Sett din lit til Jehova
1 Jehovas folk utfører sitt forkynnelsesarbeid på en stadig mer effektiv måte. Det at de studerer Bibelen privat og sammen med sin familie, er til stede ved og tar del i menighetens møter og tar del i de forskjellige greiner av tjenesten, har gjort det mulig for dem å forkynne sannheten på en modig og utvetydig måte.
2 Men det finnes noen som ikke tar del i arbeidet fra hus til hus og i andre greiner av tjenesten i så stor utstrekning som de kunne, tydeligvis fordi de mener at de ikke er så dyktige som andre. I noen menigheter er det så mange som en fjerdedel av forkynnerne som er uregelmessige i tjenesten, og ganske mange har mindre enn fem timer i måneden. Hvorfor er det slik? Det kan kanskje skyldes at de synes at de har en begrenset verdslig utdannelse. Eller det kan være at de er tilbakeholdne og ikke har så lett for å henvende seg til folk. Det kan naturligvis også være andre ting som gjør at de ikke tar del i tjenesten i større utstrekning.
3 Bør en la slike ting hindre en i å ta fullt ut del i tjenesten? Nei, på ingen måte! Spesielt i vår tid bør vi forstå hvilken rolle Jehovas ånd spiller i forbindelse med forkynnelsesarbeidet, og hvordan den er til hjelp for oss. Til noen av sine disipler sa Jesus: «Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som ber ham!» (Luk. 11: 13) Jehova kan gi oss hjelp som vil oppveie en hvilken som helst mangel vi måtte ha. — Mark. 13: 11.
4 Bibelen viser tydelig at engler har overoppsyn med det innsamlingsarbeid som pågår verden over i vår tid. Jesus sa: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han . . . skille dem [menneskene] fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra geitene.» (Matt. 25: 31, 32) I den senere tid har vi hørt og lest mange opplevelser om forkynnere som har fortalt at «de bare hadde tenkt å ta ett hus til», og der har de så truffet noen som bare ventet på å få besøk av Jehovas vitner. Vi har også hørt om forkynnere som har gått tilbake gang på gang i et forsøk på å treffe noen som de har snakket med tidligere, eller som ikke har vært hjemme, og så har de truffet noen som bare har sittet og ventet på å få besøk av Jehovas vitner. Disse forkynnerne har senere sagt at det var som om en engel ledet dem til å foreta det bestemte besøket. Englene kan lede mindre erfarne forkynnere, akkurat som de kan lede mer erfarne forkynnere.
5 Dette er noe også de mer dyktige og erfarne forkynnerne bør huske på. Vi bør alle stole fullt ut på Jehova. En bør ikke tro at det en gjør, blir gjort i egen kraft. I mange tilfelle har det vist seg at forkynnere som en kanskje trodde var mindre effektive, i virkeligheten har oppnådd utmerkede resultater i tjenesten. De oppnår i mange tilfelle større glede enn andre, ettersom de tydelig ser at Gud støtter dem ved sin ånd i det de gjør.
6 En områdetjener forteller at han når han arbeider sammen med forkynnere i felttjenesten, i stedet for bare å stå og vente på at beboeren skal komme og lukke opp, ber en stille bønn på vegne av forkynneren om at Guds ånd må hjelpe ham til å holde fram budskapet på en effektiv måte og også må gjøre beboeren mottagelig for det. Det er en god ting å be om Jehovas ånds veiledning både før, under og etter felttjenesten.
7 En annen områdetjener forteller at forkynnere som helt og fullt setter sin lit til Jehova, oppnår større lykke i tjenesten. Når han på frammøtene til felttjeneste oppmuntrer forkynnerne til å være mer effektive i tjenesten og kommer med forslag for hvordan de kan foreta forbedringer, oppmuntrer han dem derfor også til å vende seg til Jehova og be om at han må velsigne deres anstrengelser. Når forkynnerne har en slik innstilling til tjenesten, takker de Jehova for de resultater de oppnår, og blir ikke nedtrykt eller motløse hvis det er få eller ingen i distriktet som viser interesse.
8 Når både de mindre og de mer erfarne forkynnerne har den rette innstilling, finner de glede i tjenesten. Hvis det av og til hender at du føler at du ikke strekker til, bør du derfor forberede deg så godt du kan, og så ordne dine anliggender slik at du kan ta fullt ut del i felttjenesten. Et godt resultat er ikke noe en oppnår som følge av egne anstrengelser. Det er Gud som gir vekst. — 1 Kor. 3: 6, 7.