Lær å gå på den beste vei — kjærlighetens vei

Kosovo, Libanon og Nord-Irland. Dette er navn vi ofte har støtt på i nyhetsmediene i de senere år. De får folk til å tenke på blodbad, bombeangrep og drap. Voldelige konflikter som følge av religiøse, rasemessige, etniske eller andre forskjeller er naturligvis ikke noe nytt. Historien er faktisk full av slike konflikter, og de har påført menneskeheten umåtelige lidelser.

ETTERSOM det har vært utkjempet kriger opp gjennom hele historien, er det mange som har trukket den slutning at krig er uunngåelig, og at det er naturlig for menneskene å hate hverandre. Men slike synspunkter er helt i strid med den lære som blir framholdt i Guds Ord, Bibelen. Den sier klart: «Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Det er tydelig at Skaperen ønsker at menneskene skal elske hverandre.

Bibelen viser også at mennesket ble skapt i Guds bilde. (1. Mosebok 1: 26, 27) Det betyr at menneskene er utstyrt med evnen til å gjenspeile Guds egenskaper, og den viktigste av dem er kjærlighet. Men hvorfor har da menneskene opp gjennom historien kommet så sørgelig til kort når det gjelder å vise hverandre kjærlighet? Også i dette tilfellet kan Bibelen gi oss innsikt. Det er fordi det første menneskepar, Adam og Eva, gjorde opprør mot Gud og syndet. Som følge av det arvet alle deres etterkommere synd og ufullkommenhet. Romerne 3: 23 sier: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» Vår gudgitte evne til å vise kjærlighet er svekket på grunn av vår nedarvede synd og ufullkommenhet. Betyr det at vi mennesker ikke er i stand til å elske hverandre lenger? Vil vi noen gang få oppleve å stå i et fredelig og kjærlig forhold til våre medmennesker?

Vi må lære å elske Gud

Jehova Gud vet at menneskene kan vise kjærlighet til tross for at de er ufullkomne. Derfor krever han at alle som ønsker å behage ham, skal legge kjærlighet for dagen etter beste evne. Det var et krav som Guds Sønn, Jesus Kristus, framsatte da han ble spurt om hvilket bud som var det største i den Loven som ble gitt til israelittene. Han sa: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud.» Så sa han: «Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene henger hele Loven og Profetene.» — Matteus 22: 37—40.

Det er imidlertid mange som føler at det er veldig vanskelig å elske noen som de ikke kan se, og vi mennesker kan ikke se Jehova Gud fordi han er en ånd. (Johannes 4: 24) Likevel blir vi hver dag berørt av det Gud gjør, for vi er alle avhengige av de mange gode tingene han har skapt til gagn for oss. Apostelen Paulus pekte på dette da han sa: «[Gud har] slett ikke . . . latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede.» — Apostlenes gjerninger 14: 17.

Alle nyter godt av Skaperens gaver på en eller annen måte, men det er forholdsvis få som er takknemlige mot ham eller føler seg tilskyndt til å takke ham. Vi må derfor tenke over alle de gode tingene som Gud har gjort for oss, og meditere over de vidunderlige egenskapene som kommer til uttrykk i alt han gjør. Det bør kunne sette oss i stand til å forstå hvilken ærefryktinngytende visdom og makt vår store Skaper er i besittelse av. (Jesaja 45: 18) Framfor alt bør det hjelpe oss til å se hvilken kjærlig Gud han er, for han har ikke bare gitt oss livet, men han har også gjort det mulig for oss å nyte de mange gledene ved livet.

Tenk for eksempel på det uendelige mangfold av vakre blomster som Gud har skapt på jorden. Så vidunderlig det er at han også har gitt oss evnen til å se og glede oss over alt dette vakre! Gud har på lignende måte sørget for all slags næringsrik mat for at vi skal kunne opprettholde livet. Hvor omtenksom han er som også har skapt oss med smakssans, slik at det er en glede å spise! Er ikke dette tydelige beviser for at Gud virkelig elsker oss og har vårt beste i tankene? — Salme 145: 16, 17; Jesaja 42: 5, 8.

I tillegg til at Skaperen åpenbarer seg for oss gjennom «naturens bok», viser han oss gjennom sitt Ord, Bibelen, hva slags Gud han er. Det er fordi Bibelen omtaler mange av de tilfellene hvor Jehova Gud viste kjærlighet i fortiden, og de tallrike velsignelser som han har lovt å utøse over menneskene i nær framtid. (1. Mosebok 22: 17, 18; 2. Mosebok 3: 17; Salme 72: 6—16; Åpenbaringen 21: 4, 5) Bibelen åpenbarer framfor alt Guds største uttrykk for kjærlighet til menneskene — det at han gav sin enbårne Sønn som vår gjenløser, slik at det er mulig for oss å bli befridd fra trelldommen under synd og død. (Romerne 5: 8) Ja, jo mer vi lærer om vår kjærlige Skaper, desto mer blir vi tilskyndt til å elske ham av hjertet.

Vi må lære å elske våre medmennesker

Jesus påpekte at vi, i tillegg til å elske Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og hele vårt sinn, skulle elske vår neste som oss selv. Ja, Guds kjærlighet forplikter oss til å elske våre medmennesker. Apostelen Johannes forklarte: «Dere elskede, når det er slik Gud har elsket oss, da er vi selv forpliktet til å elske hverandre.» Han sa videre: «Hvis noen sier: ’Jeg elsker Gud’ og likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett. Og dette budet har vi fra ham, at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.» — 1. Johannes 4: 11, 20, 21.

