Evig liv på jorden – et håp som ble gjenoppdaget
«Daniel, skjul ordene . . . inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og den sanne kunnskap skal bli stor.» – DAN 12:4.
1, 2. Hvilke spørsmål skal vi drøfte i denne artikkelen?
MILLIONER av mennesker i dag har en klar forståelse av det bibelske grunnlaget for håpet om evig liv på en paradisisk jord. (Åp 7:9, 17) I begynnelsen av menneskehetens historie åpenbarte Gud at menneskene ikke ble skapt for at de skulle leve noen få år og deretter dø, men for at de skulle leve evig. – 1. Mos 1:26–28.
2 Det håpet som ble holdt fram for Israel, gikk blant annet ut på at menneskeheten skulle bli løftet opp til den fullkommenhet som Adam mistet. De kristne greske skrifter forklarer hvordan Gud vil gjøre det mulig for menneskene å oppnå evig liv på en paradisisk jord. Så hvorfor trengte dette håpet å bli gjenoppdaget? Hvordan gikk det til at det kom fram i lyset og ble gjort kjent for millioner?
Et håp som ble fordunklet
3. Hvorfor er det ikke overraskende at menneskenes håp om evig liv på jorden ble fordunklet?
3 Jesus forutsa at falske profeter skulle forderve hans lære, og at de fleste mennesker kom til å bli villedet. (Matt 24:11) Apostelen Peter advarte de kristne: «Det [kommer også] til å være falske lærere blant dere.» (2. Pet 2:1) Apostelen Paulus skrev: «Det skal komme en tidsperiode da [folk] ikke skal tåle den sunne lære, men i samsvar med sine egne ønsker skal de samle seg en mengde lærere for å få sine ører klødd.» (2. Tim 4:3, 4) Satan er opptatt av å føre folk på avveier og har ved hjelp av den frafalne kristenhet fordunklet den hjertevarmende sannhet om Guds hensikt med menneskene og jorden. – Les 2. Korinter 4:3, 4.
4. Hvilket håp har frafalne religiøse ledere forkastet?
4 Bibelen forklarer at Guds rike er en regjering i himmelen som skal knuse og gjøre ende på alle menneskelagde herredømmer. (Dan 2:44) Under Kristi tusenårige styre skal Satan være bundet i en avgrunn, de døde skal bli oppreist, og menneskeheten skal bli løftet opp til fullkommenhet på jorden. (Åp 20:1–3, 6, 12; 21:1–4) Men de frafalne religiøse lederne i kristenheten har dosert andre oppfatninger. Som et eksempel kan vi nevne kirkefaderen Origenes fra Alexandria, som på 200-tallet fordømte dem som trodde at tusenårsriket ville bringe jordiske velsignelser. Og den katolske teologen Augustin fra Hippo (354–430 evt.) var «av den overbevisning at det ikke [ville] bli noe tusenårsrike». – The Catholic Encyclopedia.a
5, 6. Hvorfor var Origenes og Augustin imot læren om tusenårsriket?
5 Hvorfor var Origenes og Augustin imot læren om tusenårsriket? Origenes var en elev av Clemens fra Alexandria, som lånte tanken om en udødelig sjel fra gresk tradisjon. Origenes ble sterkt påvirket av Platons tanker om sjelen og «innlemmet hele det kosmiske dramaet om sjelen, som han hadde tatt fra Platon, i den kristne lære,» skriver teologen Werner Jaeger. Origenes overførte følgelig tusenårsrikets jordiske velsignelser til det åndelige område.
