Hvordan kan en søken etter et lengre liv lykkes?
NOEN håper at det i det nye årtusenet skal komme et gjennombrudd når det gjelder menneskenes bestrebelser på å forlenge livet. Dr. Ronald Klatz er en av dem. Han er formann i American Academy of Anti-Aging Medicine, en organisasjon av leger og vitenskapsmenn som arbeider for å forlenge den menneskelige levealder. Han og hans medarbeidere regner med å leve svært lenge. «Jeg forventer å oppnå en levealder på minst 130 år,» sier dr. Klatz. «Vi tror ikke at aldringsprosessen er uunngåelig. Det finnes allerede nå teknologi som kan sinke, stanse og kanskje til og med i stor grad reversere den fysiske svekkelse og sykdom som for tiden kalles naturlig aldring.» Dr. Klatz selv tar cirka 60 tabletter hver dag i sin søken etter å forlenge livet.
Hormonbehandling og genetikk — grunner til håp?
Hormonbehandling er et felt som vekker håp. Forsøk tyder på at et hormon som kalles DHEA, sinker aldringsprosessen hos forsøksdyr.
Når det gjelder plantehormonet kinetin, siterte den svenske dagsavisen Aftonbladet dr. Suresh Rattan, som er professor ved Århus universitet i Danmark: «Undersøkelser som er gjort i vårt laboratorium, viser at menneskelige hudceller som blir dyrket i kinetin, ikke endrer seg på den vanlige aldersrelaterte måten. De holder seg unge så lenge de lever.» Det sies at insekter som blir behandlet med kinetin, lever fra 30 til 45 prosent lenger enn normalt.
Behandlinger med hormonet melatonin skal etter sigende ha forlenget levealderen hos mus med hele 25 prosent. Dessuten virket musene yngre, sunnere og sterkere.
De som forsvarer bruken av det menneskelige veksthormon (hGH), hevder at det bidrar til skjær og fin hud, økt muskelmasse, sterkere kjønnsdrift, bedre humør, skjerpede mentale evner og en ungdoms stoffskifte.
Mange ser hen til genetikken. Forskere går ut fra at de ved hjelp av genmanipulering kan bestemme levealderen til en nematode, eller rundorm. De har faktisk lyktes med å holde noen av dem i live seks ganger lenger enn den normale levealderen. Dette har styrket håpet om å finne og manipulere lignende gener hos mennesker. I et sitat i tidsskriftet Time sa dr. Siegfried Hekimi ved McGill universitet i Montreal: «Hvis vi finner alle de gener som bestemmer et menneskes levetid, kan vi kanskje sinke funksjonen deres litt og på den måten forlenge livet.»
Biologer har lenge visst at endestykket på kromosomene, den såkalte telomeren, blir kortere for hver gang cellen deler seg. Når telomerens lengde reduseres omkring 20 prosent, mister cellen sin evne til å dele seg og dør. Et spesielt enzym som kalles telomerase, kan gi telomeren tilbake sin fulle lengde og dermed gjøre det mulig for cellen å fortsette å dele seg. I de fleste cellene er dette enzymet uvirksomt, men man har lyktes i å tilføre visse celler aktiv telomerase, og det har fått dem til å vokse og dele seg mange flere ganger enn normalt.
Forskere mener at dette åpner fantastiske muligheter med hensyn til å bekjempe aldringsrelaterte sykdommer. Hva med å erstatte kroppens stamceller (celler som spiller en viktig rolle i dannelsen av nytt kroppsvev) med stamceller som er blitt «udødeliggjort» med aktiv telomerase? Dr. William A. Haseltine sier: «Dette er en tydelig definert visjon av menneskelig udødelighet som sakte, men sikkert kommer til å bli innført i løpet av de neste 50 årene.» — The New York Times.
Er nanoteknologi og kryonikk løsningen?
