David — hvorfor han ikke var redd

HENDER det at du blir redd? —a Det blir de fleste av og til. Hva kan du gjøre når du blir redd? — Du kan snakke med noen som er større og sterkere enn deg. Kanskje faren eller moren din kan hjelpe deg. Vi kan lære mye av David om hvor vi kan få hjelp. Han sa i en sang til Jehova Gud: «Jeg for min del [skal] sette min lit til deg. . . . Til Gud har jeg satt min lit; jeg skal ikke være redd.» — Salme 56: 3, 4.

Hvordan tror du David hadde lært å ikke være redd? Kan det ha vært på grunn av foreldrene og andre i slekten? — Ja, sikkert. Faren hans, Isai, var en av de trofaste forfedrene til Jesus Kristus, Guds lovte «Fredsfyrste». (Jesaja 9: 6; 11: 1—3, 10) Faren til Isai, altså Davids farfar, het Obed. En bok i Bibelen har fått navn etter moren til Obed. Vet du hva hun het? — Hun het Rut, og hun var en trofast kvinne. Mannen hennes het Boas. — Rut 4: 21, 22.

Rut og Boas døde lenge før David ble født. Det kan være at du kan navnet på moren til Boas, Davids tippoldemor. Hun bodde i Jeriko og var med på å redde noen israelittiske speidere. Da Jerikos murer falt, ble familien hennes beskyttet fordi hun hengte en rød snor ut av vinduet. Hva het hun? — Hun het Rahab, og hun ble en tilbeder av Jehova. Fordi hun var modig, blir hun nevnt som et godt eksempel for de kristne. — Josva 2: 1—21; 6: 22—25; Hebreerne 11: 30, 31.

Vi kan være sikker på at Davids far og mor fortalte ham alt om disse trofaste tjenerne for Jehova, for foreldre hadde fått befaling om å lære barna sine slike ting. (5. Mosebok 6: 4—9) På et tidspunkt ble profeten Samuel ledet av Gud til å velge ut David, Isais yngste sønn, til å være Israels framtidige konge. — 1. Samuelsbok 16: 4—13.

En dag sender Isai David av gårde med mat til Davids tre eldre brødre, som kjemper mot Guds fiender, filisterne. Da David kommer fram, løper han til det stedet der hærene møtes til kamp, og der hører han kjempen Goliat håne ’den levende Guds hær’. Det er ingen som tør å ta imot Goliats utfordring om å kjempe mot ham. Så får kong Saul høre at David er villig til å gjøre det. Saul tilkaller David, men da han får se ham, sier han: «Du er jo bare en gutt.»

David forteller Saul at han har drept en løve og en bjørn som prøvde å ta sauene til familien hans. David sier at Goliat «skal bli som en av dem», altså som den døde løven eller bjørnen. «Gå, og måtte Jehova selv vise seg å være med deg,» svarer Saul. David finner fem glatte steiner, legger dem i gjetervesken sin, tar slyngen sin og går ut for å slåss mot kjempen. Da Goliat ser at han som kommer, bare er en gutt, roper han: «Kom bare hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til [fuglene].» David svarer: «Jeg kommer mot deg med hærstyrkenes Jehovas navn», og så roper han: «Jeg skal sannelig slå deg i hjel.»

Så løper David mot Goliat, tar en stein fra vesken, legger den i slyngen og kaster den rett i pannen på Goliat. Da filisterne ser at kjempen er død, blir de livredde og flykter. Israelittene setter etter dem og vinner kampen. Vi kan lese hele beretningen i 1. Samuelsbok 17: 12—54 sammen som familie.

Du som er barn eller ung, blir kanskje av og til redd for å gjøre som Gud har sagt. Jeremia var også ung, og til å begynne med var han redd, men Gud sa til ham: «Vær ikke redd . . . , for ’jeg er med deg’.» Jeremia tok mot til seg og forkynte, slik Gud gav ham beskjed om. Hvis du stoler på Jehova, slik David og Jeremia gjorde, kan du også lære å ikke være redd. — Jeremia 1: 6—8.