6 Før Augustin i en alder av 33 år ble omvendt til «kristendommen», hadde han sluttet seg til nyplatonismen. Han var tilhenger av en versjon av Platons filosofi som var blitt utviklet av Plotin på 200-tallet. Etter at Augustin ble omvendt, holdt han fast ved sin nyplatonske tenkning. Det var «i hans sinn Det nye testamentes religion i høyeste grad ble sammensmeltet med den platonske tradisjon innen den greske filosofi». (The New Encyclopædia Britannica) Ifølge et katolsk oppslagsverk kom Augustin med «en allegorisk forklaring av» det tusenårige styre, som er beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 20. «Denne forklaringen . . . ble antatt av etterfølgende vestlige teologer, og læren om tusenårsriket i sin tidligste form fikk ikke lenger noen støtte.» – The Catholic Encyclopedia.
7. Hvilken feilaktig oppfatning har undergravd menneskenes håp om evig liv på jorden, og hvordan?
7 Menneskehetens håp om evig liv på jorden ble undergravd av en oppfatning som var utbredt i det gamle Babylon og spredte seg ut over hele jorden – den oppfatning at mennesket har en udødelig sjel, eller ånd, som har bolig i et fysisk legeme. Da kristenheten antok denne tanken, forvrengte teologer det som stod i Bibelen, for å få det til å se ut som om skriftsteder som gjaldt det himmelske håp, lærte at alle gode mennesker kommer til himmelen. Ifølge dette synet er det meningen at et menneskes liv på jorden bare skal være kortvarig – en prøve for å avgjøre om vedkommende er verdig til liv i himmelen. Noe lignende skjedde med jødenes håp om evig liv på jorden. Etter hvert som jødene gradvis antok den greske tanken om iboende udødelighet, bleknet deres opprinnelige håp om liv på jorden. Det var stor forskjell mellom dette og den måten mennesket blir framstilt på i Bibelen! Mennesket er en fysisk skapning, ikke en ånd. Jehova sa til det første mennesket: «Støv er du.» (1. Mos 3:19) Jorden, ikke himmelen, er menneskets evige hjem. – Les Salme 104:5; 115:16.
Lysglimt av sannhet i mørket
8. Hva sa en filosof og en dikter på 1600-tallet om menneskenes håp?
8 Selv om de fleste av de religionssamfunnene som bekjenner seg til kristendommen, avviser håpet om evig liv på jorden, har ikke Satan alltid klart å fordunkle sannheten. Opp gjennom tidene har enkelte som har lest Bibelen grundig, sett lysglimt av sannhet når de har forstått visse trekk ved hvordan Gud skal føre menneskeheten tilbake til fullkommenhet. (Sal 97:11; Matt 7:13, 14; 13:37–39) På 1600-tallet var Bibelen blitt tilgjengelig for mange flere fordi den var blitt trykt på en rekke språk. En kjent filosof skrev i 1651 at ettersom menneskene gjennom Adam «har forspilt paradiset og evig liv på jorden», skal «alle mennesker» ved Kristus «leve på jorden; for ellers blir ikke sammenligningen riktig». (Les 1. Korinter 15:21, 22.) En av den engelsktalende verdens mest kjente diktere, John Milton (1608–1674), skrev Det tapte paradis og fortsettelsen Det gjenvundne Paradis. I sine verker viste Milton til den lønn de troende vil få i et jordisk paradis. Selv om Milton viet store deler av sitt liv til bibelstudium, erkjente han at den bibelske sannhet ikke ville bli forstått fullt ut før Kristi nærvær.
9, 10. (a) Hva skrev Isaac Newton om menneskehetens håp? (b) Hvorfor mente Newton at Kristi nærvær lå langt fram i tid?
9 Den berømte matematikeren sir Isaac Newton (1642–1727) var også levende interessert i Bibelen. Han forstod at de hellige skal bli oppreist til himmelsk liv og regjere i det usynlige sammen med Kristus. (Åp 5:9, 10) Om Guds rikes undersåtter skrev han: «Jorden skal fortsette å være bebodd av dødelige [mennesker] etter dommens dag, og dette ikke bare i 1000 år, men for alltid.»