Nanoteknologi, en teknikk som går ut på å konstruere maskiner på størrelse med en nanometer (en milliarddels meter), vekker også forhåpninger. Visjonærer på dette området hevder at man i framtiden vil kunne konstruere datastyrte maskiner som er langt mindre enn celler, og som vil kunne operere på molekylarnivå, slik at de kan reparere og fornye aldrende celler, vev og organer. På en konferanse om aldring framholdt en forsker den tanke at leger en gang på 2000-tallet ved å anvende nanoteknologi kan gjøre det mulig for menneskene å oppnå fysisk udødelighet.
Kryonikk er en teknikk som går ut på å dypfryse menneskekropper i håp om at vitenskapen kan klare å gjenopplive døde celler og dermed føre personene tilbake til livet. Hele kroppen eller bare hjernen kan fryses ned. En mann fikk til og med et laken nedfryst. Hvorfor et laken? Det tilhørte en forsvunnet venn og inneholdt hudceller og noen hårstrå. Han ville fryse dem ned for å gi sin venn en sjanse til å få livet tilbake i tilfelle vitenskapen en dag kommer så langt at mennesker kan gjenskapes ved hjelp av bare noen få eller kanskje bare én av deres celler.
Hva kan vi sette vår lit til?
Mennesket har et naturlig ønske om å leve, ikke å dø. Man er derfor snar til å hylle vitenskapelige framskritt på dette området og knytte store forhåpninger til dem. Men så langt finnes det ikke noen sikre beviser for at DHEA, kinetin, melatonin, hGH eller noe annet stoff i virkeligheten kan sinke aldringsprosessen hos menneskene. Skeptikere frykter at manipulering med telomerase i cellene bare vil frambringe potensielle kreftceller. Og bruken av nanoteknologi og kryonikk er fremdeles mer science fiction enn virkelighet.
Vitenskapen har bidratt til og vil kanskje fremdeles bidra til et lengre og sunnere liv for noen, men den kommer aldri til å gi noen evig liv. Hvorfor ikke? Kort sagt fordi den grunnleggende årsak til aldring og død ligger utenfor vitenskapens rekkevidde.
Den grunnleggende årsak til aldring og død
De fleste vitenskapsmenn er enige i at det virker som om det å bli gammel og dø er programmert inn i våre gener. Spørsmålet er: Når, hvordan og hvorfor er det blitt en del av vår genetiske kode, for å si det slik?
Bibelen kommer ikke inn på genetikk eller DNA, men den gir oss det enkle svaret som står i Romerne 5: 12: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [spredte seg således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.»
Det første mennesket, Adam, hadde utsikt til å leve evig. Hans kropp var skapt slik at den kunne leve for evig. Men Adam måtte oppfylle visse betingelser for å få del i det evige liv. Han måtte samarbeide med og være lydig mot livets Kilde, Skaperen, for å kunne fortsette å leve for alltid. — 1. Mosebok 1: 31; 2: 15—17.
Adam valgte å være ulydig mot Skaperen. Han hevdet i virkeligheten at det var bedre for menneskene å styre seg selv uavhengig av Gud. Dermed syndet han. Fra det tidspunktet av var det som om hans genetiske kode ble endret. I stedet for at Adam gav evig liv i arv til sine etterkommere, lot han dem arve synd og død. — 1. Mosebok 3: 6, 19; Romerne 6: 23.
Det virkelige håp
Men en slik tilstand skulle ikke få fortsette for alltid. Romerne 8: 20 sier: «Skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp.» Menneskenes Skaper, Jehova Gud, lot menneskene bli underlagt døden fordi de syndet mot ham, men samtidig tilveiebrakte han også et grunnlag for håp.
Det ble tydelig hva dette grunnlaget var, da Jesus Kristus kom til jorden. Johannes 3: 16 sier: «For Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» Men hvordan kan vi bli utfridd av døden ved å vise tro på Jesus Kristus?
Hvis synden er årsaken til død, må synden bli fjernet før døden kan opphøre. Tidlig i Jesu tjeneste som Messias sa døperen Johannes angående ham: «Se, Guds Lam som tar bort verdens synd!» (Johannes 1: 29) Jesus Kristus var helt uten synd. Derfor var han heller ikke underlagt døden, som jo er syndens straff. Ikke desto mindre tillot han andre å forårsake hans død. Hvorfor? Fordi han ved å gjøre det betalte prisen for våre synder. — Matteus 20: 28; 1. Peter 3: 18.
