetilstand. Folk flokket seg rundt ham. De likte de beretningene han fortalte. De frydet seg over de miraklene han utførte. Men hvor mange var villige til å endre livsstil og følge ham? De var i sannhet en kontrast til Jesu disipler, som stadig søkte å forstå det han lærte, og som villig fornektet seg selv for å bli etterfølgere av ham. — Matteus 13: 10—23, 34, 35; 16: 24; Johannes 16: 25, 29.

Se hen til lyset

Et oppslagsverk sier at «interessen for gåter synes å falle sammen med perioder med intellektuell oppvåkning». I dag har vi det store privilegium å leve i en tid da åndelig «lys har strålt fram» for Guds folk. (Salme 97: 11; Daniel 12: 4, 9) Kan vi tålmodig vente til Jehova Gud åpenbarer sin hensikt i samsvar med sitt tidsskjema? Og noe som er enda viktigere: Er vi snare til å gjøre forandringer når vi blir oppmerksom på hvordan vi kan bringe vårt liv mer i samsvar med hans åpenbarte vilje? (Salme 1: 1—3; Jakob 1: 22—25) Hvis vi er det, vil Jehova Gud velsigne våre anstrengelser. Akkurat som briller korrigerer vårt bokstavelige syn, vil den hellige ånd korrigere vårt åndelige syn, slik at det blir fokusert og gir sinnet et klart bilde av de betagende fasettene ved Guds hensikt. — 1. Korinter 2: 7, 9, 10.

Ja, de gåter Bibelen inneholder, herliggjør Jehova Gud som «Han som åpenbarer hemmeligheter». (Daniel 2: 28, 29) Han er dessuten i stand til å ransake hjerter. (1. Krønikebok 28: 9) Det bør ikke overraske oss å få vite at sannhetens avslørende lys fra Gud alltid har økt gradvis. (Ordspråkene 4: 18; Romerne 16: 25, 26) Det vil ikke være til noen nytte å vende seg til mystisisme eller overfladisk menneskelig visdom for å søke kunnskap om Guds dype ting. La oss i stedet tillitsfullt se hen til at Jehova Gud vil la sannhetens lys bringe klarhet i hans «dunkle uttalelser» og til sin fastsatte tid vil gjøre sine vidunderlige hensikter kjent for sine trofaste tjenere. — Amos 3: 7; Matteus 24: 25—27.

[Bilderettigheter på side 26]

Biblia Hebraica Stuttgartensia, Deutsche Bibelgesellschaft, Stuttgart