Etterlign Jehova, vår upartiske Gud

«Det er ingen partiskhet hos Gud.» — ROMERNE 2: 11.

1, 2. a) Hva var Jehovas hensikt med kanaaneerne i sin alminnelighet? b) Hva gjorde Jehova, og hvilke spørsmål reiser dette?

I 1473 fvt. lå israelittene i leir på Moabs sletter, hvor de lyttet oppmerksomt til det Moses sa. På den andre siden av elven Jordan ville de bli stilt overfor en stor utfordring. Moses opplyste at det var Jehovas hensikt at Israels nasjon skulle beseire de sju mektige kanaaneiske nasjonene som holdt til i det lovte land. Det var betryggende å høre Moses’ ord: «Jehova din Gud kommer visselig til å overgi dem til deg, og du skal beseire dem.» Israels nasjon skulle ikke inngå noen pakt med dem, og de fortjente ikke å bli vist noen gunst. — 5. Mosebok 1: 1; 7: 1, 2.

² Jehova Gud bevarte likevel én familie i live i den første byen israelittene angrep. Han beskyttet også folk i fire andre byer. Hva var grunnen til dette? Hva kan de bemerkelsesverdige hendelsene hvor disse kanaaneerne overlevde, lære oss om Jehova? Og hvordan kan vi etterligne ham?

Hvordan noen reagerte på Jehovas storverk

3, 4. Hvilken virkning hadde nyhetene om israelittenes seirer på enkeltpersoner i Kanaan?

³ I løpet av de 40 årene da israelittene var i ødemarken før de kom inn i det lovte land, beskyttet Jehova sitt folk og kjempet for dem. Sør for det lovte land gjorde israelittene front mot kanaaneerkongen i Arad. Med Jehovas hjelp beseiret de ham og hans folk ved Hormah. (4. Mosebok 21: 1—3) Senere gikk israelittene utenom Edom og drog nordover til den nordøstlige siden av Dødehavet. I dette området, som tidligere hadde vært bebodd av moabitter, bodde det nå amoritter. Amorittkongen Sihon nektet å la israelittene få dra gjennom hans område. Det ble utkjempet et slag ved Jahas, som øyensynlig lå nord for Arnon-elvedalen, og Sihon ble drept. (4. Mosebok 21: 23, 24; 5. Mosebok 2: 30—33) Lenger nord, i Basjan, hersket Og over andre amoritter. Selv om Og var en kjempe, kunne han ikke stå seg mot Jehova, og han ble drept i Edre’i. (4. Mosebok 21: 33—35; 5. Mosebok 3: 1—3, 11) Nyhetene om disse seirene og beretninger om israelittenes utgang av Egypt gjorde sterkt inntrykk på noen av dem som bodde i Kanaan.a

⁴ Da israelittene trengte inn i Kanaan etter å ha gått over Jordan, slo de leir i Gilgal. (Josva 4: 9—19) Ikke så langt derfra lå byen Jeriko, som var omgitt av en mur. Det som kanaaneeren Rahab hadde hørt om det Jehova hadde gjort, fikk henne til å handle i tro. Som følge av dette bevarte Jehova henne og hennes husstand i live da han førte ødeleggelse over Jeriko. — Josva 2: 1—13; 6: 17, 18; Jakob 2: 25.

5. Hva var det som fikk gibeonittene til å ’handle med klokskap’?

⁵ Siden drog israelittene opp fra lavlandet ved Jordan til høydedragene midt i regionen. Josva fulgte Jehovas veiledning og inntok byen Ai ved å benytte bakholdsstrategi. (Josva, kapittel 8) Nyheten om denne erobringen fikk mange av de kanaaneiske kongene til å samle seg til krig. (Josva 9: 1, 2) Innbyggerne i den nærliggende hevittiske byen Gibeon reagerte annerledes. Josva 9: 4 forteller: «Da handlet de, helt på eget initiativ, med klokskap.» I likhet med Rahab hadde de hørt om hvordan Jehova hadde utfridd sitt folk fra trelldommen i Egypt og gitt dem seier over Sihon og Og. (Josva 9: 6—10) Gibeonittene forstod at det ville være forgjeves å sette seg opp mot israelittene. På vegne av Gibeon og tre nærliggende byer — Kefira, Be’erot og Kirjat-Jearim — sendte de derfor en delegasjon til Josva i Gilgal. Utsendingene var forkledd og gav inntrykk av å komme fra et land langt borte. Strategien var vellykket. Josva inngikk en pakt med dem om å la dem leve. Tre dager senere oppdaget Josva og israelittene at de var blitt lurt. Men de hadde sverget ved Jehova på at de ville holde pakten, og derfor holdt de ord. (Josva 9: 16—19) Hadde dette Jehovas godkjennelse?