Det at denne prisen ble betalt, gjorde det mulig for alle dem som viser tro på Jesus, å få leve uten noen gang å måtte dø. Vitenskapen kan bidra til å forlenge vårt liv i begrenset målestokk, men det å vise tro på Jesus er den virkelige veien til evig liv. Jesus har fått et slikt evig liv i himmelen, og hans trofaste apostler og noen andre kommer også til å få det. Men for de fleste av oss som viser tro på Jesus, vil det evige liv være her på jorden når Jehova Gud har gjenopprettet det jordiske paradis. — Jesaja 25: 8; 1. Korinter 15: 48, 49; 2. Korinter 5: 1.
Evig liv på en paradisisk jord
En mann spurte: «Hvor mange ville synes det var verdt å leve hvis de ikke behøvde å dø?» Kommer et liv uten død til å være kjedelig? Bibelen forsikrer oss om at det ikke vil bli det. «Alt har han dannet vakkert i dets tid. Også uavgrenset tid har han lagt i deres hjerte, slik at menneskene aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet fra begynnelsen til enden.» (Forkynneren 3: 11) Jehova Guds skaperverk er så rikt og mangfoldig at det vil fortsette å fascinere, stimulere og glede oss så lenge vi lever — om det så er til evig tid.
En mann som studerte fuglen lavskrike, kalte den «et usedvanlig fortryllende bekjentskap» og hevdet at hans observasjoner av den hadde vært en av de mest gledebringende opplevelsene i hans liv. Jo mer han studerte fuglen, desto mer fascinerende syntes han den var. Han sa at selv etter 18 års studier var han langt fra ferdig. Hvis bare én fugleart kan fascinere, stimulere og gjøre et intelligent menneske lykkelig under et 18 år langt studium, kan man jo forestille seg hvilke muligheter til glede og tilfredsstillelse som ligger i det å studere hele skaperverket.
Tenk deg alle de interessante områdene for vitenskapelige studier som åpner seg for dem som ikke er begrenset av tiden. Se for deg alle de spennende stedene det går an å utforske, og alle de interessante menneskene man kan møte. Prøv å forestille deg de uendelige mulighetene som finnes til å tenke ut, skape og konstruere ting. Det vil ikke være noe som setter grenser med hensyn til våre muligheter til å utvikle og gjøre bruk av vår kreativitet. Når vi tenker over skaperverkets mangfold, er det tydelig at evigheten er det eneste tidsrom som er tilstrekkelig for at alle livets muligheter skal kunne bli utnyttet.
Bibelen viser at ved hjelp av en oppstandelse vil også de som er døde, få mulighet til å leve evig. (Johannes 5: 28, 29) Mange av historiens mysterier vil kanskje bli oppklart når de som selv opplevde dem, kan gi oss detaljerte opplysninger og besvare våre spørsmål. Ja, tenk på all den innsikt i ulike historiske epoker som de oppstandne kan gi oss. — Apostlenes gjerninger 24: 15.
Når du mediterer over den tiden, forstår du sikkert at den oppstandne Job antagelig kommer til å ønske å revidere sin uttalelse i Job 14: 1. Kanskje han isteden vil si: ’Mennesket, født av en kvinne, lever nå evig og mettes med tilfredsstillelse.’
For dem som setter sin lit til Jehova og viser tro på Jesus, er ikke en forlengelse av livet utover tidens grense bare en flyktig drøm. Det kommer snart til å bli en realitet. Aldring og død skal opphøre. Dette er i tråd med Salme 68: 20, som sier: «Ham [Jehova] tilhører utveiene fra døden.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.
[Bilde på sidene 4 og 5]
Vitenskapelige framskritt har vakt forhåpninger om å leve mye lenger
[Bilde på side 7]
Evigheten er det eneste tidsrom som er tilstrekkelig for alle de muligheter som livet har å by på