I dag lever vi i en verden hvor de fleste mennesker har en meg-først-holdning; de er «egenkjærlige», akkurat som Bibelen har forutsagt. (2. Timoteus 3: 2) Så hvis vi ønsker å lære å gå på kjærlighetens vei, den beste vei, må vi anstrenge oss kraftig for å fornye vårt sinn og etterligne vår kjærlige Skaper i stedet for å etterligne den selviske måten mennesker i sin alminnelighet lever på. (Romerne 12: 2; Efeserne 5: 1) Gud er til og med «god mot de utakknemlige og onde», og han «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». Ettersom vår himmelske Far er et så enestående eksempel for oss, bør vi bestrebe oss på å være vennlige og hjelpsomme overfor alle. Ved å være det kan vi vise at vi er ’sønner av vår kjærlige, himmelske Far’. — Lukas 6: 35; Matteus 5: 45.

Noen ganger vil det at noen får slik kjærlig hjelp, hjelpe dem til å bli tilbedere av den sanne Gud. For noen år siden forsøkte en husmor, som er et av Jehovas vitner, å gjøre naboen kjent med Bibelens budskap, men hun ble bestemt avvist. Hun mistet imidlertid ikke motet på grunn av denne reaksjonen. I stedet fortsatte hun å vise naboen vennlighet og forsøkte å være hjelpsom mot henne. Én gang hjalp hun henne med å flytte til et annet hus. En annen gang ordnet hun med at noen kjørte henne til flyplassen for å hente hennes slektninger. Senere tok denne naboen imot tilbudet om et bibelstudium og ble med tiden en nidkjær kristen til tross for at hun ble utsatt for hard forfølgelse fra sin ektemann. Ja, den kjærlige hjelpen hun hadde fått, la grunnlaget for evige velsignelser.

Hvis vi er ærlige, innser vi at det ikke er fordi vi har så mange beundringsverdige egenskaper at Gud viser oss kjærlighet. Tvert imot, han elsker oss til tross for våre mange feil og ufullkommenheter. Derfor bør vi lære å elske våre medmennesker til tross for deres mange feil og mangler. Hvis vi øver oss opp til å se etter og verdsette andres gode egenskaper i stedet for å se etter feilene deres, vil det være mye lettere for oss å ha kjærlighet til dem. Det vi føler for dem, kan til og med strekke seg lenger enn kjærlighet basert på prinsipper, og innbefatte den slags varme hengivenhet som finnes mellom nære venner.

Få kjærligheten til å vokse

Kjærlighet og vennskap trenger næring og må utvikles, og to viktige faktorer i så henseende er oppriktighet og ærlighet. Noen prøver å skjule sine mangler for å gjøre godt inntrykk på folk de gjerne vil bli venner med. Men en slik kurs virker ofte mot sin hensikt, for andre vil med tiden finne ut hvordan det egentlig forholder seg, og føle avsky for en slik uærlighet. Vi bør derfor ikke være redd for å la andre lære oss å kjenne slik vi egentlig er — selv om vi har svakheter som vi kjemper for å overvinne. Det kan hjelpe oss til å slutte vennskap med dem.

Et eldre Jehovas vitne i en menighet i Det fjerne østen har for eksempel hatt svært liten skolegang. Men hun prøver aldri å skjule det for andre. Hun innrømmer for eksempel at hun ikke er i stand til å vise andre hvordan man ved hjelp av Bibelens profetier og historiske beretninger kan finne ut at hedningenes tider endte i 1914.a Hun er imidlertid et så godt eksempel både når det gjelder sin nidkjærhet i tjenesten og sin kjærlighet og gavmildhet overfor brødrene, at hun blir omtalt som menighetens perle.

I noen kulturer ser folk med ublide øyne på dem som åpent viser hengivenhet for andre; folk blir lært opp til å oppføre seg høflig og formelt når de har med andre å gjøre. Det er jo alltid bra å opptre høflig og hensynsfullt, men vi bør ikke la vår høflighet hindre oss i å vise våre følelser overfor andre. Jehova skammet seg ikke over å vise sin hengivenhet overfor sitt utvalgte folk, fortidens Israel. Han sa: «Med en kjærlighet som varer til uavgrenset tid, har jeg elsket deg.» (Jeremia 31: 3) I tråd med dette sa apostelen Paulus til sine kristne brødre i Tessalonika: «Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss kjære.» (1. Tessaloniker 2: 8) Så når vi bestreber oss på å framelske ekte hengivenhet for våre medmennesker, er det mer i harmoni med Bibelens lære å la slike følelser komme naturlig til uttrykk enn å undertrykke dem.

Vedvarende anstrengelser nødvendig

Det å lære å bli glad i andre og gi uttrykk for det er en vedvarende prosess. Det krever at vi må anstrenge oss fordi vi alle må arbeide hardt for å overvinne våre ufullkommenheter og også motstå den sterke påvirkningen denne ukjærlige verden øver. Men ettersom vi vil ha mye igjen for å gjøre det, er det anstrengelsene vel verdt. — Matteus 24: 12.

Selv i denne ufullkomne verden kan vi oppnå et bedre forhold til våre medmennesker, noe som fører til stor glede, fred og tilfredshet både for oss selv og andre. Når vi gjør oss slike anstrengelser, kan vi vise oss verdige til å få del i det vidunderlige håpet om evig liv i Guds nye verden. Når vi lærer å gå på kjærlighetens vei, som er den aller beste vei, kan vi framfor alt bli godkjent og velsignet av vår kjærlige Skaper, både nå og i all evighet!

[Fotnote]

[Bilder på side 10]

Vi kan vise kristen kjærlighet ved å gjøre gode gjerninger

[Bilderettigheter på side 8]

UN PHOTO 186226/M. Grafman