6. Hvordan reagerte Jehova på at Josva hadde inngått en pakt med gibeonittene?

⁶ Gibeonittene fikk i oppdrag å samle ved og dra opp vann «til forsamlingen» av israelitter og «til Jehovas alter» i tabernaklet. (Josva 9: 21—27) Og da fire amorittkonger og deres hærer truet gibeonittene, grep Jehova mirakuløst inn. De fiendene som ble drept av haglsteiner, var flere enn dem som ble drept av Josvas tropper. Jehova besvarte til og med Josvas bønn om at solen og månen måtte stå stille inntil fiendene hadde lidd fullstendig nederlag. Josva skrev: «Ingen dag har vist seg å være som denne, verken før den eller etter den, i og med at Jehova lyttet til en manns røst, for Jehova selv kjempet for Israel.» — Josva 10: 1—14.

7. Hvilken sannhet som Peter framholdt, kom til uttrykk i forbindelse med visse kanaaneere?

⁷ Rahab og hennes familie og gibeonittene, som alle sammen var kanaaneere, fryktet Jehova og handlet i samsvar med det. Det som skjedde med dem, er tydelige beviser for en sannhet som den kristne apostelen Peter senere formulerte slik: «Gud [er ikke] partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

Hvordan Jehova handlet med Abraham og Israel

8, 9. Hvordan kom Jehovas upartiskhet til uttrykk i den måten han handlet med Abraham og med Israels nasjon på?

⁸ Disippelen Jakob henledet oppmerksomheten på hvordan Gud hadde vist Abraham og hans avkom ufortjent godhet. Det var Abrahams tro, ikke hans etniske bakgrunn, som gjorde ham til «Jehovas venn». (Jakob 2: 23) Abrahams tro og hans kjærlighet til Jehova førte til velsignelser for hans etterkommere. (2. Krønikebok 20: 7) Jehova lovte Abraham: «Jeg [skal] i sannhet velsigne deg og gjøre din ætt tallrik som himlenes stjerner og som sandkornene som er på havets strand.» Men legg merke til det løftet som blir gitt i det neste verset: «Ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg.» — 1. Mosebok 22: 17, 18; Romerne 4: 1—8.

⁹ Jehova viste ikke partiskhet i forbindelse med Israels nasjon; tvert imot, ved den måten han handlet med Israel på, viste han hva han kan gjøre for dem som adlyder ham. Det han gjorde for Israel, er et eksempel på hvordan han viser sine trofaste tjenere lojal kjærlighet. Israels nasjon var Jehovas «spesielle eiendom», men dette betydde ikke at han ikke viste andre folkeslag godhet. (2. Mosebok 19: 5; 5. Mosebok 7: 6—8 ) Det er riktignok slik at Jehova løskjøpte israelittene fra trelldommen i Egypt og senere sa til dem: «Bare dere har jeg kjent av alle jordens slekter.» Men gjennom profeten Amos og andre lovte han at «alle nasjonene» kunne få del i en storslått framtid. — Amos 3: 2; 9: 11, 12; Jesaja 2: 2—4.

Jesus, den upartiske lærer

10. Hvordan etterlignet Jesus sin Far når det gjaldt å vise upartiskhet?

¹⁰ Jesus er «det nøyaktige bilde» av sin Far, Jehova, og i sin tjeneste på jorden etterlignet han Jehovas upartiskhet. (Hebreerne 1: 3) Han var i første rekke opptatt av å finne «de bortkomne sauene av Israels hus». Likevel unnlot han ikke å forkynne for en samaritansk kvinne ved en brønn. (Matteus 15: 24; Johannes 4: 7—30) Og han utførte et mirakel etter anmodning fra en offiser, øyensynlig en ikke-jøde. (Lukas 7: 1—10) Dette gjorde han i tillegg til at han ved sine handlinger viste kjærlighet til Guds folk. Også Jesu disipler forkynte vidt og bredt. Det ble tydelig at kriteriet for å få Jehovas velsignelse ikke var knyttet til en persons nasjonalitet, men til hans holdning. Ydmyke, oppriktige mennesker som hungret etter sannheten, tok imot det gode budskap om Riket. De stolte og hovmodige, derimot, viste forakt for Jesus og hans budskap. Jesus sa: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du omhyggelig har skjult disse ting for vise og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn. Ja, Far, for slik har det behaget deg å handle.» (Lukas 10: 21) Når vi lar kjærlighet og tro være grunnlaget for den måten vi behandler andre på, viser vi upartiskhet, og vi vet at dette behager Jehova.