10 Newton regnet med at Kristi nærvær lå flere hundre år fram i tid. «Én grunn til at Newton så Guds rike så langt inn i framtiden, var at han var dypt pessimistisk på grunn av det store trinitariske frafallet han så omkring seg,» sa historikeren Stephen Snobelen. Det gode budskap var fremdeles tilslørt. Og Newton så ikke noen kristen bevegelse som kunne forkynne det. Han skrev: «Disse profetiene av Daniel og Johannes [de siste er nedskrevet i Åpenbaringsboken] skulle ikke forstås før i endetiden.» Newton forklarte: «’Så,’ sier Daniel, ’skal mange løpe til og fra, og kunnskapen skal øke.’ For Evangeliet må forkynnes i alle nasjoner før den store trengsel og verdens ende. Den palmebærende store skare som kommer ut av denne store trengsel, kan ikke være uten tall fra alle nasjoner uten at den er blitt det som følge av forkynnelsen av Evangeliet før den kommer.» – Dan 12:4; Matt 24:14; Åp 7:9, 10.
11. Hvorfor var menneskehetens håp fortsatt fordunklet for de fleste på Miltons og Newtons tid?
11 På Miltons og Newtons tid var det farlig å gi uttrykk for tanker som var i strid med kirkens offisielle lære. Mye av det de kom fram til gjennom sitt studium av Bibelen, ble derfor ikke offentliggjort før etter deres død. Reformasjonen på 1500-tallet bidrog ikke til noen reform av læren om iboende udødelighet. De mest innflytelsesrike protestantiske kirkesamfunnene fortsatte å framholde Augustins lære om at tusenårsriket var forbi og ikke var noe framtidig. Er kunnskapen blitt større nå i endens tid?
«Den sanne kunnskap skal bli stor»
12. Når skulle den sanne kunnskap bli stor?
12 Daniel forutsa en svært positiv utvikling med hensyn til «endens tid». (Les Daniel 12:3, 4, 9, 10.) Og Jesus sa: «Da skal de rettferdige skinne så klart som solen.» (Matt 13:43) Hvordan ble den sanne kunnskap stor i endens tid? La oss se på en del av den historiske utviklingen i tiårene før 1914, det året da endens tid begynte.
13. Hva skrev Charles Taze Russell etter at han hadde studert om gjenopprettelsen?
13 På slutten av 1800-tallet var det en rekke oppriktige personer som prøvde å forstå Bibelens «mønster av sunne ord». (2. Tim 1:13) En av dem var Charles Taze Russell. I 1870 dannet han og noen andre sannhetssøkende mennesker en bibelstudiegruppe. I 1872 studerte de emnet «gjenopprettelsen». Senere skrev Russell: «Inntil den tid [hadde vi] ikke klart sett den store forskjell mellom belønningen for menigheten, som nå er på prøve, og den belønning som de trofaste av verden får . . . de sistes [belønning] vil bli . . . gjenopprettelse til den menneskelige naturs fullkommenhet, som slektens hode [Adam] en gang eide i Edens hage.» Russell erkjente at han hadde fått hjelp fra andre i sitt studium av Bibelen. Hvem var det?
14. (a) Hvilken forståelse kom Henry Dunn fram til når det gjaldt Apostlenes gjerninger 3:21? (b) Hvem skulle ifølge Dunn leve evig på jorden?
14 Henry Dunn var en av dem. Han hadde skrevet om «gjenopprettelsen av alt det som Gud talte om gjennom sine hellige profeters munn i gammel tid». (Apg 3:21) Dunn visste at denne gjenopprettelsen innebar at menneskeheten skulle bli løftet opp til fullkommenhet på jorden i løpet av Kristi tusenårige styre. Dunn undersøkte også et spørsmål som mange hadde grublet over: Hvem er de menneskene som skal leve evig på jorden? Han forklarte at millioner vil bli oppreist fra de døde, få lære sannheten og få mulighet til å vise tro på Kristus.
