Vi presenterer det gode budskap — vær «helt opptatt av å lære»
1 Etter at Apostlenes gjerninger, kapittel 18, har fortalt at apostelen Paulus hadde vært i Korint en tid og laget telt sammen med Akvilas og Priskilla, sies det i vers 5: «Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt opptatt av å lære, idet han vitnet for jødene at Jesus er Messias.» Hadde Paulus god grunn til å være «helt opptatt av å lære»? Ja, han hadde tydeligvis det, for det sies videre i versene 9 og 10: «Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke . . . for jeg har meget folk i denne by.»
2 Har også vi i vår tid grunn til å være helt opptatt av å lære og forkynne? Ja, for Jehova har uten tvil fremdeles «meget folk» i vårt distrikt som må finnes og undervises. Vi bør stadig minne oss selv om at tiden er kort, og at det er nødvendig å ha så stor andel som mulig i forkynnelses- og undervisningsarbeidet.
3 Når en har en hel dag på å utføre et arbeid, er en ofte tilbøyelig til å bruke hele dagen. Det er imidlertid noe helt annet å ha mye å gjøre når en bare har begrenset tid til rådighet. Vi vil da se oss om etter mer effektive måter å utføre arbeidet på og gjøre oss større anstrengelser.
4 For om lag halvannet år siden ble vi gjort kjent med ordningen med et seks måneders bibelstudium. Vi forsto straks at dette var en framgangsmåte som ville vise seg å være meget effektiv og hjelpe oss til å få arbeidet utført i den korte tiden som er igjen.
5 Rapportene viser at forkynnerne avslutter bibelstudier hvor den interesserte ikke gjør særlige framskritt. Det er helt riktig å gjøre det. Det er ikke noen grunn til å bruke tid på dem som tydelig viser at de ikke er interessert i å gjøre noe med det de har lært. Noen forkynnere spør likevel: «Hvordan kan jeg avgjøre om jeg bør avslutte studiet, når det virker som om de er interessert, og de fortsatt er glade for at jeg kommer?» Til det er det å si at vi avslutter studier når det er tydelig at de vi studerer med, ikke har den verdsettelse av sannheten som de burde ha. Det kan være at de er interessert i å fortsette å tilegne seg kunnskap. Men har de verdsettelse av den kunnskap de allerede har tilegnet seg? Hvorvidt de verdsetter Jehova og sannheten, framgår av deres gjerninger.
6 Det blir arrangert tre møter hver uke eller i alt 78 i løpet av seks måneder. Hvis det ikke av helt spesielle grunner er umulig for en person å være til stede på møtene, kan en da si at han har virkelig verdsettelse hvis han ikke har vært til stede på et eneste møte? Eller kan det sies at han har virkelig verdsettelse hvis han ikke på eget initiativ eller på din oppfordring har lest ting i tillegg til det dere studerer sammen? Eller kan det sies at han har virkelig verdsettelse hvis han ikke føler trang til å gjøre noen av sine venner eller slektninger kjent med de gode ting han har lært? Hver enkelt forkynner må selv tenke nøye over dette og så treffe en avgjørelse, men disse spørsmålene vil være til hjelp for ham når han skal treffe avgjørelsen. Det er tydelig at brødrene tar dette alvorlig, for ifølge områdetjenernes rapporter er det mange forkynnere som ikke nøler med å avslutte studier når de finner det nødvendig.
7 Hva er det da som skjer? Jo, den tid som de har satt av til felttjeneste, blir nå brukt i arbeidet fra hus til hus. Jesus sa: «Overalt hvor dere kommer inn i en by eller landsby, finn da ut hvem i den som gjør seg fortjent til det.» (Matt. 10: 11, NW) Det er mange distrikter her i landet som ikke blir gjennomarbeidet så ofte som én gang hvert halvår. Mange av disse distriktene blir dessuten ikke gjennomarbeidet grundig. Vi kan uten tvil gjøre en god del mer for å finne ut hvem som gjør seg fortjent til det.
8 Hva er det som nå ser ut til å være spesielt nødvendig for at vi skal kunne være «helt opptatt av å lære»? Det er uten tvil at en har den rette balanse mellom den tid en benytter i bibelstudiearbeidet, og den tid en benytter i arbeidet fra hus til hus.
9 Det er en rekke måter en kan gå fram på i arbeidet fra hus til hus når en forsøker å starte bibelstudier. Legg merke til hva en seksjonstjener skriver angående det å starte studier ved første gangs besøk: «Hva det å starte bibelstudier angår, har jeg hatt noen meget fine opplevelser når jeg har begynt med å tilby beboeren et bibelstudium. Ettersom jeg for det meste arbeider sammen med brødre, har jeg i mange tilfelle måttet ordne det slik at en søster har foretatt gjenbesøket, og i noen tilfelle har jeg vært i stand til å gå tilbake senere i uken sammen med en søster. Dette har ført til at jeg har oppnådd større glede i tjenesten, ettersom det har bidratt til at tjenesten har fått større betydning for meg.»
10 Forkynnere som er klar over hvilken rolle hus-til-hus-arbeidet spiller i forbindelse med opprettelsen av studier, har vært i stand til å lede flere studier på samme tid, og på den måten unngår de å bli uten noe studium i tilfelle det blir nødvendig for dem å avslutte et av studiene. De holder imidlertid kontakten ved like med dem som de har sluttet å studere med, for å se om de framelsker verdsettelse enten som følge av at studiet har opphørt, eller av andre grunner.
11 I den senere tid er det blitt utført et enestående arbeid. Det har uten tvil vært til behag for Jehova. Men er det mulig for noen av oss å følge Paulus’ eksempel og være enda mer «opptatt av å lære»? Det er det vi ønsker å være, ikke sant?
[Uthevet tekst på side 4]
Tilby de spesielle numrene ved alle anledninger