11. Hvordan ble det vist upartiskhet i den første kristne menighet?

¹¹ I den første kristne menighet var jøder og ikke-jøder likestilt. Som Paulus sa: «Herlighet og ære og fred for enhver som gjør det som er godt, for jøden først og også for grekeren. For det er ingen partiskhet hos Gud.»b (Romerne 2: 10, 11) Det som avgjorde om de fikk gagn av Jehovas ufortjente godhet, var ikke deres etniske bakgrunn, men den måten de reagerte på når de fikk lære om Jehova og om de mulighetene de kunne få del i på grunnlag av hans Sønns, Jesu, gjenløsningsoffer. (Johannes 3: 16, 36) Paulus skrev: «Den er ikke jøde som er det i det ytre; heller ikke er omskjærelse det som er i det ytre, på kjødet. Men den er jøde som er det i det indre, og hans omskjærelse er hjertets omskjærelse ved ånd og ikke ved en skreven lovsamling.» Paulus spilte så på betydningen av ordet «jøde» (det vil si «av Juda», og «Juda» betyr «[gjenstand for] lovprisning» eller ros) ved å si: «Han får sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.» (Romerne 2: 28, 29) Jehova roser andre på en upartisk måte. Gjør vi også det?

12. Hvilken framtid blir skildret i Åpenbaringen 7: 9, og hvem har mulighet til å få del i den?

¹² Senere så apostelen Johannes i et syn de trofaste salvede kristne framstilt som en åndelig nasjon med 144 000 medlemmer, som var «beseglet fra hver stamme av Israels sønner». Deretter fikk Johannes se «en stor skare . . . av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler; og det var palmegrener i deres hender». (Åpenbaringen 7: 4, 9) Ingen etnisk gruppe eller språkgruppe er altså utelukket fra den kristne menighet i vår tid. Uansett hvilken bakgrunn det enkelte menneske har, har han mulighet til å få overleve den kommende «store trengsel» og få drikke av «livets vann» i den nye verden. — Åpenbaringen 7: 14—17.

Positive virkninger av å være upartisk

13—15. a) Hva kan hjelpe oss til å takle etniske og kulturelle ulikheter? b) Nevn eksempler på de gode resultater vi kan oppnå ved å vise vennlighet.

¹³ Jehova kjenner oss godt, slik en god far kjenner sine barn. Vi kan etterligne ham i vårt forhold til våre medmennesker. Når vi blir bedre kjent med andre ved at vi viser interesse for deres kultur og bakgrunn, blir personlige ulikheter som regel mindre viktige. Etniske barrierer brytes ned, og vennskapsbåndet og kjærlighetens bånd blir styrket, noe som har en forenende virkning. (1. Korinter 9: 19—23) Dette kommer tydelig til uttrykk hos misjonærer som tjener i andre land. Misjonærene viser interesse for dem som bor på det stedet de har flyttet til, og det fører til at de raskt glir fint inn i miljøet i den nye menigheten. — Filipperne 2: 4.

¹⁴ De positive virkningene av å være upartisk er tydelige i mange land. Aklilu, som er fra Etiopia, hadde flyttet til London, men følte seg ensom der. Ensomhetsfølelsen ble forsterket av det han opplevde som en generell mangel på vennlighet overfor folk fra andre land — i mange andre europeiske storbyer opplever folk noe lignende. Men Aklilu fikk en helt annen opplevelse da han kom på et kristent møte i Jehovas vitners Rikets sal. De andre som var der, ønsket ham velkommen, og det varte ikke lenge før han følte seg hjemme. Han lærte mye om Skaperen, fikk et nært forhold til ham og gjorde raskt åndelige framskritt. Han var på utkikk etter muligheter til å gjøre andre der i området kjent med det gode budskap om Riket. En dag da den broren som Aklilu samarbeidet med i tjenesten, spurte ham om hvilke mål han nå hadde i livet, svarte han spontant at han håpet at han en dag kunne være i en menighet som snakket hans språk, amharisk. Da de eldste i den lokale engelsktalende menigheten fikk høre om dette, ordnet de det raskt slik at det ble holdt et offentlig foredrag på Aklilus morsmål. Mange, både utlendinger og briter, tok imot innbydelsen til dette første offentlige foredraget på amharisk i Storbritannia og støttet arrangementet ved å være til stede. I dag er etiopiere og andre i dette området forent i en blomstrende amharisk menighet. Mange der har kommet til at det ikke er noe som hindrer dem i å ta standpunkt for Jehova og symbolisere dette ved å bli døpt. — Apostlenes gjerninger 8: 26—36.