15. Hva forstod George Storrs når det gjaldt oppstandelsen?
15 I 1870 kom George Storrs også fram til at de urettferdige vil bli oppreist fra de døde og få mulighet til å oppnå evig liv. Han forstod også ut fra Bibelen at en som blir oppreist, men som ikke tar imot denne muligheten, «kommer til å dø, ’selv om synderen er hundre år gammel’». (Jes 65:20) Storrs bodde i Brooklyn i New York, og han var redaktør for bladet Bible Examiner (Bibelgranskeren).
16. Hva var det som skilte bibelstudentene ut fra kristenheten?
16 Russell forstod ut fra Bibelen at tiden var inne til at det gode budskap skulle gjøres kjent vidt og bredt. I 1879 begynte han derfor å utgi Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær), nå kjent som Vakttårnet – Forkynner av Jehovas rike. Før hadde det vært svært få som forstod sannheten om menneskehetens håp, men nå fantes det grupper av bibelstudenter i mange land som mottok og studerte Vakttårnet. Den trosoppfatning at det bare er noen få som kommer til himmelen, mens millioner vil oppnå liv i fullkommenhet på jorden, skilte bibelstudentene ut fra de fleste i kristenheten.
17. Hvordan ble den sanne kunnskap stor?
17 Den forutsagte «endens tid» begynte i 1914. Ble den sanne kunnskap om menneskehetens håp stor? (Dan 12:4) I 1913 ble Russells prekener trykt i 2000 aviser med en leserkrets på til sammen 15 millioner. Ved utgangen av 1914 hadde over 9 millioner på tre kontinenter sett «Skapelsens fotodrama» – et program med levende bilder og lysbilder som forklarte Kristi tusenårige styre. Fra 1918 til 1925 ble foredraget «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø» holdt av tjenere for Jehova på over 30 språk verden over. Det var et foredrag som forklarte håpet om evig liv på jorden. I 1934 forstod Jehovas vitner at de som hadde håp om å få leve evig på jorden, måtte la seg døpe. Denne forståelsen bidrog til at de fortsatte å forkynne det gode budskap om Riket med fornyet iver. I dag er det millioner av mennesker som er fylt av takknemlighet mot Jehova for håpet om evig liv på jorden.
En ’herlig frihet’ ligger foran oss!
18, 19. Hva forutsa Jesaja om hvordan livet vil bli på jorden?
18 Profeten Jesaja ble inspirert til å skrive om hvordan livet på jorden vil bli for Guds folk. (Les Jesaja 65:21–25.) Noen av de trærne som levde da Jesaja skrev dette, for omkring 2700 år siden, lever tydeligvis den dag i dag. Kan du forestille deg hvordan det ville være å leve så lenge hvis du hadde krefter og god helse?
19 I stedet for å være som en kort vei fra vuggen til graven kommer livet til å by på uendelige muligheter til å bygge, plante og lære. Tenk på hvilke dyrebare vennskap du vil kunne utvikle! Slike forhold vil bare fortsette å styrkes i det uendelige. For en ’herlig frihet Guds barn’ vil kunne glede seg over her på jorden! – Rom 8:21.
[Fotnote]
a Augustin hevdet at Guds rikes tusenårige styre ikke var noe framtidig, men at det allerede hadde begynt i og med kirkens grunnleggelse.
Kan du forklare dette?
• Hvordan ble menneskehetens håp om liv på jorden fordunklet?
• Hvilken forståelse kom noen bibellesere fram til på 1600-tallet?
• Hvordan ble det tydeligere hva som er menneskenes sanne håp, da 1914 nærmet seg?
• Hvordan er kunnskapen om det jordiske håp blitt stor?
[Bilder på side 13]
Dikteren John Milton (til venstre) og matematikeren Isaac Newton (til høyre) hadde kjennskap til håpet om evig liv på jorden
[Bilder på side 15]
De første bibelstudentene forstod ut fra Skriftene at tiden var inne til å gjøre menneskenes virkelige håp kjent over hele verden