¹⁵ Personlighet og bakgrunn kan variere fra menneske til menneske. Slike variasjoner gjør ikke den enkelte verken bedre eller dårligere enn andre; det dreier seg rett og slett om ulikheter. Da noen på Malta som nylig hadde innviet seg til Jehova for å tjene ham, ble døpt, vakte dette stor glede blant tilskuerne; de fastboende gav uttrykk for overstrømmende begeistring, mens besøkende fra Storbritannia felte gledestårer. Både malteserne og britene gav uttrykk for følelser, men på ulike måter, og deres sterke kjærlighet til Jehova og til deres brødre var virkelig et enhetens bånd. — Salme 133: 1; Kolosserne 3: 14.

Hvordan fordommer kan overvinnes

16—18. Fortell en opplevelse som viser hvordan fordommer kan overvinnes i den kristne menighet.

¹⁶ Etter hvert som vår kjærlighet til Jehova og våre kristne brødre blir sterkere, blir vi bedre i stand til å etterligne Jehova i den måten vi betrakter andre på. En hvilken som helst fordom vi måtte ha mot visse nasjonaliteter, kulturer eller etniske grupper, kan overvinnes. Tenk for eksempel på Albert, som gjorde tjeneste i den britiske hær under den annen verdenskrig, og som ble tatt til fange av japanerne da de i 1942 inntok Singapore. Deretter måtte han i omkring tre år være med på å bygge den beryktede «dødens jernbane», et prosjekt som omfattet broen over Kwai. Da han ble løslatt ved krigens slutt, veide han 32 kilo, hadde brukket nesen og et kjeveben og hadde dysenteri, ringorm og malaria. Tusener av hans medfanger var i en enda verre forfatning; mange overlevde ikke. Som følge av de grusomhetene Albert hadde sett og opplevd, vendte han i 1945 hjem som en bitter mann som ikke ville ha noe med Gud eller religion å gjøre.

¹⁷ Alberts kone, Irene, ble et av Jehovas vitner. For å glede henne gikk Albert på noen møter i den menigheten hun hørte til. En ung kristen heltidsforkynner som het Paul, besøkte Albert og begynte å studere Bibelen med ham. Albert forstod snart at Jehova ser på det enkelte menneskes hjertetilstand. Han innviet sitt liv til Jehova og ble døpt.

¹⁸ Paul flyttet senere til London, lærte japansk og begynte å gå i en japansktalende menighet. Da han foreslo å ta noen besøkende japanske Jehovas vitner med til den menigheten han tidligere hadde tilhørt, kom brødrene der til å tenke på Alberts sterke fordommer mot japanere. Etter at Albert var kommet tilbake til Storbritannia, hadde han bevisst unngått å møte noen fra Japan ansikt til ansikt, så brødrene lurte på hvordan han ville takle situasjonen. De hadde ikke trengt å bekymre seg — Albert tok godt imot de besøkende og viste dem broderlig hengivenhet uten forbehold. — 1. Peter 3: 8, 9.

’Gjør større plass’

19. Hvilket råd som apostelen Paulus gav, kan hjelpe oss hvis vi har en snev av partiskhet?

¹⁹ «Å vise partiskhet er ikke godt,» skrev den vise kong Salomo. (Ordspråkene 28: 21) Det er lett for oss å føle oss knyttet til dem vi kjenner godt. Men noen ganger har vi en tendens til å vise liten interesse for dem vi ikke kjenner så godt. Dette er en form for partiskhet og passer seg ikke for dem som tjener Jehova. Vi må alle følge Paulus’ klare råd om å «gjøre større plass», det vil si framelske større kjærlighet til trosfeller med forskjellig bakgrunn. — 2. Korinter 6: 13.

20. På hvilke områder i livet bør vi etterligne Jehova, vår upartiske Gud?

²⁰ Enten vi har det privilegium å ha det himmelske kall eller har utsikt til å leve evig på jorden, tilhører vi én hjord, som blir ledet av én Hyrde, og det at vi er upartiske, bidrar i høy grad til vår enhet. (Efeserne 4: 4, 5, 16) Når vi bestreber oss på å etterligne Jehova, vår upartiske Gud, vil dette være til hjelp for oss i vår kristne tjeneste, i familien og i menigheten, ja på alle livets områder. Hvordan? Det får vi svar på i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

• Hvordan viste Jehova upartiskhet overfor Rahab og gibeonittene?

• Hvordan viste Jesus upartiskhet i sin undervisning?

• Hva kan hjelpe oss til å overvinne alle fordommer mot andre kulturer og etniske grupper?

[Bilde på side 13]

Israelittene begynner å innta Kanaan

[Bilde på side 15]

Jesus unnlot ikke å forkynne for en samaritansk kvinne

[Bilde på side 16]

Et møte på amharisk i Storbritannia

[Bilde på side 16]

Alberts kjærlighet til Jehova hjalp ham til å overvinne fordommer